Det går en engel gjennom rommet

leech-i-hoods-com-an-1842

engelsk: an angel is passing through the room, sudden awkward pause;
tysk: ein Engel geht/fliegt durchs Zimmer

Plutselig diskusjonsstillhet. Om tale er sølv, er taushet gull. Noen ganger føles den likevel som bly. Det ladde fenomenet der en livlig samtale stopper og det blir helt tyst: det kan være pinlig, men ikke nødvendigvis; noen ganger gir det følelse av matt tomhet. Da er det noen kan finne på å si at der gikk det en engel gjennom rommet; det kan virke poetisk, men er vel helst for å løse opp i en anstrengt atmosfære. Les videre «Det går en engel gjennom rommet»

Det går en engel gjennom rommet

Ramaskrik

george-cruikshank-the-universal-songster-1828

engelsk: (public) outcry; tysk: Aufschrei, Protestwelle

Sterke protester, opphisset klaging og høylytt syting betegnes noen ganger (gjerne av den forårsakende eller utenforstående) som ramaskrik.

Rama opptrer flere steder i GT: I Josva 18,25 regnes den opp blant byene som tilfalt Benjamins stamme, i 19,29 og 19,36 beskrives den som en befestet by i Naftalis land på grensen til Asjer. Les videre «Ramaskrik»

Ramaskrik

Sluke kameler

the-attack-on-the-camel-by-the-lion-crow-wolf-and-jackal-folio-fra-kalila-wa-dimna-1700-tallet

engelsk: swallow one’s pride, make unpalatable compromises; tysk: Kröten schlucken

Å gå med på noe man egentlig er imot, særlig om man må gi opp en kjepphest og særlig innen politikken. Alternativt til å sluke, brukes selvfølgelig også å svelge kameler.

Matteus kap. 23 vers 23 og 24 lyder: «(23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Det ene burde gjøres og det andre ikke forsømmes. (24) Blinde veiledere, som siler bort myggen, men sluker kamelen!» Versene sier altså at de prioriterer det enkle av de riktige handlingene og ikke det vanskelige og viktigste. På engelsk brukes strain at gnats and swallow camels typisk om å slå ned på små uregelmessigheter mens de store overtredelsene overses.
Les videre «Sluke kameler»

Sluke kameler

Den som ikke arbeider, skal heller ikke spise

com lat gr dekket bord 1890 John Leech

engelsk: He who does not work, neither shall he eat;
tysk: wer nicht arbeitet, soll auch nicht essen

Dette prinsipp sto nedfelt i den sovjetiske grunnloven fra både 1918 (artikkel 2, kapittel 5 punkt 18), og den fra 1936 (som Stalin fikk knesatt og som gjaldt til 1977), kapittel 1, artikkel 12: «In the U.S.S.R. work is a duty and a matter of honor for every able-bodied citizen, in accordance with the principle: ‘He who does not work, neither shall he eat.’»  (oversettelse til engelsk fra hhv. marxist.org og Bucknell University ved Robert Beard 1996). Lenin hadde da allerede i 1917 formulert parolen i sin bok Staten og revolusjonen: «Det sosialistiske prinsippet ‘den som ikke arbeider, skal heller ikke ete’, er allerede virkeliggjort, det andre sosialistiske prinsippet ‘en lik mengde produkter for en lik mengde arbeid’, er også allerede virkeliggjort. Men dette er ennå ikke kommunisme, og det avskaffer ennå ikke den ‘borgerlige rett’, som for ulike (virkelig ulike) mengder arbeid gir ulike individer samme mengde produkter» (sitert fra marxist.org). Les videre «Den som ikke arbeider, skal heller ikke spise»

Den som ikke arbeider, skal heller ikke spise

Quo vadis?

misca c a hood 1839Quo vadis er latin og betyr hvor går du / hvor er du på vei.

I Johannesevangeliet 13,36 flg. forutsier Jesus at Peter (som egentlig het Simon; Peter er et navn Jesus ga ham: Klippen) skal fornekte ham: «Simon Peter sier til ham: ‘Herre, hvor går du hen?’ Jesus svarte: ‘Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå. Senere skal du følge meg.’ ‘Hvorfor kan jeg ikke følge deg nå?’ sier Peter. ‘Jeg vil gi livet mitt for deg.’ Jesus svarte: ‘Du vil gi livet for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger[’].» I Hieronymus’ Vulgata-oversettelse: «Dicit ei Simon Petrus: Domine, quo vadis?» Jesus får selvfølgelig rett. Les videre «Quo vadis?»

Quo vadis?

Yt etter evne, få etter behov

Blind to his own interest hood c a 1833

engelsk: From each according to his ability, to each according to his needs;
tysk: Jeder nach seinen Fähigkeiten, jedem nach seinen Bedürfnissen

I nyttårstalen 1. januar 2013 sa tidligere statsminister Jens Stoltenberg: «Et inkluderende, likestilt og trygt Norge. Et samfunn av fem millioner individer – vevd sammen til en nasjon av tillit til hverandre. Kontrakten er enkel. Alle må yte etter evne, og alle skal få etter behov. Frihet og trygghet – skapt av fellesskapet – det er magien i landet vårt.» Stoltenberg definerer det altså som en samfunnskontrakt, selv om noen vil mene at dette er en anelse kontroversielt. Uttrykket er et av arbeiderbevegelsens slagord som går langt tilbake i tid, og attribueres gjerne til forskjellige av dens tidlige forkjempere, og svært ofte til Karl Marx. Les videre «Yt etter evne, få etter behov»

Yt etter evne, få etter behov

Hjertet utenpå skjorten

com an 1838 hood clubs lead

engelsk: wear one’s heart on one’s sleeve; tysk: das Herz auf der Zunge tragen

Dette fine uttrykket beskriver gjerne et menneske som gjør eller sier noe med intensjonene åpenbare for enhver. Det er en form for blottstillelse som innebærer ærlighet, iver, sårbarhet og noen vil mene litt naivitet. Les videre «Hjertet utenpå skjorten»

Hjertet utenpå skjorten