Rund baut

mennsker i båt holk

 engelsk: all round; tysk: ringsherum

Overalt, alle, over det hele, alt. Baut er et maritimt uttrykk som betyr å vende skipet, fra engelsk, (a)bout ship (Merriam-Webster). Det er vanlig i uttrykket eller gjøre baut (vende skipet mot vinden slik at det får vinden på den andre siden), og som verb, å baute, altså å krysse, det vil si å seile opp mot vinden (veksle mellom bidevind for styrbord halser og bidevind for babord halser). Rund baut skulle i så fall bety helt rundt.

Som bout er det oppført i Dansk-Engelsk Søe-Lexicon (1808, s. 21) av Ludvig Herbert de Saint-Simon: «Bout, board, t[a]ck. / at staae en Bout til Søes, to stand off. / at staae et Bout mod Landet, to stand in» samt «Boute, to beat, to ply to windward by tacking, to turn to windward». Ivar Alnæs registrerte frasen i en artikkel fra 1902, Bidrag til en ordsamling over sjømandssproget, som også er den eldste beskrivelse jeg kan finne med overført betydning: «Her er en del engelske ord, som ikke er nævnt ovenfor; jeg tager dem i alfabetisk orden: baut – omkring; i udtr. rund ’baut – rundt omkring, overalt.»

Eldste treff i Nasjonalbiblioteket er et reisebrev i Nednæs Amtstidende 21.5.1904, Brev fra Syd-Afrika, der det berettes fra en hesteauksjon: «Paa ryggen sad altid en liden kafferboy; naar saa hesten var beskuet rundt bout, gav boyen den et slag med sin pisk og i galop bar det rundt pladsen for at kjøberne skulde se, at den ikke manglede noget paa skankerne». Så en annen reportasje, Gjennem Tyskland, Belgien og England under krigens tegn, skrevet av E. Gabrielsen i arbeiderpartiavisen Social-Demokraten 1.9.1914: «Oppe under buelampen det russiske aristokrati i fornem tilbaketrukkethet – længre nede bolstret endel jøder sig omkring mellem pakkasserne – riktig i sit element – danske og norsk haandverkere med snadden i mundviken, mens den norske sjømand i sin brede tryghet sender sin tobakssause rund baut.» Litt henslengt antisemittisme var tydeligvis rund baut den gang. Jeg avslutter med Tore Skoglund i Tre herrer helt bortreist (1990, s. 64): «Smil og glede rund baut».

Illustrasjon: John Leech, i G. Abbott À Becket, The Comic History of Rome, 1852
Rund baut

Klin kokos

slassing-drikk-to-menn

engelsk: completely bonkers; tysk: völlig bekloppt

Fullstendig gal. Per Egil Hegge gjengir i sin språkspalte i Aftenposten 7.2.2005  en populær myte om opphavet til dette uttrykket: «Det norske slangutrykket klin kokos er nesten hundre år gammelt, og det stammer fra første verdenskrig. Da importerte margarinprodusenten Wilhelm Mustad store mengder råvare, ren kokosolje clean cocos oil av frykt for at det kunne bli mangel hvis krigen trakk ut. Og han ville gardere seg: Han kjøpte mye mer enn han hadde lagerplass til, så dette ble lagret både på Oslo havn og på åpne gater og plasser, som vidnesbyrd om sjansespillet. Klin kokos fra Mustads side, med andre ord». I Astrid Melands artikkel i Dagbladet 11.3.2002 gir også Ronald Grambo en lignende forklaring: «Mangel på kunnskap er grunnen til at folk tar feil. Mange ordtak og munnhell er veldig gamle, folk kjenner ikke så godt til dem lenger, forklarer Grambo […] Ja, klin kokos, det er jo egentlig engelsk. Clean cocos skal det være. Dette har noe med et firma som importerte kokos til havna i Oslo. Og denne kokosen ble reklamert for som veldig ren, eller clean. På 30-tallet ble dette et munnhell, og vi det bruker [sic] fortsatt i betydningen ‘sprø’, sier Grambo.»

Wikipedia argumenterer ganske overbevisende for hvorfor dette bare er en god historie: «For det første ville det engelske ordet brukt i denne sammenheng vært ‘pure’ og ikke ‘clean’. For det andre er ikke ‘cocos’ et engelsk ord for kokosolje eller kopra. Cocos brukes kun om Kokosøyene. Kopra heter ‘copra’ på engelsk og kokosolje ‘coconut oil’. Den engelske termen vil altså være “pure copra’ eller ‘pure coconut oil’». Det er videre ingen engelske treff på søkefrasen clean cocos, og ingen som gjengir historien oppgir noe som helst belegg for den.

Klin kokos har første treff i NB i Arbeiderbladet 1.6.1939, deretter i Lalli Knutsens Det er dyrt å være fattig (1940, s. 6): «Fritsi kastet det pene lille hodet sitt bakover og lo. – Er’u klin kokos, hvisket Nusse». Helt kokos har sin eldste forekomst i 1940 i Hans Falladas Hackendahl gir sig ikke (s. 94): «Han er helt kokos, han!». Klin koko (uten s) er det også en del bruk av, først i Haugesunds Avis 14.1.1967. Nynorskordboka synes å mene at det bare er et sammenfall av kokos og ko-ko, som i nærliggende varianter er et vanlig ord for gal på flere språk (engelsk cuckoo). Wikipedia nevner også teorien om at «[d]en S som er blitt lagt til i slutten har sin parallell i andre norske uttrykk som f eks ‘bankers’, og forandrer ikke betydningen av ordet».

Norsk Ordbok (som også gjengir kokosoljeimporten fra første verdenskrig som trolig opphav for frasen) har noen tidfestinger på klin som forsterkerord fra ca. 1900 (klin tussut og klin galen), men kildene i ordboken er sekundære. Klin er i hvert fall med i Ivar Alnæs’ artikkel Bidrag til en Ordsamling over Sjømandssproget fra 1902 i betydningen helt inntil: «klin (clean) forsterkende adv. som i engelsk: vi var klos, klin opunder Norge». Dermed har man kanskje samtidig fått opphavet til kloss hold o.l., av close (klos).

Språkspalten pånettstedet til NRK Hordaland hevdet derimot 1.11.2002 at «[v]i har fått ordet fra tysk, og ikke fra engelsk som mange tror. Det har medisinsk opprinnelse, avledet av ‘klinikk’. Tyskerne hadde ordet fra gresk ‘kline’, som betyr ‘seng’.» De oppgir ingen kilder. Antageligvis er det hentet fra Bokmålsordboka som på oppslaget klin parentetisk skriver at det trolig er fra klinisk, som klinisk edru og klinisk død. Det kan jo hende, men hvordan det skulle ha blitt slik, er vanskelig å se og det gis ingen empiri. De tidlige forklaringene på klin man kan finne i ordbøker og vitenskaplige arbeider fører det tilbake til engelsk clean: Eksempelvis Alnæs’ nevnte artikkel fra 1902 (som er referansen til Stene), Aasta Stene: The Influence of English on Present-day Norwegian (1938) og English Loan-words in Modern Norwegian (1945, s. 57), Ragnvald Iversen: Lånord og lønnord hos folk og fant (1939, s. 34, som viser til Alnæs), Christiansen og Nielsen: Norsk-dansk ordbog (1955, s. 179, som ikke gir kilder) og Tone Tryti: Norsk slang (1984, s. 110, som viser til Stene). Ordet klin er knapt å finne på trykk frem til 30-tallet, og må lenge ha eksistert som et rent muntlig forsterkningsadverb, men det er klin umulig å vite sikkert hva det kommer av.

Illustrasjon: Anonym i T. Hood: The Comic Annual 1835
Klin kokos

Skvære opp

com an 1838 hood to ladies eyes a round boys

engelsk: set things straight; tysk: in Ordnung bringen

Bli forlikt etter en krangel, bli venner igjen.

Uttrykket kommer fra seilskutene der det å legge skvært, skvære er å stille rærne tverrskips som vel gir et «firkantet seil» sett forfra, noe som sikkert ser ryddig og ordentlig ut for sjøoffiserer, som kan være svært opptatt av den slags. Skværseilet er det samme som råseilet, kjent siden vikingskipene. Fra Peter Egges sjøfortelling En Skibsgut (1892, s. 181): «Den svage bris var agterlig, saa skuden gik for skvære seil». Ivar Alnæs i Bidrag til en ordsamling over sjømandssproget (1902) skriver at det på den tid fortsatt het å brase seilene firkant på orlogsfartøyer, mens man skværet eller la dem skvært i koffardifarten, av det engelske square. Antageligvis var marinen mer konservativ i sine uttrykk, og holdt på det nederlandske vierkant, mens handelsmarinen tilpasset seg at Storbritannia hadde overtatt på havet og at engelsk for lengst var blitt lingua franca til sjøs. Slik sett kan man ofte anta at maritime uttrykk som stammer fra hollandsk og nordtysk er eldre enn dem som er kommet fra engelsk. I tillegg til om seilstillingen brukes skvær i skvære opp blant båtfolket med betydningen å rydde, gjøre rent, som i punkt 10 i Bergens Seilforenings reglement: «Når båten forlates skal den være sjømannsmessig skværet opp».

Skvær er morsomt brukt av den svenske forfatteren, journalisten og sjøkapteinen (koffardikaptein) Ossian Limborg i Tusind og en dag (1903, s. 273): «Den gang baadsmand Rat, naboen min, havde faaet mobiliseringsordren (…) brasede han skjægget skvært, tog en hivende skvær skraa med knob paa, halte skjøderne og satte kurs paa den gamle, rødmalte stuen sin, …». Boken er en snurrig sjangersatire der en «birmansk» minister ved navn Kinvoru Mingui reiser gjennom Norge og Sverige, og beskriver de «europæiske forholde seet gjennem birmanske briller». Tusind og en dag er utgitt på pære dansk i Trondheim på forfatterens forlag, mens forfatteren selv er svensk (hvor mange Ossian Limborger kan det være på denne tiden?). Han er ellers ansvarlig for en sang som i seg selv er en slags klisjé, nemlig En sjöman älskar havets våg (1875), og dukker opp i nettsøk primært som det – og som insektsamler.  

Square up på engelsk har i dag flere betydninger. Opplagt å rette noe skjevt til vinkelrett (for eksempel et bilde på veggen), men også å betale gjeld, litt nærmere det norske uttrykket, og slik brukt av Elias Kræmmer (pseud. for Anthon B. Nilsen) i Fyrgangen (1923, s. 81): «Han fulgte altid den regel straks at skvære op enhver konto». Videre har det betydningen å gjøre seg klar til en krangel eller slåsskamp, square up for a fight: det stikk motsatte av det norske, med andre ord, og slik egnet for artige misforståelser.

Slektskapet til det å gjøre opp sin gjeld, finner jeg eksemplarisk i en annen roman av Elias Kræmmer, Aslyet fra 1928 (s. 93): «Mor Kjølstad kjendte Even Krok fra gammelt, og hun hadde en mellemregning med ham, som hun besluttet at skvære op før hun døde.» Men allerede under den første verdenskrig kan man se skvære opp i den moderne bruk i en orientering om Norges utenrikspolitiske stilling av stortingspresident Johan Ludwig Mowinckel trykket i Bergens Tidende 5.3.1917: «Det andet klagemaal var at der var skedd et brudd paa kobberavtalen. Ogsaa den side av saken er nu skværet op». Mowinckel, som senere i tre perioder var Norges statsminister, var også skipsreder, og kjente formodentlig godt til den maritime sjargongen.

Se videre oppslaget skvær person.

 * Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1838
Skvære opp

Komme i heisen

epleslang i vindu com an hood 1839

engelsk: to get into hot water; tysk: in Teufels Küche kommen

Å komme (være, sitte) i heisen betyr at man har fått store problemer, ofte med loven. Tilknytningen til rettsvesenet finner vi kanskje igjen i det tidligere uttrykket å komme på straff, altså være i straffeinstitusjon.

Det har vært i bruk i norsk omtrent like lenge som vi har hatt heiser i landet: Moderne heiser har ifølge Heismontørenes fagforening eksistert siden 1854, men den første godkjente heisen i Norge er registrert fra 1896, (Karl Johans gate 13, samme gård som Svaneapoteket). Første treff på frasen i Nasjonalbiblioteket er i Rasmus Lølands Blodstyng og andre sogor (1895, s. 21): «Det var saaleis berre ein maanads tid sidan han var i heisen med ein stut her nede.» Et annet tidlig treff er hos Norges trolig mest produktive forfatter, Rudolf Muus, i Selmas Hævn (1901, s. 442): «Kunde ikke han selv blive mistænkt for at have forøvet dette Indbrud, han, som før havde været i Heisen for Indbrudstyveri hos Selma.»

En variant med å sitte har vi i oversettelsen av C.B. Davis, Den utvalgte (1938, s. 115): «Ganske enkelt fordi det ikke var naturlig for noen å sitte i heisen slik jeg gjorde og få leve efterpå.» Det gir en overgang til det å sitte fast i heisen med noen, som kan være en klisjéaktig tankeøvelse om hvem man kunne tenke seg å tilbringe en intim og påtvunget stund med om heisen stopper mellom to etasjer. Noen ganger blir dette blandet med å komme i heisen, kanskje fordi det er så lite konkret, og når man tabber seg ut, får trøbbel eller blir avslørt er det lett å forbinde det med noe ubehagelig, klaustrofobisk og problematisk som det å sitte fast i en heis.

Antageligvis har det ingenting med heiser å gjøre, og uttrykket er nok endel eldre enn de skriftlige kildene skulle tilsi, for begrepet er etymologisk forklart av Ivar Alnæs allerede i Bidrag til en Ordsamling over Sjømandssproget (1902): «At være (komme) i heisen, d. v. s. i klemme, i ubehageligheder, er et meget almindelig udtryk paa Østlandet. […] Det er snarere en mindelse om den gamle straf at blive heiset op under raaen hængende i en strop under armene. Der findes et engelsk (amerikansk) sjømandsord haze, som betyder at straffe en ved at paalægge ham særlig haardt og ubehageligt arbeide. Det er jo ogsaa muligt, at det hænger sammen med dette.» I 1903 tar Falk og Torp uttrykket med i sin Etymologiske ordbok over det norske og det danske sprog (Bind 1, oppslaget Heise) med omtrent samme forklaring: «Være i heisen (norsk = være ilde stedt) skriver sig vistnok fra den gamle straf at bli heiset op under raaen med en strop under armene.»

Det er altså et maritimt begrep for en avstraffelsesmetode, som kun har det felles med heiser at det nok kan føles omtrent tilsvarende for motparten som forhandler med Heismontørenes fagforening om lønn og betingelser.

* Illustrasjon: J. Scott, The Comic Annual 1838
Komme i heisen