Itte no knussel

Mummers,_by_Robert_Seymour,_1836

engelsk: all in, no skimping; tysk: nicht zu knausern

Ordet knussel betyr gjerrighet, knipen. I Stor norsk Ordbok (Guttu) står det at det er «avledet av knuse i eldre betydning ‘knuge, gni’; ‘klemme på myntene’».

Barbra Rings novelle «Itte no knussel» ble først trykket i Magne’s Julenummer (barnebladet til IOGT) for julen 1908, og utgitt i samlingen Fnugg i 1909. Ring forteller om den rike og barnløse landhandlersken Marte Svennerud, som «holdt bygdens tøiler i sin haand». «Kunde folk betale, inddrev Marte Svennerud ubarmhjertig like til sidste øre. Kunde de ikke betale, slog hun en strek over hele Regnskabet. ‘Itte no knussel’, sa Marte Svennerud.» Da lærer Hansen dør og etterlater en fattig enke med syv barn, betaler Svennerud begravelsen med disse ordene på en lapp: «Je bitaler itte no knussel» (presten setter et velsignet komma etter bitaler). Og da enken lille julaften sklir i kjellertrappen og omkommer, må de syv barna fordeles på bygda. Mens saken diskuteres samme kveld, sitter ungeflokken på kjøkkenet og spiller kort om hvem av dem som skal vinne å komme til Svennerud. Da Marte hører at hun er førstepremien, ender det som en god julefortelling skal: «Je tar alle sju. Itte no knussel». Ring var en svært produktiv forfatter, men denne frasen er nok langt på vei det som har lengst holdbarhet av produksjonen.

Første bruk urelatert til Barbra Ring er i en omtale av forfatteren Hans Aanrud (kjent for Sidsel Sidsærk) i anledning hans 50-årsdag i Social-Demokraten 3.9.1913 s. 2: «Det er ikke noe knussel med Aanruds vorherre – kanske han dog er litt urimelig vrien med teologerne!» Det er nok en hentydning til Aanruds komedie Hanen (1906), som ifølge SNL har en «lun og vittig brodd mot teologene». Så finner man uttrykket i Drammens Tidende 19.1.1914, der en umorsom vits gjengis under overskriften Ikke no’ knussel: «– Papa, naar vi kommer til Dresden, maa vi gaa paa galeriet! / – Paa galeriet? Nei, barnet mit, vi har da gudskelov raad til at gaa i parket!»

Uttrykket har fra ganske tidlig eksistert med forskjellige skrivemåter: «ikke noget knussel idag, det er bymanden som betaler» (Gabriel Scott: Kilden, 1918, s. 64); Hulda Garborg bruker en bokmålsvariant i sin novelle «Midtvintersblot» (Mens dansen går, 1920, s. 7): «Men der ‘sat et fan’s hue paa’n’, og det var ikke noe knussel medn paa noe vis». Ronald Bye, Arbeiderpartiets tidligere partisekretær, har også skrevet spenningsbøker. Her fra Spillet (1995, s. 101): «Sigarene var rådyre, men Terry kjøpte fem – ikke noe knussel. Han kunne jo gi dem til Mikkel til jul.»

Det er verd å påpeke at uttrykket finnes tilsvarende på svensk, på trykk fra 1882 i en oversettelse av Max Adeler [G.H. Clark]: Småstadssqvaller (s. 167): «Tacka vill jag när d’ä’ bra blandadt och inget knussel.» Et annet eksempel er Astrid Lindgrens billedbok Inget knussel, sa Emil i Lönneberga fra 1986, som på norsk er oversatt til Ikkeno’ knussel, sa Emil fra Lønneberget (og brukt i andre Emil-fortellinger, ofte i formen ittno knussel).

Om man sier itte, ikke, no, noe, ikkeno eller ittno, og om det er norsk eller svensk, blir uansett knuslete å henge seg opp i.

* Illustrasjon: Mummers, Robert Seymour, 1836

.

 

 

Reklamer
Itte no knussel

Barke sammen / brake sammen / brake løs

A ‘Fair Fight.’ Samuel Lover, from “The Neighbourhood of Dublin,” by John Joyce.

engelsk: to clash; tysk: zusammenstoßen

Fyke på hverandre og slåss, eventuelt bare kraftig krangling eller heftig debatt. Noen ganger barke i hop.

Uttrykket er mye brukt om sportsbegivenheter: «Zlatan Ibrahimovic og Per Ciljan Skjelbred kan barke sammen i VM-play-off», lød det optimistisk fra NTB via BT 17. oktober 2015 (det skjedde selvfølgelig ikke), og når politikere krangler: «Fullt kaos i Bergen: Se byrådslederkandidatene barke sammen», vgtv, 5. september 2015.

«Hva det kommer av, er ukjent, sier ordboken. Siden vi ikke bruker ordet barke i andre sammenhenger, og fordi diskusjoner noen ganger kan bli litt bråkete av seg, er det fort gjort å begå feil med både dunder og brak her», skriver Hegge i Aftenposten (2006). Bokmålsordboka skriver riktig nok at ordet er av uvisst opphav, men forklarer det med bære, fare, sette. Norsk ordbok (Guttu) derimot gir et forslag: «muligens avl. av dial. barke, norr. barki strupe; i så fall ‘fare i strupen på’».

Brake sammen regnes i alle språkspalter (Hegge 2006, Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ordvakta), UiO 2012, Korrekturavdelingen udatert, NTB/R. Wikstøl i PRprat 2015) som feil eller en ny bruk, muligvis en kontaminasjon med brake løs.

Frasen med barke er likevel ikke særlig gammel i Norge hvis vi skal dømme etter eldste treff i Nasjonalbiblioteket, Haugesunds Avis 1.6.1933: «og det hender det barker sammen til en ordstrid som under alle omstendigheter har sportslig interesse», så i C. Borch-Jenssens minner fra Larvik, Ekko fra min barndomsby (først utgitt i 1935, her fra 2. utg. 1944): «Det var heller ikke noget særsyn i de dager å se berusede guttær eller voksne mennær barke sammen på åpen gate. Nu er det en sjeldenhet.»

Frasen er ikke av fullstendig uvisst opphav heller, den er nok bare fra Sverige. I Svenska Akademiens ordbok (SAOB) på nett (oppslag barka) er Komma barkandes kildebelagt i en tysk-svensk ordbok fra 1749 og fra 1783 siteres «Jag höggen ve öra / Och därmä så barka vi hop te att slåss» (C.I. Hallman: Tilfälle gör tiufven, en vaudeville med melodier av forfatterens venn, Bellman). Den svenske ordboken skriver at sannsynligvis er ordet blitt en billedlig anvendelse av å barke, altså å fjerne bark fra trestammer: «Möjl. är utgångspunkten för denna utveckling att söka i de två likaljudande sv. verben LÖPA, af hvilka det ena betyder springa, det andra lossna (om bark) o. afskala».

Å brake sammen, derimot, har en lengre historie i norsk litteratur. Den finner jeg først hos Hamsun i Redaktør Lynge (1893, s. 233): «Lad det bare brage sammen med den Tiltro, han slog om i en anden Gade.» Andre eksempler er Gabriel Scott, Broder Lystig (1909, s. 125): «… jeg øver i feber, og hører applausen brake sammen som en veldig orkan over mit hode!», J. Kessel, Flyverne (1928, s. 155): «Han hadde sloppet styringen og ventet bare på at de skulde brake sammen». Metaforene er kanskje ikke helt den samme, men jeg synes de er overlappende og den ene er mer en støyende kollisjon der den andre dreier seg om å fly på og flå hverandre, men i mye av dagens bruk er begge gyldige.

Å brake løs, at noe voldsomt setter i gang, gjerne med støy og fynd og klem, finner vi for øvrig først i nb.no hos D. Habel, Øiebliksfotografier (1883, s. 144): «Det var Salmen fra Lützen, Hr. Daae istemte, da han drog ned af Talerstolen og mente, at nu skulde det for Alvor brage løs.» Hulda Garborg bruker det i Et frit Forhold (1893, s. 33): «Det skulde vel aldrig brake løs med den femte derude i Dag?»

I det samme oppslaget (barka) i svenske SAOB kan vi også lese: «barka lŏst (l. lös), börja på allvar, bryta ut», kildebelagt fra 1860, og da kan man jo lure på om kontaminasjonsteorien egentlig kan holde: Hvilken bark har farget hvilket uttrykk (hvis noe)?

Jf. ellers uttrykket å være hardbarket.

* Tegning av Samuel Lover (1797–1868): A ‘Fair Fight’

.

Redigert 25.7.2017: Endret eldste treff av barker sammen til Haugesunds Avis 1933.

 

 

Barke sammen / brake sammen / brake løs