Gamle ørn

misc comic arithmetic 1844 fugl Alfred Crowquill (Alfred Henry Forrester)

engelsk: old chap; tysk: alter Schwede

Gamle ørn er en spøkefull måte å benevne en god venn på. Et lignende, men enda mer karikert uttrykk, er gamle bardun. Tidligere har frasen vært vanlig som beskrivelse på staute, kraftfulle menn, som i Anders Sørensen Vedels Koning Hans drager ind i Dytmersk (fra Hundredevisebog (1591) vers 10):

Den gamle Ørn oc hannem raand Taare,
hand tog sin gode Hest met Sporre:
Saa foer hand til sit rede hiem,
hand gaff denne Færd saa vel i giem:
Hand agtet denne Spaat at heffne.

Moths ordbok (ca. 1700) har eksempel på oppslaget ørn: «Hand er en gammel ørn», men mer interessant er den latinske oversettelsen han gir: «homo est versutus», en klok, ressurssterk mann. I dag er det vel ikke i bruk uten for skøy, som en spøk med det svulstige bildet i eldre litteratur som vi f.eks. ser  i Henrik Ibsens Terje Vigen (1862):

Han spøgte med Byens Børn,
Han svinged Sydvesten og sprang ombord,
Saa hejste han Fokken, og hjem han foer
I Solskin, den gamle Ørn.

Mer som i dagens bruk kan vi lese det i P.O. Brøndsteds Reise-Dagbøger (året 1818, utgitt 1850):  «Den 6. December besøgte jeg Goethe. Han var et Par Timer tilforn kommet fra Berka. Hvor glædede det mig at gjensee den gamle Ørn.»  Et eksempel fra nyere tid er f.eks. Øystein Lønn i novellen Hva skal vi gjøre i dag (1995, s. 46): «Det dirret i nakken, skuldrene og armene. Ingen fare, gamle ørn, sa Peter. Det går over.»

Det tyske oversettelsesforslaget alter Schwede fortjener et par ord. Det kan være et uttrykk for overraskelse, men brukes også som et karikert gamle venn, altså gamle ørn. I Duden 11 (2013) står det at den muligvis stammer fra tredveårskrigen der kurfysten av Brandenburg, Friedrich Wilhelm, benyttet svenske leiesoldater som underoffiserer. Disse soldatene skal ha gjort seg så populære at det ble en allmenn hilsen.

*  Illustrasjon: Alfred Crowquill (Alfred Henry Forrester), Comic Arithmetic 1844

Gamle ørn

Lik i lasten

com an 1838 hood deep distress produced by machinery

engelsk: have a skeleton in the cupboard; tysk: eine Leiche im Keller haben

Gamle synder eller feil, tidligere tiders problemer og lignende som dukker opp og fortsatt skaper hindringer, kan omtales som lik i lasten. Et søsteruttrykk til skjelett i skapet. Les videre “Lik i lasten”

Lik i lasten

Albuerom

albuerom

engelsk: elbow room; tysk: Ellbogenfreiheit

Plass til å utfolde seg eller manøvrere; figurativt for ikke å bli holdt fast. Hvorfor denne underarmsknoken har større krav på frihet enn andre knokler, som for eksempel kneet, virker umiddelbart ikke rimelig, men med tanke på alle spisse albuer vi møter er det kanskje naturlig. Les videre “Albuerom”

Albuerom

Et bilde sier mer enn tusen ord

engelsk: a picture is worth a thousand words; tysk: ein Bild sagt mehr als tausend Worte

Bilder som er så taletrengte, må være en form for konseptkunst, og lyder ganske slitsomt. Men at bilder kan uttrykke visse ting bedre enn tekst, og også det ubeskrivelige, er vel ikke spesielt kontroversielt. Andre bilder sier absolutt ingenting, hverken billedlig eller konkret.

«Et bilde sier mer enn tusen ord, sies det ofte. Men det er naturligvis omvendt. Et ord sier mer enn tusen bilder. For viser man frem en tegning eller et foto av et tre, så er det bare dette ene treet vi ser alle sammen. Men sier noen ordet ‘tre’ eller lar oss høre suset av vind mellom grener – så kan vi se all verdens forskjelligste trær for vårt indre øye … Og nettopp fordi vi er medskapende, blir det vi lytter til – eller det vi leser – på en underlig måte også vårt.» (Bringsværd-intervju i Forlagsliv 24.08.2014.)

Tusen ord var en etablert størrelse før bilder ble et sammenligningsgrunnlag. Som i Ibsens Brand (1866): «Ikke tusind Ord sig prenter som en Gjernings Spor», Harildstad: Frå skuggen (1928, s. 49): «Di togn so taus og bleik / meir enn tusen ord imot meg skreik.»

Uttrykket «use a picture. It’s worth a thousand words» dukket opp i en artikkel av Arthur Brisbane om journalistikk og offentlighet i Syracuse Post Standard 28.3.1911 (muligvis siterer han avisredaktøren Tess Flanders). Det ble av naturlige grunner omfavnet av reklamebransjen og levde slik et interessant liv i avisene og på bannere frem til reklamemannen Fred R. Bannard i inflasjonens og amerikansk ånd i 1927 økte det til 10 000 ord (Etymonline hevder en million, men krediterer dette Brisbane). Bannard bestemte også at det var et gammelt kinesisk ordtak «so that people would take it seriously». Raskt ble det attribuert til Confucius, så eksportert og devaluert i nøkterne etterkrigs-Norge der det første eksemplet i nb.no er Martin Rikli, Forunderlige Etiopia (1948, s. 6).: «I tyve år reiste jeg i mitt yrke. / Et eldgammelt kinesisk ordtak sier: / ‘Et bilde sier mer enn ord.’»  I dag er det en etablert klisjé på de fleste språk og altså med tusen ord. Bringsværd har behandlet uttrykket før også, i diktsamlingen I og for seg (1993, s. 43):

HADDE DET ENDA VÆRT NOEN
MENING I DET.

Igår kjøpte jeg et bilde som
snakket. Det sier mer enn tusen
ord, sa han som solgte det.
Idag er jeg helt ør. Jeg har
hengt en duk over bildet. Nå
sover det som en papegøye på
stueveggen

* Illustrasjon: 414 ord

Et bilde sier mer enn tusen ord

Løgn og bedrag

Gustave_Doré_-_Baron_von_Münchhausen_-_034

engelsk: lies and deception, a pack of lies; tysk: Lug und Trug

Løgn er ytringer som ikke er i overensstemmelse med sannheten, bedrag er at noe fremstilles eller fremtrer som noe annet enn det er, og slik er de beslektet. En løgn blir vel av mange oppfattet som grovere om den benevnes i tospann med en fetter som bedrag, tremenningene dikt, snyt og latin eller den er loddrett eller ren og skjær. Det finnes mange varianter (på 1800-tallet var løgn og svig ganske utbredt), men i hyppighet er løgn og bedrag nå utvilsomt den mest utbredte.

Koblingen kan man finne i Hans Christensen Sthen: Christelige oc vdkaarne Bøner (1577, s. 107): «ieg haffuer icke paakaldet oc priset dit hellige Naffn aff Hiertet, Men misbrugt det, met Banden, Løgn oc Bedregeri», men det føles ikke helt satt som tospann ennå. I Hans von Aphelens Kongelig Dansk Ord-bog (1764) er løgn og bedrag oversatt til «auf Lug und Trug ausgehen», og er det eldste funn i akkurat denne formen. Frasen står i bibelen, men kom først inn i 1978-oversettelsen, bl.a. i Mika 2,11 (her 2011-overs.): «En som fór med løgn og bedrag og sa: ‘Jeg spår for deg om vin og drikk’, det ville vært en profet for dette folket!». Jeg tror Mika snakker om politikere. I Chr. IVs bibel (1633) er uttrykket Løgneprædickere.

Kanskje holdt det seg som et kraftuttrykk litt uegnet for papiret, (eller verden var en periode et bedre sted?), men mot slutten av 1800-tallet forandrer det seg. Først i Arne Garborgs Henrik Ibsen’s «Keiser og Galilæer» (1873 s. 51): «Isandhed et eiendommeligt Træk hos den Mand, der har ofret sit Liv paa at godtgjøre, at Galilæeren kun ved Løgn og Bedrag har hævet sig til guddommelig Værdighed.» Ibsen bruker det selv i En Folkefiende (1882): «Og det er nok svare knapt med surstoffet i mange, mange huse her i byen, lader det til, siden hele den kompakte majoritet kan være samvittighedsløs nok til at ville bygge byens opkomst på et hængedynd af løgn og bedrag.» Bjørnson utvidet det til verden i Det flager i byen og på havnen (1884 s. 255): «Værden var bare løgn og bedrag.» Herfra og fremover er det mengder med løgn og bedrag i den norske litteraturen.

Ibsen syntes nok mye i verden var løgn og bedrag, og benytter det også i Rosmersholm (1886). På Torbjørn Røe Isaksens blogg konservativ.no kan man finne en liste over noe han kaller uparlamentariske ord og uttrykk. Disse hevdes å ikke være lov å si fra talerstolen på Stortinget og «som tidligere er påtalt». Her finner vi kraftvarianten løgn og forbannet dikt. Det er mulig stortingspresidenten er lei av alle politikerspirene som tror de er Peer Gynt (1867):

Flugt over Gjendin-Eggen.
Digt og forbandet Løgn!
Oppover bratteste Væggen
med Bruden, – og drukken et Døgn;

jaget af Høg og Glenter,
truet af Trold og sligt,
turet med galne Jenter; –
Løgn og forbandet Digt!

(Forbudslisten inneholder også rent bedrag, juksemaker pipelort og, av alle ting, kokkelimonke.)

Å koble løgn og dikt var for øvrig ikke noe Ibsen fant på: I den første komplette danske bibeloversettelsen, Christian IIIs bibel fra 1550, kan man lese i Daniel II, tredje avsnitt (s. 701) «lige som de der tage dem faare at tale løgn oc dicte faar mig, indtil tiden forløper sig». I 1633 ble dette noe omformulert til «lige som deris der tage dem for at tale Løgn oc dicte for mig, indtil tiden forløber sig». I 1858 er det fortsatt ganske ubehjelpelig, men dikt er blitt fordervelig: «som de, der have tagit eder for at sige løgnagtig og fordærvelig Tale for mig, indtil Tiden er forandret». I 1930 er det skammelig: «Men I er blitt enige om å fortelle mig en skammelig løgn, i håp om at tidene skal forandre sig», i 1978 kommer klisjeen føre bak lyset: «Men dere er blitt enige om å føre meg bak lyset med en løgn, i håp om at tidene skal forandre seg».

Fra 2011 lyder Daniel 2,9 selvfølgelig slik: «Men dere er blitt enige om å lure meg med løgn og bedrag til tidene forandrer seg.» Jeg tror vi kan lære av dette at dikt er bedrag, og at vi bør styre unna poesi og politikk.

* Illustrasjon: Gustave Doré, Baron von Münchhausen 1862

.

Løgn og bedrag