Dette kan være en ren observasjon av albueformen hos enkelte mennesker, der det å få en slik i siden er ekstra merkbart. Slik er det i H.C. Andersens reisebeskrivelse I Sverrig (1851, s. 92): «Han slog med sine spidse Albuer til Kameraten». Å bruke albuen for å få noens oppmerksomhet uten å bruke lyd er antageligvis så gammelt som mennesket. Les videre «Spisse albuer»