Glimre ved sitt fravær

glimre ved sitt fravær

engelsk: conspicuous by one’s absence; tysk: durch Abwesenheit glänzen

Om uteblivelse som blir lagt merke til.

Uttrykket stammer fra Tacitus’ (ca. 56 til ca. 118) Annales som i 3,76 forteller om Junia Tertias begravelse i år 22. Junia, som var datter av Julius Cæsars siste elskerinne, Servilia, hadde vært gift med Gaius Cassius og var søsteren til Brutus – begge direkte involvert i drapet på Cæsar. Hun døde likevel rik på både penger og innflytelse da hun var rundt 82 år. I Junias testament ble store verdier delt ut til de mektige familiene, men keiser Tiberius var ikke nevnt (noe som var en ren fornærmelse). Tacitus var gjennomgående lite positiv til Tiberius, men gir ham noe honnør i anledningen selv om det også er grenser for hva keiseren kunne tillate. Her oversatt til engelsk av Church og Brodribb (1942): «Tiberius took the omission graciously, and did not forbid a panegyric before the Rostra with the other customary funeral honours. The busts of twenty most illustrious families were borne in the procession, with the names of Manlius, Quinctius, and others of equal rank. But Cassius and Brutus outshone them all, from the very fact that their likenesses were not to be seen [uthevet her, sed praefulgebant Cassius atque Brutus eo ipso quod effigies eorum non visebantur].» Det er ikke gull alt som glimrer, hverken fravær eller språklige gullkorn, og Tacitus tilhører det som gjerne omtales som den latinske litteraturens sølvalder.

Marie-Joseph Chénier (d. 1811) grep fatt i denne fortellingen i sitt drama Tibère (publisert posthumt i 1818), der det sies i slutten av scene 1 i første akt: «Brutus et Cassius brillaient par leur absence.» Fra dette har det blitt en talemåte på flere språk. I 1879 var det inkludert i E. Maus Dansk Ordsprogs-Skat (nr. 972). Muligvis som en variasjon over frasen har man også kunnet utmerke seg ved sitt fravær, som i Aftenposten 12. september 1860: «Ved Keiser Frants Josefs Fødselsdagsfest udmærkede Venetianerne sig ved sin Fraværelse fra Kirkerne og hos Myndighederne.»

I den historiske Ordbok over det danske sprog (ODS, 1700–1950) er frasen beskrevet som å gjøre seg fordelaktig erindret fordi man er fraværende, men selv om de har ett eksempel, er det ellers kun sarkastisk bruk å se. Slik i den svenske vinneren av Nobels fredspris i 1908, K.P. Arnoldsons Lov – ikke krig mellem folkene (1890, s. 139): «Efter at endnu en fremragende stor-aand havde ytret sig i samme almenkjendte toneart, hvori begrundelsen glimrer ved sit fravær og de tomme tankerum fyldes med haan og ringeagtende tale om ‘fromme tanker’ o. s. v., — sparkede det høje kammer forslaget fra sig med 58 mod 4 stemmer.» Eller i avisen Dunderlandsdølen 4.9.1903: «I de Kirker, hvor Folket gjerne vil glimre med sit Fravær, burde man indføre saadane ‘sceneagtige Ringningsgreier’, saa kanske det vilde være et Trækplaster.» Det må da stadig være aktuelt med slike opplagte trekkplastre for Kirken.

* Illustrasjon: George Cruikshank (1792-1878). Omnibus 1842
Glimre ved sitt fravær

Valgflesk

com an 1839 the chinese breed

engelsk: election promises, buncombe; tysk: Wahlversprechen

Politiske løfter som fremsettes før valg, men som ikke nødvendigvis aktes oppfylt, eller det å lokke med ugjennomførbare forslag kun for å tiltrekke seg velgere. Etter en lang valgkamp sitter man igjen med en følelse av å ha blitt smurt grundig inn med svinefett, så ordet er passende.

Ordtaket «store ord og fedt flæsk sidder ikke fast i halsen» er omtalt i E. Maus Dansk Ordsprogs-Skat fra 1879 (b2, s. 368), og der igjen oppgis det til å være dokumentert i Grubbes store svenske ordspråksamling (1665), men Grubbe nevner ikke noe om flesket, («Stoor ord sitta intet i Halsen fast»). Derimot er det en replikk i Ingemanns Kong Erik og de Fredløse fra 1833 (s. 124). I fortellingen Fra Isle de France og Fra Sorø Amt av Sophus Schandorph står linjen «Ja, spæk du kun dine kramsfugle med løgnens flæsk» (1888) og deretter, omsider, i Laurits Christian Nielsens Mit Land (1898): «Nu lokkes der med Løfter,/nu angles der med Ord,/og Valgflæsket skæres for/ved Vælgerfolkets Bord.» (Prøv å synge etter melodien til No livnar det i lundar!) I Danmark er politikk, løgn og flæsk så innarbeidet at flesk med persillesaus er tradisjonsmat på valgdager, og avisene er fulle av oppskrifter i dagene forut. Valgflæsk skal aller først ha stått på trykk i tidsskriftet Dania (ca. 1895), der vi også kan finne begrepet valgkamel, som er et valgløfte for tykt til at velgerne kan antas å ville sluke det (ODS). Fra 1914 er det oppført i Dansk Ordbog for Folket (definisjon: «store Ord, tomme Løfter, som en Folkeforfører, der vil ‘fiske’ Stemmer, foregøgler Vælgerne»).

I Norge dukker det opp på trykk i Stortingsforhandlingene 16. juli 1912 (s. 2799), der Magnus Nilssen sier fra talerstolen: «Hvis statsminister Bratlie hadde staat som repræsentant her i salen og skulde karakterisert en lignende uttalelse fra en regjeringschef av et andet politisk parti, saa tviler jeg ikke om, at han vilde brukt temmelig sterke uttryk og muligens sagt: dette er valgflesk.» Bratlie hadde lovet «vælgerne i Mellem-Romerikes valgkreds en jernbane hvis de greide at faa gjenvalgt en høiremand fra kredsen», og man kan også lese noen dager senere i Vestfold Arbeiderblad, beskrivelsen av dette som «det tydeligste politiske bondefangeri som endnu er vaaget utvist i vor politiske historie», og det karakteriseres likeså som «valgflæsk».

I avisen Folkeviljen 24.9.1918 får man inntrykk av at intet er endret på 100 år: «Valgkampen er aapnet og frieriet til vælgerne begyndt. De opstilte kandidater iklær sig sine peneste klær og smisker og tisker for vælgerne. […] Gunnar Knudsen og hele hans stab av aandelig trangsynte Dovregubber løftes mot skyerne av politiske halvtullinger som kalder sig venstremænd. Spørsmålet blir om vælgerne sluker valgflesket raat.» Det er vel fortsatt spørsmålet.

I USA har de uttrykket pork barrel, med en beslektet betydning, dokumentert fra 1907. Selv om det da dreier seg om den nasjonale pengekisten anvendt til lokal, nær bestikkelsesaktig, utdeling for å vinne stemmer, kan det vel hende USA importerte noen tønner griseflesk til politisk velgerfiske fra Danmark.

Trøsten for svineriet må være at sjelden er kalorier så lett å kvitte seg med som de kommer av valgflesk, og ingen blir feit av en ekstra porsjon.

* Illustrasjon: Thomas Hood fra The Comic Annual 1839

Valgflesk