Gå sport i

a Bloch Korsarens Sportshaandbog 3 1906

Gjøre konkurranse ut av ting; at man øker innsats og intensitet for sin egen skyld i en aktivitet som ikke vanligvis karakteriseres som sport. Ordet sport har utviklet seg som forkortelse fra engelsk disport, eldre fransk desport (fornøyelse, eg. føre bort), og som vi kjenner igjen i idrettsklubbnavn i latinske land som desportivo/deportivo. Dette at det skal gå i, gjør uttrykket merkelig, men strengt tatt er det heller ikke helt nødvendig. Det er samme betydning når vi leser J.O. Wahl, Felttogene 1716 og 1718 (1903, s. 63): «Det lader til, at det af de svenske officerer blev betragtet som en sport at udsætte sig for fæstningens kugler.»

Disport blir i Geelmuydens Engelsk Ordbog (1855, s. 123) oversatt med Tidsfordriv, Løjer og fornøje, lege og fjase. Sport skal altså føre oss bort fra arbeid og kjas, og det er en grei påminnelse om at idrettens opphav er av underholdnings- og adspredelsesformål, ikke blodig alvor. I M.C. Hansens Fremmed-Ordbog fra 1851 er forklaringen på oppføringen Sportsman «Jæger, overh. en i mandige Øvelser kyndig Mand».

Betydningen av sport har endret seg fra generelt tidsfordriv, inklusive idrett, til nesten bare å dreie seg om idrett. Første gang jeg finner ordet sport i en norsk tekst, er det om ferskvannsfiske i Beretning om den Internationale Fiskeriudstilling i Bergen i Aaret 1865 (s. 28): «thi her fandtes Alt, hvad selv den mest fordringsfulde Liebhaber af dette Slags Sport kunde önske sig». Hvis noen lurte på om fiske var en sport, er det altså den eldste vi har.

Sport ble likevel raskt et begrep for idrett eller foretagender med element av konkurranse (størst eller flest fisk, raskest til å seile, flinkest til å skyte vilt, osv.), men eksisterte parallelt om generell adspredelse. I Victor Hansens Illustreret Idrætsbog (b1, 1890, s. 111) finner vi: «‘Væddestriden er Sjælen i al Sport’, paastaa Mange, der anse sig som Sportsmænd, og saaledes gjøre Præmietagning til et Maal, medens den kun skal være et Middel til Fremgang». Mindre kompetitivt og mer for bare søren er det i Edvard Bull, Fra Alperne og Provence (1901, s. 143): «At staa og spytte saa nær op til sine Medmennesker som muligt finder de at være en behagelig sport.» I Et mennesketyveri av Stein Riverton (Sven Elvestad) følger detektiven Knut Gribb et spor i form av en sandstrek (1908, s.19): «Skal jeg kjøre, saalenge Stregen varer? spurgte Kusken, en ung, ivrig Vognmandsgut, – han synes dette tegnede til at bli en herlig Sport».

På noen måter er uttrykket å la det gå sport i nærmere tidsfordriv-opprinnelsen enn det er en metafor for idrettskonkurranser, men man kan vel gå ut fra anvendelsen også har tatt opp i seg idrettselementet. De første eksemplene jeg har funnet kan i og for seg tolkes i begge retninger: Bergens Adressecontoirs Efterretninger 8.4.1880: «Mellem Nytaar og Paaske bestaar Kjøbenhavnernes Sport i at gjøre og gaa i det størst mulige Antal Selskaber»; Anna Munch, To mennesker (1897 s. 47): «Og dette optrin nu. Det saa jo næsten ud som gjort med hensigt … som det var sport i det … denne sport med at gøre hinanden jaloux o. s. v.». Klart usportslig i Stortingsforhandlinger 1.2.1902 (1901/1902 Vol. 51 nr. 7, s. 771): «Om professor Morgenstiernes lærergjerning siger docent Gjelsvik følgende: ‘Det er en gammel yndet sport i ‘Verdens Gang’ og maaske også i nogle andre af vore blade at fremkomme med grovhede mod professor Morgenstierne som universitetslærer …’». Sport fortsatte å være et generelt begrep for både idrett og andre sysler, som nok er årsaken til at sjakk, fiske, hesteløp, konkurranser med båter og biler mv. og annet omtales som sport, men vel sjeldnere som idrett (enn skjønt særlig for sjakken går det tidvis høye bølger om dette).

Det som det går sport i, behøver på ingen måte være bare lek og moro. Jens Bjørneboe, Kruttårnet (1969, s. 125): «Han slo meg nesten ihjel, og det gikk sport i det, mens vi holdt på. Men det var en snill mann; han kom og besøkte meg på sykehuset efterpå.» Trond Berg Eriksen, Egne veier 1997, s. 332: «Alle betydelige diktere i Roma i det siste århundre før Kristus kjente hverandre eller hadde felles bekjente. De lot det gå sport i sitt dagdriverliv og tingenes tiltalende letthet.»

Ordet sportsidiot, altså en som bruker (for) mye av sin tid og interesse på sport, dukker opp alt i oversettelsen av tyske Rudolph Stratz, Den engelske hustru (først som føljetong) i Aftenposten 1.10.1914: «Nutildags værdsettes man efter sit arbeide. Undtagen i dette land, hvor en saakaldt gentleman uværgerlig maa faa spleen eller ty til flasken, hvis han da ikke er sportsidiot.» Som man ser har skillelinjene alkohol/sport/idiot vært de samme i over 100 år. Sportsidioter er folk som overdriver og trekker interessen for langt. Som Agnar Mykle skriver i Sangen om den røde rubin (1956, s. 268): «Efterhvert gikk det sport i det. Så gikk det faenskap i det.»

* Illustrasjon: Andreas Bloch, Korsarens Sportshaandbog 1906

Advertisements
Gå sport i

Albuerom

albuerom

engelsk: elbow room; tysk: Ellbogenfreiheit

Plass til å utfolde seg eller manøvrere; figurativt for ikke å bli holdt fast. Hvorfor denne underarmsknoken har større krav på frihet enn andre knokler, som for eksempel kneet, virker umiddelbart ikke rimelig, men med tanke på alle spisse albuer vi møter er det kanskje naturlig.

Noen ganger skrevet alburom. I 1856 skriver språkreformatoren Knud Knudsen i en anmerkning i Haandbog i dansk-norsk sproglære (s. 336) at «[m]an har forarget sig over f. Eks. Alburum, Albuled, med udeladt e, og sagt, at det kunde læses som Al-Burum, Al Buled. Nu, saa kan man jo sætte Bindetegn mellem Ledene, i alle Fald i de Dobbeltord, der som saadanne er nye, og saalænge de er nye, for at man let kan se, af hvilke Ord de bestaar.» Vi er altså ennå ikke enige om skrivemåten, men det viser at albuerom alt dengang alt var i bruk, men særlig eldre finner jeg det likevel ikke i søkebasene.

Det eldste i nb.no er hos P.A. Munch som i Morgenbladet 25.5.1849 har en «bemerkning» til Ludvig Kr. Daas avhandling Danmark – russisk eller skandinavisk: «… og mon den Frisindede Deel af den russiske Befolkning, mon overhoved nogen russisk Undersaat fryder sig ved Visheden om, at der i Sibirien er albuerum nok for ham selv og Tusinder af hans Medborger?».

Jeg tar med Ibsens anvendelse i De unges Forbund (1868, I): «Vi er de unge. Vi ejer Tiden; men Tiden ejer ogsaa os. Vor Rett er vor Pligt! Albuerum for enhver Daadskraft, for enhver Vilje, som er af det stærke! Hør mig! Vi vil stifte et Forbund. Pengesækken har opphørt at regere i Sognet!» Fra 1872 er det inne i ordbøkene (Geelmuydens Engelsk Ordbog, s. 142).

Den engelske formen er ifølge Etymonline benyttet fra 1530-tallet. Shakespeare lar det være et åndelig behov i History of King John (1596, V,7): «Ay, marry, now my soul hath elbow-room; / It would not out at windows nor at doors.» Jeg synes det er fint. Alle som har kjent litt på at det kan være trangt for sjelen av og til, har vel også følt lettelsen når den så får mer spillerom.

* Illustrasjon av Peter M. Papin, 1866

Albuerom

Klare brasene / greie brasene

hindring c  a hood 1839

engelsk: to pull through, stand the gaff; tysk: durchhalten, über die Runden kommen

Få til noe vanskelig, overvinne utfordrende prøvelser. Bras er et tau til å stille inn (stramme, slakke) råen (en vannrett bom på tvers av masten som råseilet henger i), og slik styre båten. På fransk betyr bras «arm», latin «bracchium», gresk «brakhion» og skal ifølge Bokmålsordboka ha kommet til oss via nederlandsk. Samme røtter har det engelske ordet «embrace». Altfiolinen bratsj har tilsvarende opphav (ikke nødvendigvis via nederlandske sjømenn), og både brasen og bratsjen kan man se for seg at må behandles som en forlenget arm.

Klare brasene er oppgitt som oversettelse av to pull through i Geelmuydens Engelsk-norsk ordbog fra 1886. I NB finner man metaforen først i avisen Fædrelandet 26.2.1881 i en artikkel om «De konservatives træghed» og dertil mangelfulle valgdeltagelse: «En del undlader at møde ved valgene af træghed, og en del undlader det, fordi de ikke vil blande sig ind i det politiske kjævl, men staa udenfor det hele. Kort og godt: de vil være altfor pyntelige mennesker til at gjøre noget saa profant som at møde op og afgive sin stemme paa valgpladsen, skjønt disse godtfolk ofte kan have noksaa sterke politiske sympathier; men de vil ikke komme i sammenstød med noget parti eller nogen person, og derfor ligger de hjemme og tænker, at det bliver de mere djærves sag at klare braserne».

Uttrykket har jevn bruk i litteraturen fra da, til tross for at det blir lengre mellom sjømennene her i landet. Morten Harper: Tegneserien i og utenfor rutene (b3, 1998, s. 12): «En spenningsserie inneholder typisk en standhaftig helt med en morsom hjelper; en eller flere beske skurker; høye verdier som står på spill; fartsfylt jakt i luft, på vann eller land; slåsskamp; skurkens klare overtak; og heltens mesterlige operasjon for å klare brasene.»

Roald Amundsen skriver i Sydpolen (1912, s. 430): «Og nu stikker de hodet og resten ut, den ene efter den anden. Det der maa være Helmer Hanssen, han som var med paa ‘Gjøa’-ferden. Han ser ut til at greie brasene …». Hanssen er den man i ettertid har funnet ut var nærmest det geografiske polpunktet på sydpolekspedisjonen (60 meter unna), selv plasserte Amundsen sitt målepunkt 760 meter fra det virkelige, som med tidens utstyr for så vidt var bra. I en senere ekspedisjon gjennom Nordøstpassasjen ga Amundsen Hanssen sparken da de var kommet til Alaska («jei hari lang tid hat grunn til misfornøielse med H. Han har ikke åpført sei bra» [sic! sic! sic!], skriver Amundsen i et brev til sin bror), og Hanssen måtte ta seg jobb i Nome for å få penger til billetten hjem.

Det engelske oversettelsesforslaget stand the gaff har et lignende maritimt opphav fra seil og rigg. Opprinnelig betød det å tåle kjeft eller ta støyten for noe, men i dag brukes det generelt om å holde ut og klare seg i en presset situasjon, særlig på amerikansk. Det har også noe alderstegent over seg som klare brasene har på norsk, men mangler det litt nikkerskjekke som i Amundsens bruk ovenfor. Det er mer som Amundsens praksis.

* Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1839

Klare brasene / greie brasene