Fiske i rørt vann

com an 1839 a whipper in j scott

engelsk: to fish in muddy/troubled waters; tysk: im trüben fischen

Å fiske i rørt vann er å utnytte en kaotisk eller uklar situasjon til egen fordel, som regel på en lite aktverdig måte. Eksemplifisert av Kierkegaard i Forførerens Dagbog 1843 (7. april): «man fisker altid bedst i rørt Vande; naar en ung Pige er i Sindsbevægelse, kan man med Held vove meget, som ellers vil mislykkes». Dette er av de mer kontaminerte frasene på norsk; Hegge har i sin språkspalte i Aftenposten behandlet den i hvert fall tre ganger: «Opprørerne rører i spilt vann» (25.6.2006), «røre borti et vann hvor fordommene oser» (28.6.2007) og «[d]et er mange aktører som rører i det vannet som har blitt skapt» (9.1.2013). I en leder 9.4.2015 i VG sto det: «Dessverre finnes det krefter […] som benytter tidens uro til å fiske i opprørt vann», og i et debattinnlegg i 13.2.2010 i Dagbladet: «Men det har ikke akkurat vært lett å holde en konstruktiv dialog med alle aktørene, hvorav noen har ønsket å røre i opprørt vann». Et eksempel til fra Dagbladet 22.8.2013: «Målet med disse beskyldningene er å undergrave ekspertenes arbeid og røre i skittent vann». Opprørt vann er ikke galt, så lenge man vet at poenget ikke er at noe skaper bølger eller storm, men at når man rører i mudderbunnen blir forholdene uoversiktlige og grumsete. Å røre i opprørt vann er bare rør. Tidligere kunne det lyde fiske i mudret vann, som gir et noe klarere bilde, Nye Tidender om lærde Sager, 1734 (via ODS): «saa fiskede [korsridderne] i muddret Vand, og bortsnappede Pomerelien og Dantzig». Vi finner frasen aller først som ordspråk hos Peder Syv (1682/1688): «I oprørt vand er godt at fiske». Strauss (1998, s. 160) gjengir tilsvarende ordtak på minst ni europeiske språk.

I Holbergs Heltehistorier I (1739, s. 557) er uttrykket som i dag: «Disse Tidender vare ikke ubehagelige for Spanierne, som derved finge Leilighed at fiske udi rørt Vand, og under Prætext at undsætte den eene Broder mod den anden, at bringe dem begge under Aaget.» Ordboksoppføring hos von Aphelen i Dictionnaire Royal 1759/1775 som «Fiske i skiden Vand, pêcher en eau trouble». På fransk er uttrykket med i førsteutgaven av Dictionnaire de L’Académie française fra 1694. I England er det i hvert fall dokumentert fra 1568 i Graftons Chronicle of England, s. 235:  «Therefore settle not your selfe to obey their perswasions whiche alwayes desyre your vnquietnesse, whereby they may the better fishe in the water when it is troubled», og på tysk i hvert fall hos Johann Fischart (i vanskelig fraktur) fra 1588: «Ja, damit sie dest besser im trüben fischen mögen, jnen wol ga?zur auffruhr und aufflehnung wider sich selber vrsach geben». På tysk har talemåten i nyere tid også fått betydningen å bevege seg i ukjent terreng. Gustav II Adolf skal ifølge SAOB ha brukt det i 1620, og det er med i ordspråkssamlingen til Grubbe fra 1665, s. 270: «Gott fiskia i vprört Watn. i.e. Bruka sitt bästa medh annars skahda». Grubbe forsyner oss også med en latinsk oversettelse, piscari in turbido, men det gir ikke treff ved søk i de klassiske latinske tekstene.

Både Duden 7 (2015) og Rogers Dictionary of Cliches (1985) tilbakefører klisjeen til en gammel fiskemetode, Duden spesifiserer ålefiske. Antageligvis har dette sin bakgrunn i uttrykkets faktiske opprinnelse, Ridderne (Hippeis/Ιππής) av Aristofanes fra 424 fvt. (avsn. 865): «Ha! Just like one of those fishermen who catch eels: While the waters are all calm and still they catch nothing, so they stir the waters, make them all dirty and muddy and up come the eels! And that’s how you get to make your catch, as well. You stir the city, make it all dirty and muddy and then you grab the conspirators» (norsk/dansk oversettelse av skuespillet, sist fra 1919, er ikke digitalt tilgjengelig). Her passer det å nevne at det tapte skuespillet Le Maschere av Niccolò Machiavelli fra 1504 skal ha vært basert på Skyene og andre av Aristofanes’ satirer (Hall og Wrigley: Aristophanes in Performance 2007, s. 312).

Aristofanes’ skuespill ble antageligvis ikke oppført etter ca. 300 fvt., og selv om arbeidene ble noe studert av skolerte romere ble de ikke oversatt før gjenoppdagelsen på 1400-tallet. I 1498 ble ni av stykkene utgitt på gresk. Først i 1538 ble Ridderne oversatt av Andreas Divus til latin. Divus’ oversettelser av alle de 11 bevarte komediene ble trykket i mange opplag og spredte seg raskt gjennom Europa, og særlig i England ble de tidlig oppført og omfavnet (Hall og Wrigley s. 9). I vår sammenheng er det nok enda viktigere at Erasmus må ha satt stor pris på Aristofanes. I Adagia (1500, se nr. 2579) skal hundrevis av talemåter stamme fra ham. Et uttrykk her er Anguillas captare, å fange ål, med en beskrivelse av dette tekststedet fra Ridderne og en utdypning av talemåten (se Collected Works of Erasmus 2005 for engelsk oversettelse).

* Illustrasjon av J. Scott, The Comic Annual 1839
Fiske i rørt vann

Falle mellom to stoler

Pieter Bruegel the Elder - The Dutch Proverbs  detalj - Google Art Project.jpg. Licensed under Public Domain via Commons - httpscommons.wikimedia.orgw

engelsk: between two stools one falls to the ground; tysk: zwischen Stuhl und bank fallen

Ikke passe for to (noen ganger flere) alternativer, plassere seg i en uheldig, uavklart eller vanskelig situasjon ved ikke å velge ett av to mulige standpunkter og lignende.

I Danmark hender det ofte at man, noe mer dannet, sætter seg mellom to stoler, uten at resultatet blir noe annet av det, slik også i norske aviser før i tiden, som Den Constitutionelle 4.7.1838 i en sak om de politiske partier i Hannover: «Det ottende Partie opgiver Statsgrundloven, forat gjenvinde ældre Rettigheder; til det hører fornemmeligen Frieserne og Hadlerne; de ville ei tilstaae for sig selv, at det, der eengang er borte, ei kan gives igjen, og at en Retstilstand, overensstemmende med Statsgrundloven, er bedre end een med den nye Forfatnings Præcedentier; dette Partie sætte sig ned mellem to Stole, det snapper efter Skyggen i Vandet.»

Men eldste belegg for ordspråket er fra Peder Laale, som levde på 1300-tallet. Der er det rumpa som faller, her fra en søkbar gjengivelse av Laales ordspråk (Ghemen 1506): «Jnter scamna duo labitur anus humo. Mellom thwo sthoolæ faller artz paa iordhe.» Laales prosjekt var ikke primært å samle uttrykk, men antagelig å lage en lærebok i latin. Dermed har alle ordspråkene oversettelser, uten at man nødvendigvis vet om det latinske er det opprinnelige eller han selv har oversatt det danske til latin.

Dette uttrykket finnes utvilsomt på en lang rekke europeiske språk (se Strauss 2013 s. 167) og er et av de klassiske, inkludert i maleriet Nederlandse Spreekwoorden fra 1559. På fransk blir det tombent entre deux chaises, mens de i Spania hverken har brød eller kake: sin pan y sin torta. Nyerup 1828 gjengir blant andre kilder også en persisk variant som skal innebære det samme: Han forlot en venn og han fikk ingen ny.

I Moths ordbog fra ca. 1700 er det skamler som gjelder (på oppslaget Àrs): «Mellem to skamler falder àrs i aske». Han vil ikke være dårligere enn Laale og slenger på «In cineres anus cadit inter binâ scabella», og E. Mau (Dansk Ordsprogs-Skat 1879b nr. 8088) utdyper for oss om dette at «den som vil holde med begge parter, farer gjærne ilde.» Tyskerne har hverken den ene eller den andre varianten og lar uttrykket falle mellom benk og stol (zwischen Stuhl und bank).

Et eksempel på en kreativ anvendelse av klisjeen finnes i novellen Ved den døde sjø av Paul Heyse (oversatt av Th. Blakstad 1888, s. 78): «Ikke at være til kan ogsaa have sine skyggesider. Men ikke at kunne leve og heller ikke dø, at dingle saadan ynkelig mellem to stoler — nok! Hvad kan vel De for, at det liv, som De har reddet, ikke mere var møien værd?»

Jeg tar også med en variant fra H. Eitrem, Samarbeide mellem landsmaal og riksmaal? (1908, s. 5) som ikke innebærer noe fall, og dermed blir ganske udramatisk: «Forklaringen er den, at Garborg hverken har vundet den ene eller den anden ved sit kompromisforslag: han har naivt placert sig mellem to stoler, og udfaldet er ikke overraskende – uden for ham selv!»

Hvorfor akkurat stoler og benker ol. representerer alternativer man kan havne mellom, er noe uklart. Kanskje er man bare fullstendig satt først idet man faktisk sitter.

* Illustrasjon: utsnitt av Nederlandse Spreekwoorden, av Pieter Brueghel d.e., 1559

Redigert 29.8.2017.

Falle mellom to stoler

Tomme tønner ramler mest

på hodet i tønne 1844

engelsk: empty vessels make the most sound; tysk Leere Fässer klingen hohl

Albert Thura skrev, noe sørgmodig, i 1730:

Betænkning over en stor Nødd,
som der var slet intet i:
Store Nødder, Ingen Kjerne
Tomme Tønder, höyest klang
Lange Slyngler, liden Hjerne
Gaar det saa ej mangen gang. Les videre “Tomme tønner ramler mest”

Tomme tønner ramler mest