Gå i hundene

engelsk: go to the dogs; tysk: auf den Hund kommen, vor die Hunde gehen

Det finnes et utall av forklaringer på dette uttrykket, men det behøver strengt tatt ikke være så komplisert. Den generelt nedrige vurderingen av hunden, som jo ofte kommer til uttrykk i skjellsord og sammenligninger (hundeliv, bikkjekaldt), kan i seg selv forsvare at noe som går nedenom og hjem, går i hundene. Altså når ting går riktig dårlig, når planer feiler eller liv ødelegges, går det i hundene.  Les videre “Gå i hundene”

Gå i hundene

Alle gode ting er tre

to friere Robert cruikshank the universal songster 1828

engelsk: third time lucky (every perfect thing is threefold); tysk: aller guten Dinge sind drei

En klisjé for at noe forekommende tre ganger eller ved den tredje anledning innebærer hell. Brukes gjerne før et tredje forsøk, så etterfulgt av på det fjerde skal det skje! og til slutt på det femte gjelder det! før man gir opp. Tallet tre er blant de mest brukte verdier i overtroens tallmagi, jf. folkeeventyrene, den hellige treenighet, trikotomien i filosofien, buddhismens tre juveler, skilsmisseformen talaq, tre ganger hurra!, osv. Les videre “Alle gode ting er tre”

Alle gode ting er tre

Balsam for sjelen

w-h-brooke-the-humorist-harrison-1832-cuddalore-kosemose

engelsk: balm for the soul, heart-balm; tysk: Balsam für die Seele

Noe følelsesmessig godt. Lindring for sjelen. Jeg vet ikke om det er allment, men jeg forbinder uttrykket med lettelse og ro. Nansen skriver i Fram over Polhavet (1897, s. 78): «Kvelden var vidunderlig. Rødmen efter den svundne dag i nord, månen stor og rund oppe over fjeldene bag os. Foran Alden og Kinn som eventyrlande op af sjøen. Så træt jeg var, kunde jeg ikke gå til køis, måtte suge al denne skjønhed i mig i lange svalende drag. Det lægger sig som balsam på sjelen efter alt strævet og alle rivninger mod fremmede mennesker.» Goebbels dagboknotat fra 15.02.1933 (utgitt på norsk i 1944, på s. 250) viser at også nazister kan sette pris på balsam: «No har vi også et nytt våpen mot pressen, og no fyrer vi løs med forbud så det er en fryd. ‘Vorwärts’ og ‘8 Uhr-Abendblatt’, alle de jødiske avisene som har gjort oss så meget vondt og plaget oss slik, de forsvinner med ett slag fra gatebildet i Berlin. Det beroliger og virker som balsam for sjelen.» Naturopplevelser eller å knuse jødene og pressefriheten kan altså, etter din legning, gi sjelefred.

Ordet balsam er fra gresk bálsamon, og selv om det i dag forbindes med noe man tar i håret for glans, mykhet og muligvis revitalisering, var det egentlig saft av harpiks og eterisk olje fra primært commiphora gileadensisBalsam opptrer i flere antikke kilder, som Det gamle testamente, der det synes mest å være en medisinsk plante og en handelsvare fra området rundt Gilead-fjellene. Billedlig brukt (tror jeg) er det særlig et par ganger i Jeremia (her fra 8,22): «Finnes det ikke balsam i Gilead? / Er det ingen lege der? / Hvorfor blir ikke folket, min datter, helbredet?». Det er opplagt også velduftende, slik ser vi det i oversettelsen av H. Müllers Aandeligt Tack-Altare publisert i 1683 (s. 585), der også nesen skal få sitt: «Der skal GUd være alting i alle, det deyligste Billede for Øyene, den lifligste Music for [Ørene] den sødeste Hunning for Tungen, den kraftigste Balsam for Næsen, den kostligste Skat for Hænderne, den allersaligste Fornøyelse for Hiertet.» For akkurat sjelen er det i det eldste jeg kan dokumentere fra Norge snakk om bønn, i K.O. Knutzens Læsebog for Almueskolernes mellemste Klasse (1839, s. 74): «Ligesaa er Bønnen ikke Blot det af Gud forordnede Middel til at erholde de aandelige Goder, men den er ogsaa en Balsam for vor Sjel».

Balsam ligger til grunn for ordet balsamering, selv om det bare var én av mange ingredienser for eksempel egypterne benyttet for å bevare kroppene til sine døde, og det er påvist flere sorter oljer og harpikser kalt balsam til denne anvendelse (Pettigrew, A History of Egyptian Mummies 1834 s. 80). Også balsamicoeddik har lånt navn fra balsamen, men i italiensk ment som generisk betegnelse for noe helende, om enn eddik for sjelen kanskje ikke lyder like lindrende.

For Nansen og nordmenn flest er det helst naturopplevelser i snøøde som gir det beste utgangspunktet, så dermed er det naturlig å lese i Erling Kagges Alene til Sydpolen (1993, s. 58): «Sitter og koser meg med kakao og en ekstra sjokoladepose. Den er som balsam for sjelen.»

Illustrasjon: W.H. Brooke, fra Harrisons The Humorist, 1832
Balsam for sjelen

År på baken / år på nakken

bred som en låvedør hood c a 1833

engelsk: years behind sb., years of experience; tysk: jahr zurucklegen; -jährige Erfahrungen

Alder og erfaring kan omtales som år på baken, som var det årringer, kilo eller sittesår som samlet seg bare der. Kan hende er det et spill på å ha noe bak seg som er utgangspunktet, men det blir spekulasjoner.

Eldste funn i Nasjonalbiblioteket er i H. Müllers Aandelige Spare-Timer 1667 (s. 146): «Naturen kiender et Middel imellem Til- oc Aff-tagelse. Et Barn paa 12. Aar tager til udi Krafter, een Mand paa 70. Aar tager aff: hvo der har 40. eller 50. Aar paa Bagen, tager hvercken aff eller til.» Det er hyggelig sagt, men ikke helt slik det føles. Uttrykket er langt eldre, og kan gjenfinnes i den islandske Kjalnesinga saga fra ca. 1300: «Eg hefi enn ekki marga vetur á baki», som blir noe sånt som jeg har ennå ikke mange vintre på baken. Geir T. Zoëgas gir det norrøn ordbokstatus i A Concise Dictionary of Old Icelandic (1910): «hafa marga vetr á baki». Vi har kanskje lagret år på baken siden vikingtiden eller lenger.

Et annet sted å legge årene er på nakken. År på nakken er nyere, men på ingen måte mer fornuftig. Eldste treff er i oversettelsen av botanikeren N.J. Anderssons reisebrev til Aftonbladet samlet i En Verdensomseiling (1854. s. 327), fra en svensk vitenskapelig ekspedisjon i 1851–1853 der han, overveldet av mengdene guano på en øy utenfor Peru, anfører: «thi naar man seer hen til Kvantiteten af Gjødselen, og betænker, at Jorden ikke har mere end 5854 Aar paa Nakken […] saa synes man næsten at kunne være berettiget til den nysanførte Hypothes, som maaske er ligesaa god som nogen anden». Hypotesen han viser til, er vel unødvendig å utdype. På svensk, dermed, har man ifølge SAOB (på oppslaget samka) eksempel siden 1669, men da som år på halsen (som er svensk for nakke). Vi finner årene på nakken også i oversettelsen av Martin Luthers Udførlige Udlæggelse af første Mosebog, bind 2 (1864, s. 289): «Thi hans blomstrende Ungdoms […] Aar ere forløbne, og han har nu allerede fireogotti Aar paa Nakken». Muligvis syntes ikke oversetteren at det passet seg i et avsnitt om den bibelske Jacobs kyskhet å legge hans alder på den kroppsdelene vi bruker til å sitte på. Det er ingenting i Luthers originaltekst (Über das erste Buch Mose, 1527) som egentlig tilsier at det skulle stå noen av delene.

*  Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1833

 

 

År på baken / år på nakken

Dette og/eller hint

 misc hood com an 1832

engelsk: this, that, and the other; tysk: dies und das

En ukonkret angivelse av forskjellige saker. Hint er ikke umiddelbart lett å skjønne hva er, siden ordet ikke brukes i andre sammenhenger på norsk (med denne betydning), og det upresise i uttrykket blir for så vidt styrket ved det. Dette og hint er ellers nært beslektet med løst og fast og ditt og datt. Hint er ikke oppført i norske etymologiske ordbøker, med mindre det skulle være det samme som det engelske hint, som igjen har fellesgermansk opphav i betydningen gripe. Det kan også være en avledning av hin fra det norrøne hin(n), den, den der og som vi finner igjen i ordet han (Caprona 2013). Moth (1686–1719) har ført opp hint sammen med ordet hit, men gir ingen ytterligere informasjon.

Brukes vekselvis med og og eller. Formen dette oc hint har eldste treff i nb.no hos Herman Weigeres En Ræffue Bok (Reveboken, 1555), i omvendt rekkefølge (kanskje for rimets skyld): «Til sin tid baade for hint og dette, / At i voss saa falskelige haffue ladet sette». Se også oversettelsen av Heinrich Müllers Aandelige Spare-Timer (1681): «Om dette oc hint Lifs Forskæl». Dernest med eller i en oversettelse av Qvirsfeld (en bok med tittel: Ny formerede Himmelske Have-Selskab[!] fra 1691, som er en rekke samtaler mellom Jesus og enhver troendes sjel): «Jeg vedstaar det, jeg har self offte holdet an hos dig om dette eller hint Jordiske, som du icke har givet mig.»

Biskop Johan Ernst Gunnerus benytter det i sin bok om natur- og folkeretten fra 1758: «… og undersøger altsaa, hvad for tvangslove der bør iagttages i dette og hint Sælskab». Gunnerus er ellers mer kjent som naturforsker enn som juridisk vitenskapsmann (han var den første som beskrev haifisken brugde). Gunnerus ga også ut en norsk flora i to bind, var professor i hebraisk og selvfølgelig teolog: En mann som drev med dette og hint, med andre ord.  I dag har han et bibliotek oppkalt etter seg i Trondhjem og en sterkt trafikkert gate i Oslo.

* Illustrasjon: Thomas Hood, Comic Annual 1832

Redigert 31. oktober 2016: Eldste funn (Weigere 1555) tilføyd.

Dette og/eller hint