En hestehandel

john leech rob s Surtees mr. sponge's sporting tour2

engelsk: Horse trade; tysk: Kuhhandel.

Avtaler, kompromisser og harde forhandlinger; oftest politisk kjøpslåing der en gjerne bytter moralske standpunkter for symbol- og hjertesaker. Kanskje påvirket av det tyske Kuhhandel brukes i Danmark studehandel (som gjenfinnes med noen få eksempler i norske aviser, mens hestehandel finnes av og til på dansk). Ammer (2013) oppgir horse trade som uttrykk på engelsk dokumentert fra 1820, men det er uspesifisert om det gjelder allment billedlig eller den politiske betydningen. Det synes ikke utbredt på engelsk før på 1900-tallet.

Handel med hester krevde i sin tid egne evner, da det er vanskelig å vurdere dyrets verdi samt at det var relativt sett store summer som skulle forhandles om. Antageligvis hadde mange i yrkesgruppen en særegen omgangform. Mathias Skeibrok, Sandfærdige Skrøner og sligt noget fra 1891 (s. 46): «Hans Ansigt, der udtrykte Hestehandlerbegavelse og Humor i hver Fold», antyder vel noe slikt. På 1700-tallet måtte man ha et eget pass for å være en omreisende hestehandler, og en artikkel i avisen Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger fra 26.2.1802 gir en detaljert beskrivelse av hvordan tilreisende bønder ble skjenket og rundlurt av profesjonelle hestehandlerbander (se særlig opp for de svenske!) på markedene rundt om i landet. Eilert Sundts Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge (1844, s. 18 og 219) forteller også om bedrageri i handelen, og avisene har flerfoldige fortellinger om snyteri og rettssaker i forbindelse med salg av hester.  Analogien i vår tid kommer klart frem hos Oddvar Røst, Torsdag før pinse (1963, s. 46): «Alt det fanteriet som før i tiden var forbundet med hestehandleriet synes å være gått over på bruktbilhandelen». Det var altså neppe en omsetning med godt rennomé som lå til grunn for ideen om at bytte av tjenester og prinsipper i politikken kunne beskrives som hestehandler.

Begrepet ser ut til å ha vokst frem gradvis som et bilde på noe ganske nedrig. Eksempelvis i Den Norske Rigstidende 25.3.1848: «Kirkernes Indtægter ere oprindeligen bestemte til at sikre tilstrækkelig store Kirker, men Kirkeeierne ansaae, om man skal bruge Udtrykket, det Hele næsten som en Hæstehandel». Tilsvarende i Drammens Tidende 1.4.1851: «Man sparer paa Skillingen og lader Daleren gaa, naar man prutter om en Statsraadsgage, som en Hestehandel», og i Ot.prp. nr. 21 (1896) s. 16, om prestenes inntektsgrunnlag: «ved Brudevielse pruttes der som ved en Hestehandel» (Stortingsforhandlinger 1896 Vol. 45 Nr. 3b). Odelstingspresident Adolf Bredo Stabell skrev 1.2.1853 i sin egen avis, Morgenbladet (han var både medeier og medarbeider), om salg av Gamle Aker kirke til Christiania, (Stabell var også Akers ordfører): «Man bebreide mig dette som et Høkeri og meente at jeg vilde drive en Hestehandel og have at Bygden skulde tjene paa Handelen». Det kan jo være det var alle hestene Stabell red på som var problemet. Utgangspunktet er altså pruting og kraftig kjøpslåing innenfor et noe uryddig gebet. Hester behøver ikke være involvert i handelen lenger, og helst ikke penger heller.

Benevnelsen ser ut til å være i bruk fullstendig som i dag i Stavanger Aftenblad 23.7.1898: «Men selv om bladene vilde blæse i krigs-basunen, – særlig da hundedagene stunder til, – saa er det ikke synderlig fare. Det vil alt opløse sig i en hestehandel af den høiere diplomatiske art». Tromsø Amtstidende skriver syrlig 18.12.1899: «Det er muligt at Englands krig med boerne har sin indflydelse paa hestepriserne sydpaa; men hvilke fordele den politiske hestehandel paa Karlsø kan bringe vor landsdel ved sit arbeide for Ruslands frie handel hernord, er mindre begribeligt».

Bevingede ord hevder opphavet er fra Otto von Bismarck. I en tale i Riksdagen 3.12.1850 bruker han riktig nok analogien mellom diplomatiske forhandlinger og å ikke avsløre sine maksimums- og minimumspriser i en handel om hester: «Jeder, der einmal einen Pferdehandel gemacht hat, wird sich während desselben hüten, einem Dritten und vielleicht einem sehr geschwätzigen Dritten, mitzutheilen, welches Maximum des Preises er nicht überschreiten, oder unter welches Minimum er nicht gehen wolle, den sein Minimum des Anderen sein; ich glaube, dieser Vergleich macht die Sache ganz anschaulich», men det ble altså ikke noe stående uttrykk på tysk av den grunn, før de fikk kuhandelen på slutten av århundret (Ladendorf 1905).

Under politiske hestehandler begynner den særegne øvelsen med kamelsluking, som få er så gode til som våre folkevalgte. I en sak i Dagbladet 28.10.2013 om fastlegers rett til å reservere seg mot å henvise kvinner som ønsker abort, illustreres dette når SVs Audun Lysbakken sier: «Jeg reagerer veldig sterkt på at Bent Høie framstiller dette som noe annet enn det han var imot i fjor. Det er mye ærligere å innrømme at han har slukt en kamel. / Lysbakken mener at dette er en prinsippsak. – Den passer derfor dårlig som en del av en hestehandel Høyre har inngått med KrF». Det er nok dessverre akkurat prinsippsakene som ligger på bordet når hesten skal selges og kamelen slaktes.

* Illustrasjon: John Leech, Robert S. Surtees Mr. Sponge’s Sporting Tour (1853)

.

Advertisements
En hestehandel

Uten en tråd

1820-venus-bathing-rowlandson

engelsk: not have a stitch on; tysk: splitterfasernackt

Naken. En tråd er vel det minste element i et klesplagg, så hvis man ikke engang har på seg en tråd, er man så naken man kan være. Samtidig er det jo en hyperbol, og kanskje en eufemisme, om nakenhet skulle trenge det. Eilert Sundt er så vidt jeg kan finne den første til å bruke frasen i sin Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge (1850, s. 139): «under et Slagsmaal mellom to mandstærke Fantefølger, har man fortalt mig, saaes to Kvinder med forbittret Hidsighed at rives og slides, indtil de begge stode der ligeoverfor hinanden – uden en Traad paa deres brune Kroppe». H.C. Andersen skriver i fortellingen Keiserens nye Klæder fra 1837 at bedragerne «klippede i Luften med store Saxe, de syede med Syenaal uden Traad». En slik bekledning ville jo passe godt til uttrykket, og hvem vet om ikke dette er utgangspunktet.

Jens Bjørneboe utga i 1966 den pornografisk romanen Uten en tråd (anonymt, og skamløst markedsført som den første norske erotiske roman). Det ble fort kjent at Bjørneboe var forfatteren, og året etter ble han og forleggeren dømt i byretten for å ha publisert pornografisk materiale. Saken gikk til Høyesterett, som opprettholdt dommen (Rt. 1967 s. 1502), samtidig som det gjorde boken til en stor salgssuksess (den danske utgaven, og etter hvert på en rekke andre språk). I et intervju med E. Berggrav i Magasin for alle nr. 31 1970 (gjengitt i Rem 1987, s. 129) uttaler Bjørneboe: «Jo, boken har faktisk finansiert alt jeg har skrevet siden. Etter at jeg skrev den, kunne jeg bare gi blaffen og skrive hva jeg hadde lyst til.» Visstnok er dommen aldri opphevet (Wikipedia), men håndhevelsen er opplagt ikke prioritert; den har kommet ut i flere utgaver i Norge fra 1988 og senere.

Man har også den klassiske situasjonen, som i Tor Edvin Dahls Paris (2000, s. 65): «Døren inn til mitt eget rom har smelt igjen, jeg glemte nøkkelen igjen der inne, jeg står uten en tråd på kroppen, uten mulighet for å komme inn på mitt eget rom. Vær så snill, Charlotte …».

Uten en tørr tråd (på kroppen) er en annen fast frase, som før var ganske vanlig. Det betyr like frem at man er gjennomvåt. ODS oppgir første forekomst i oversettelsen av Samuel Richardsons Pamela i 1743, og det er et eksempel på oppslaget traad i von Aphelens dansk-tyske ordbok fra 1764. Det brukes av og til fortsatt, som i Patrick Suskinds Parfymen (1986, s. 32): «I flere måneder gikk han uten en tørr tråd på seg av all vannhentingen», men foruten å oftest være en overdrivelse, er det relativt lite å bemerke.

Hvis tråden man er foruten, er rød, altså at noe er uten en rød tråd, betyr det derimot noe helt annet. Se denne.

* Illustrasjon: Thomas Rowlandson, Venus Bathing, 1820

.

Uten en tråd