Ha en skrue løs

w.h. brooke The humorist Harrison 1832 will watch

engelsk: have a screew loose; tysk: eine Schraube locker haben

Å være sinnsforvirret eller irrasjonell, oftest en mild til medium fornærmelse. Hvis man tenker etter, er det et uttrykk som passer best for androider og maskiner, og bildet av hjernen som et mekanisk apparat med små, presise skruer skulle man ikke tro var så veldig gammelt.

Men det er det. Det eldste hjemmelige jeg har funnet, er i svenske Haquin Spegels dikt Guds werk och hwila fra 1685:

Som är i Kreftans Punct, tå kan thet ofta henda
At någon Skruuf går löös så Hiernan må sig wenda
Och Karlen altjd går rät som han wore skutten
Med giftig Hareskroot och Skallen wore brutten.

Dansk biografisk leksikon er ikke helt sikker på når, men angir at i ca. 1687–88 gjendiktet Wilhelm Helt (løslig) deler av nederlandske Jacob Cats’ verk Trou-Ringh, og i diktet Freds-Contract imellem To unge Folk (utgitt posthumt i Curieuse poëtiske Skrifter 1732, s. 51) ser vi:

See: naar mit Hoved-Sæt er strøget til en Side,
Jeg da for ingen Ting Modsigelse kand lide,
En Skrue da er løs, mit Sind til Klammer staaer.

Dette fører det oss til Nederland og Jacob Cats. I originalen (1637, s. 207) finner vi faktisk «Soo weet dat my de schroef dan nie te vast en staat». Den faste skruens betydning for at apparatet skal fungere perfekt (for ikke å si knirkefritt), var altså allment kjent nok til å fungere som metafor såpass lenge før den industrielle revolusjon. Så er da den såkalte Arkimedes’ skrue kjent fra ca. 300 fvt., og håndfilte metallskruer fra rundt vår tidsregnings begynnelse (SDL). Forøvrig er frasen inkludert i Moths ordbok fra ca. 1700.

I brødrene Grimms Deutsches Wörterbuch hevdes det at uttrykket først forekom på tysk i Christian Reuters Graf Ehrenfried i 1700, men i så fall svært underforstått: «Ey das wäre eine schöne Schraube, wenn meines Herrn seine versetzten Sachen solten vertrödelt werden» (det korrelerer vel mer til det var meg en underlig skrue på norsk). Som einen Schraube los finner jeg det ikke før i oversettelser av Holberg fra 1744, og i von Aphelens dansk-tyske ordbok fra 1764 er frasen oversatt med «unter dem Hut nicht wohl verwahrt seyn». Nevnte Trou-Ringh ble oversatt til tysk i 1653, men jeg ser ikke denne delen, og det kan jo være beskrevet på annet vis også der.

Holberg benytter klisjeen ofte, og det dreier seg gjerne om mer enn én løs skrue. Hovedpersonen Vielgeschrey i Den Stundesløse (1726) utbryter om noe vås fra en advokat: «Ey jeg troer, at I lærde Folk har skruer løse i Hovedet». I Plutus (1754) sier tjeneren Davos om og til filosofen Diogenes: «Ha ha ha! disse Philosophi have Skruer løse i Hovedet.» I Den Forvandlede Brudgom (1753) nevner Pernille det relevante: «Jeg veed ikke, hvor mange Skruer der er i et Menneskes Hierne, men det seer jeg, at de ere alle løse udi Fruens.»

Henrik Wergeland gjør bruk av uttrykket i en tekst fra 1842, Vise om Syne-Martha paa Veitastrand i Sogn:

Hun er en stakkels enfoldig Tøs,
der burde Ingen forføre;
og at hun har sig en Skrue løs,
er godt af Alting at høre.
Gud fri os bare for Overtro!

Til engelsk kom det sent. Allen (2008), Ammer (2013) og Rogers (1985) angir 1800-tallet (Rogers angir Sporting Magazine 1810), selv om det verserer digitale oppslagsverk som hevder en eldre bruk, men uten noen form for eksempel eller kilde.

En billedmessig slektning er når noen sier at det er slik man er skrudd sammen for å forklare følelser og handlemåter; det har samme utgangspunkt med mennesket som en komplisert maskin. Er noen riktig ille kan man også si om dem eller ideene deres at de er forskrudd, som jeg oppfatter som langt grovere enn å ha en skrue løs. Uten grunnlag i samme menneskesyn, men kanskje en utvikling av samme klisjé, er det når man omtaler andre som en pussig/underlig skrue.

*  Illustrasjon: W.H. Brooke, Harrison, The Humorist 1832

 

.

 

 

 

Ha en skrue løs

Gå ad undas

com an 1832 boarding school

engelsk: go down the drain; tysk: in die Binsen gehen

Gå dårlig, gå under; en litt mildere variant av til helvete, selv om det er til helvete ad undas noen ganger skal bety.

Ad undas er latin og betyr til bølgene, ofte feilskrevet ad dundas. Dundas er et slott utenfor Edinburgh, og det er en klan i Skottland (familienavnet til Petter Dass var opprinnelig Dundas, faren kom fra Dundee). Ifølge Dumesnil (1809) viser Acherons bølger, «Hinc via, Tartarei quæ fert Acherontis ad undas» i Vergils Æneiden til helvete (ca. 29 til 19 fvt.), og selv om det virker litt søkt tolket på meg er det utvilsom slik ad undas stort sett blir forstått og brukt. Acheron, sukkenes elv i gresk mytologi, er en av fem elver som leder til / omslutter underverden, og er den fergemannen Charon frakter de døde over. Elven finnes virkelig og ligger i Epirus-regionen i det nordvestre Hellas.

Eldste forekomst jeg finner i en norsk tekst, er fra farsen Ah! av Wergeland, for øvrig hans første for scenen (1827): «Bort! Du har drukket en Syndflod af Sved! Bort! kom aldrig igen! bort! Men her … ad undas! … det er en Geometri!». Avisen Den Norske Rigstidende 18. desember 1848 beskriver i en usignert artikkel den bestialske danske vårfest-leken å slå katten av tønnen (å plage livet av en katt i en tønne): «nu kunne i lite paa, at han virkelig gik ad undas.» På nrk.no kunne man 25. juni 2008 lese «Dømt til å gå ad undas: En reformklar Bjarne Håkon Hanssen startet onsdag sin signingsferd som helseminister i Nord-Trøndelag.» Det er selvfølgelig noe pussig å bli dømt til å gå til helvete på en signingsferd, men tilsynelatende unngikk statsråden båtturer på reisen.

Uansett er vel det som går til bølgene i hvert fall tapt, enten det er sjelen eller en krabbeteine.

* Illustrasjon: Boarding School, Thomas Hood, The Comic Annual 1832
Gå ad undas

Ditt og datt

ditt og datt

engelsk: this and that; tysk: dieses und jenes

Brukes omtrentlig lik dette og hint som ukonkret angivelse av forskjellige ting, litt av hvert, ofte mindre vesentlige. Ditt og datt er en paratagme, og kommer antageligvis fra det tilsvarende nederlandske dit en dat og nedertysk dit und dat (se Tryti, Språkets ville vekster 1985, s. 125).

«Han Hader var af Ægtestanden, / af frygt for Dit og Dat i Panden» skriver Johan Herman Wessel i diktet Toujours Perdrix (1784, utgitt posthumt i 1787, s. 189). Det er eldste treff i Nasjonalbiblioteket, og viser selvfølgelig til uttrykket horn i pannen.

Jens Baggesen bruker uttrykket i mangfoldige skrifter, som her i Poetiske Epistler (1814, s. 304): «Og at endog den Smule Apetit, / Jeg har til Dit og Dat, er tagen paa Credit», eller i Epistlerne til mig selv:

Hvis Ingen gider læst os her i Landet,
Saa trøst dig med, engang en søvnløs Nat,
Naar paa din glemte Bog du selv faaer fat,
At du deri vil finde Dit og Dat,
Der meer vil more dig, end meget Andet!

(Danske verker, bind 3, posthumt 1846, s. 161)

Wergeland i Stockholmsfareren No. 2 (1837) lar en journalist glede seg over sin jobb: «Hu! mine Herrer, naar jeg tænker paa alt det Dit og Dat, som jeg saaledes paa egen Haand med Tungen har sendt ud om Ham, den Fordømte! Men det var Sæbebobler, der skulde sejle Taarnet ned. Derimod nu, naar vi har et Blad, er det Bomber, store gedigne Bomber, fyldte med Alverdsens Ulykker.» På 1800-tallet finner vi også publikasjoner med titler som Noget om Dit og Dat, og deriblandt om Provst N. Hertzbergs Apologie for General Vejmesteren (J.C./anonym 1819) og Dit og dat fra 1860 – feuilletoner (Erik Bøgh 1862, og en spalte han skulle ha i Dagens Nyheder i mange år).

Her må også inntas rimet fra André Bjerkes ABC (1959, s. 49):

Disse tre små menn som heter
Ditt og Datt og Dummepetter,
sklir på sklien. Den er glatt!
En må dette. Er det Petter?
Eller er det Datt som detter?
Eller var det Ditt som datt?

* Illustrasjon fra Sebastian Brants Daß Narrenschyff ad Narragoniam, antageligvis utført av  Meister des Haintz Narr, 1494
Ditt og datt

Kroe seg

hane mann hood c a 1833

Å vise tegn på velvære, riktig hygge seg; helst over andres ulykke. På dansk betyr å kroe seg å blåse seg opp, gjøre seg viktig (se ODS), og det er oftest slik det blir forklart i norske ordbøker, selv om jeg ikke kan se uttrykket brukt på denne måten her i nyere tid. Riksmålsordboken oppgir begge betydningene.

I Dichmans Regler for retskrivningen (1799, s. 6) kan vi lese et eksempel: «hun kan ret kroe sig som en kalkonsk Hane». Eksempelet kro seg som en hane finner vi også i Norsk ordbok (2005). Kroen er en utposing på spiserøret hos noen fugler (vi får formode at kalkonske høns er blant dem) som fungerer som en midlertidig lagringsplass for mat. Hvis man som «visse fugle: viser sin fyldte kro, puster sin kro op», som er helt pussige eksempler fra Den Dansk Ordbog, er bildet likevel mer forståelig, siden enkelte fugler (f.eks. fregattfuglen) faktisk blåser opp halsen (dog ikke kroen) for å briske seg for damene. Vanligvis er det fjærene som blåses opp for å virke større (eller for varmeisolasjon). En velfylt kro gir  kanskje også en viss grunn for enkelte andrikker til å vagge fornøyd for da har den mat for en tid.

Wergeland brukte det i velværebetydningen i fortellingen Gamle Jomfruer (1833), der mannen utsatte et besøk «… for at kroe sig deslængere i Gjæstebudsklæderne». Wergelands beste fiende, Welhaven, legger muligvis noe tilsvarende i ordet (skjønt oppblåst passer også) da han bruker det året etter i Norges Dæmring (1834):

Og uden Kraft og uden mandig Tanke
Henstirrer Mængden paa de stærke Fjelde,
Og kroer sig af en ubegrændset Vælde,
Hvergang den sidder der og rider Ranke,

Ellers er det altså mange eksempler på å kroe seg over andres uhell, som vist i Mona Langes oversettelse av Ben Okris Den sultne veien (1993, s. 141): «Han forbannet deres egoisme og bedyret at de bare var kommet for å kroe seg over hvor mye verre vi hadde det enn dem.» Det blir nesten som en krysning av uttrykkets to betydninger og viser kanskje en sammenheng.

Malapropos er kalkonske høns det tidligere navn i Skandinavia for kalkun, benevnt etter den indiske byen Kalikut (som egentlig heter Kozhikode). Det kan tyde på en forveksling mellom India og Vest-India (Mexico), der kalkunen kommer fra. Om det er litt pinlig, kan det være en trøst at de engelskspråklige landene plasserte fuglen i Tyrkia. Antagelig er det hverken noe å blåse seg opp for eller kroe seg over.

* Illustrasjon av Thomas Hood, Comic Annual 1833

.

Kroe seg

Kreti og pleti

com an 1830 a constable's misc

engelsk: every Tom, Dick and Harry; tysk: Krethi und Plethi

Blanding av litt av hvert, bra og dårlig, kanskje helst dårlig, mest om folk. Kreti og pleti antas å være leiesoldater eller elitesoldater i Det gamle testamente. Det forekommer i 2. samuelsbok, 1. konge-bok og 1. krønikebok.

Antagelig var det to folkeslag i Levanten, ofte fremstilt som kretere og filistere, men teoriene om dette er mange. I bibeloversettelsene fra 1930 og 1978 var ordene byttet ut med «livgarden», men uttrykket var innarbeidet nok til å leve igjennom hele århundret uten bibelstøtte og nå er det tilbake i 2011-oversettelsen som kreterne og pleterne. Det hører med blant de typer lydgjentagende uttrykk kalt reduplikasjon (fordobling), som både er morsomme og på en pussig måte beskrivende (som f.eks. hulter til bulter), og som har sin egen seiglivethet.

C.A. Tuczay skriver i A Handbook of Biblical Reception (2017, s. 139) at livgarde- og folkeslag-teoriene er motbevist, og derimot at ordene har konkret hebraisk betydning som den som utsletter noe og den som unnslipper, og antatt å ha betydd hhv. kongens skarpretter og budbringer. Bøddel og postmann er jo i sannhet kreti og pleti.

Kreti og pleti er brukt metaforisk om «blandet selskap» siden Luthers oversettelse (Duden, Redewendungen 2012), men med økende negativ betydning. Det er nøytralt brukt i en artikkel i avisen Den Norske Rigstidende 8.4.1818: «Inddragelse ere udferdigede, ikkun vil bestaae i Forskrivelser fra kreti og pleti om at skjenke Banken 900,000 Speciedalere […]», og mer nedsettende av Wergeland i Stockholmsfareren No. 2 fra 1837: «O du kadukke, infame Karl, du Solvolds Gjenganger! du Duusbroder med Kreti og Pleti! du falske og fejge Folkeprofet! du skjændige Kalumniant, ugilde Pasqillant og lumpne Insinuant! du Akkevitdrikker og Myseostæder! du rasende gale Politikus og politiske Harlekin! du moralske Smitte! du dyrebare Gjenstandes afsindige Talsmand! du Machinatør! du Usling! du forvirrede Hjerne! Kujon! politiske Renomist! du politiske Røver! du stinkende Pestilentse! du! o du! du Du! —». Av fornærmelsene jeg forstår her, er nok myseostspiser den verste.† Det er forøvrig journalistene ved «den gentile norske Smudspresses Blad Intelligentz-skandalen» (som nok skal være Den Constitutionelle) som fabulerer over hvordan man best kan fornærme en forfatter (som nok var Wergeland selv, se Beyer 1946, s. 77).

Et eksempel på at kreti og pleti ikke bare brukes om mennesker, kan vi lese i Uniform mai 2007 om innredningen til Det Norske Videnskaps-Akademi: «Akademiet legger store ressurser i å holde bygningen ved like. Huset er svært flott, men allikevel ikke stivt. Det er litt kreti og pleti av møbler her, synes Sirevåg.»

Det engelske oversettelsesforslaget, som bare er delvis dekkende, har kilder tilbake til 1657. Shakespeare kaller dem «Tom, Dick, and Francis» i Henry IV, Part I (1597), men det er prinsen Henry V som sier dette, og han gikk under navnet Harry så det er ikke utenkelig at Shakespeare av den grunn gjorde et spill på et allerede kjent uttrykk.

†Wergelands skjellsord kan i stor grad gjenfinnes i Moths ordbok fra ca. 1700:
Kaduk/adj./Er af fransk. kaldes Ude øde. [utdatert, forfallen]
Dûs-broder/en/kaldes den, som har drukken dûß med anden.
Kalumniant/en/kaldes en bagvasker.
Paßkvil/en/Er et skrift, hvori got folk udrabes, og angribes pâ deres gode nafn og rygte.

Insinuant, innsmigrende, slesk; som bruker insinuasjoner [fra SNL]
Machinatør (fr. av lat. machinator, anstifter) renkesmed, intrigemaker [Gyldendals store kons.leks. 1972]

* Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1830

Oppdatert 6.11.2018: lagt til informasjon om Tuczays artikkel.

Kreti og pleti

Stikke fingeren i jorden

com an 1830 let by-gones be b-ygones

engelsk: take stock (of something), face the facts; tysk: Zeit für eine Bestandsaufnahme, auf den Leim gehen

Undersøke og innrette seg etter hvordan forholdene virkelig er. Realitetsorientering. Man kan anta at en som stikker fingeren i jorda, i hvert fall er skikkelig jordet, som jo er en fordel når lynet slår ned. «Vi må stikke fingeren i jorda og kalle en spade for en spade», skriver Dag Skogheim (I gode og vanskelige dager, 1994, s. 115), og selv om det lyder fullstendig fornuftig blir bildet også ytterligere pussig med spaden. Hvorfor skal vi ha en finger i jorden? Les videre “Stikke fingeren i jorden”

Stikke fingeren i jorden