En hemsko

George Cruikshank The Deaf Postilion 1830

engelsk: a stumbling block, an obstacle; tysk: ein Hemmschuh

En hindring, noe som holder igjen. En hemsko, av tysk Hemmschuh, er en kileformet kloss som stopper et hjul fra å rulle, en brems i bakker eller under skinnegående hjul. Noe som hindrer hjulene i å gå rundt, både reelt og billedlig. Billedlig handler det både på tysk og norsk videre om en hindring, en ulempe.

I overført mening først funnet i oversettelsen av Charles Sealsfield, Vireien og Aristokraterne (1839, s. 139): «En stærkere Hemsko havde imidlertid denne Mands frygtelige Magt i sine egne Underbetjentes og Landsmænds sig krydsende Interesse og deres Fordærvelse». Ibsen skriver i et rimbrev til H.Ø. Blom (1859, l. 63 og 64), jeg tror det er humor: «Dansk Ordlag raader jo i hver en Linje, / Dansk Tænkesæt er Hemsko selv paa Vinje.» Jan Erik Volds essay «Glem ikke det grønne glasskåret!» (1965, Tydelig, 33, s. 296) er tilsynelatende alvorlig: «William Carlos Williams så aldri på sitt borgerlige yrke […] som noen hemsko for diktergjerningen». Williams var lege, hvorfor skulle han syntes det var en kloss under forfatterhjulet?

* Illustrasjon: George Cruikshank, The Deaf Postilion 1830

.

En hemsko

Agnes i senga

sengetryne

engelsk: was it a cat I saw?; tysk: ein Esel lese nie

Læreeksempel på palindrom; ord og setninger som forblir det samme om man leser dem fra venstre eller høyre (av gresk palíndromos: som løper tilbake, tilbakevendende). Man kan gjerne se bort fra tegnsetting og mellomrom. I eldre rettskriving (og fortsatt på dansk, der senga naturligvis ikke er gangbart) fungerte «en af dem der red med fane».

Agnes i senga er nevnt som eksempler i et par aviser (Stavanger Aftenblad 11.4 og Nationen 13.7) fra 1935, og romanen Hypp, alle mine hester av Per Thomsen (1935, s. 47–48): «Han hadde hele tiden sittet ved bordet og tegnet bokstaver på blokken. ‘Agnes’, sa han. ‘Agnes i senga.’ Han så forventningsfullt på oss, som en hund som hadde gjort et kunststykke og venter en sukkerbit. Men Gabriel hadde svar på rede hånd. ‘Gnag rå neper’, sa han belærende, ‘a’ bare pen årgang!’». Det er en lek med ord (og magien med ord) som også behandles i Jan Erik Volds essay «Om språket/om konkret poesi, fragment 1» (signert 1965, fra Entusiastiske essays 1976, s. 71): «En mer ensom og abstrakt fryd var kontemplasjonen av ord som var bokstavsymmetriske, ANNA, OTTO, REGNINGER, AGNES I SENGA, eller selve rosinen i pølsa: ALLE KORKENE NED I DEN ENE KROK ELLA.»

Heidi Linde utga i 2012 en roman som het Agnes i senga. Den handler om Agnes som kanskje blir sammen med en type før hun grubler mye over livet og ser TV i sengen, flytter ut av leiligheten til sin far og blir sammen med en annen kjæreste og skal ha et forhold som varer i mange år, men som vi vet fra før er skikkelig dårlig. Tror jeg. Jeg leste den bakfra, og synes det var veldig forvirrende.

Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1835
Agnes i senga