Ad acta

Latin for til sakene.

Uttrykket brukes gjerne i sammenhengen legge noe ad acta, altså å legge noe til filen, men egentlig i betydningen i skuffen, til side, arkivere, henlegge.

Eksempelvis ser man i Robert Musils Mannen uten egenskaper (1930, norsk oversettelse 2000, s. 199): «men vi må dessverre legge alle slike individuelle forslag ad acta, ellers kommer vi aldri til målet». Videre Gordon Hølmebakks forord i Agnar Mykle Mannen fra Atlantis (Brev og annen prosa bind 1, 1997, s. 9): «Det ville være en uoverkommelig oppgave å etablere en fortegnelse over hvilke av disse brevene som faktisk ble sendt, men meget taler for at de fleste ble lagt ad acta etter nedskrivningen». Les videre «Ad acta»

Ad acta