
Å lure eller narre noen opp i stry er å lure eller snyte noen grundig.
Stry er trevler av hamp eller lin, gjerne i form av en sammenfiltret bunt, og kanskje kommer uttrykket av assosiasjonen til en slik floke.
Les videre «Lure opp i stry»Å lure eller narre noen opp i stry er å lure eller snyte noen grundig.
Stry er trevler av hamp eller lin, gjerne i form av en sammenfiltret bunt, og kanskje kommer uttrykket av assosiasjonen til en slik floke.
Les videre «Lure opp i stry»engelsk: carry coals to Newcastle; tysk: Eulen nach Athen tragen
Uttrykket beskriver det å gjøre noe mer tungvint enn nødvendig, for eksempel søke noe langt borte når det også finnes ganske nærme. I J.L. Heibergs essay «Symbolik» (Kjøbenhavns Flyvende Post 1834) har forfatteren en fotnote der han hevder at det «kulturtrinn» folket i Danmark står på skyldes nær ene og alene «Holbergs aldrig høit nok vurderende Indflydelse paa Nationen. […] man overseer den uimodstaaelige Magt, som ligger i de tilsyneladende ubetydelige, trykte Papiirs-Blade, og gaaer over Aaen efter Vand, for at forklare de simple Følger af Skribenternes Herredømme.» Vi kan vel kanskje si at danskene ikke gikk over åen, men Skagerak etter akkurat Holberg, men det er en annen sak. Les videre «Gå over bekken etter vann»
engelsk: loose-lipped; tysk: lockere Zunge
Å være løs i munnen burde tyde på alvorlige tannnhelseproblemer, men dreier seg bare om å være snakksalig, særlig om ting man skal holde hemmelig eller ikke prate om. Welhaven benytter riktig nok ordet nær bokstavlig i teksten «Vasdrag og Sovmarker» fra 1850 (Samlede Skrifter, b7, s. 96): «Men da maa den blive med, om den er nok saa løsmundet» Det er da tale om fisk som ikke er lett å få til å sitte på en fiskekrok, men er nok et unntak. En viss dreining fra det generelt pratsomme til nær kun det indiskre har nok skjedd med tiden.
engelsk: favourite of fortune, a lucky bird; tysk: Glückskind
En som har hellet med seg, begunstiget av lykken. Pámphilos er et mannsnavn som skal bety den som er elsket av alle, eller kanskje heller alles venn, av gresk pan, alt, alle og philein, venn. Det dukker opp i komedien Andria av Menander (død ca. 290 fvt.), som bare finnes som fragmenter (se T.B.L. Webster An Introduction to Menander s. 116). Vi kjenner bedre Andria av Terents (166 fvt., og oversatt av Mentz Rynning i 1755), en forviklingskomedie der den vakre og elskelige Pamphilus er en av hovedpersonene, som mot farens vilje til slutt får gifte seg med sin Glycerium, og man kan regne med at han følte seg som en heldiggris. Les videre «Lykkens pamfilius»
engelsk: all over the place, haphazardly; tysk: aufs Geratewohl
Planløst hit og dit, tilfeldig og spredt. Aasen 1850 skriver på oppslaget hitt «paa ein hitt: paa et Træf, paa Slump», og tilsvarende forklares hytt og høtt som slumpetreff, men hytt og vær nevnes ikke. Umiddelbart gir det liten mening. Vær i dette uttrykket kan nok være i betydning i luften, tilsvarende henda i været og lignende. Både frasen hyt og vejr og ordet hyt er oppført i danske ODS som lån fra norsk: «hytt, slumpetræf olgn., no. dial.» Les videre «Hytt og vær»
engelsk: fie upon you; tysk: sei verflucht
Tvi er opprinnelig et onomatopoetikon for lyden av å spytte, og i de fleste sammenhenger brukt som uttrykk for vemmelse, og ifølge etymonline.com i relasjon med ordet fy. Les videre «Tvi vøre»
engelsk: break a leg, good luck; tysk: Hals- und Beinbruch
Tvi tvi er en lykkeønskning, noe tilsvarende hell og lykke. Tvi er opprinnelig et onomatopoetikon for lyden av å spytte, og i de fleste andre sammenhenger brukt som uttrykk for vemmelse, forakt, og alt annet enn en hyggelig lykkeønskning. Les videre «Tvi, tvi»
engelsk: christmas comes but once a year; tysk: Weihnachten ist nur einmal im Jahr
Det er faktisk bare jul en gang i året. Heldigvis, vil nok noen si. Ifølge Bevingede ord (2012) skal det være vanlig å tillegge «men påske er det hvert år». Klisjeen er åpenbar og uten overført betydning eller tilslørt innhold. Frasen brukes ofte for å tilforlateliggjøre utskeielser som man har dårlig samvittighet for. Les videre «Det er bare jul én gang i året»
engelsk: empty vessels make the most sound; tysk Leere Fässer klingen hohl
Albert Thura skrev, noe sørgmodig, i 1730:
Betænkning over en stor Nødd,
som der var slet intet i:
Store Nødder, Ingen Kjerne
Tomme Tønder, höyest klang
Lange Slyngler, liden Hjerne
Gaar det saa ej mangen gang. Les videre «Tomme tønner ramler mest»