Bli en råd med / få råd med

pelerinage-de-vie-humaine-de-digulleville-17-1-1401-1410

engelsk: come up with a solution; tysk: zu einer Lösung kommen

Finne en utvei på et problem; det ordner seg. I Moth (ca. 1700) er Râd oppført som et hannkjønnsord, og definisjonen er «et middel til at hielpe noget med.» Eksempelet som anføres her er «at fâ râd til noget dvs. at hielpe til rette». Anvendelse kan ses i Johan Nordahl Bruns Republikken paa Øen (1793, s. 18): «O! der blir en Raad med, gid vi saa vist havde Bombastes Plads vel besat.» Les videre “Bli en råd med / få råd med”

Bli en råd med / få råd med

Ariadnes tråd

ariadnetheseus johhan ulrich krauss 1690

engelsk: Ariadne’s thread; tysk: Der Ariadnefaden

Ledetråd, rettledning. Noe som hjelper deg med å forstå eller finne veien, oftest i et resonnement, en kompleks problemstilling og lignende. Denne tråden indikerer også at det finnes en riktig løsning, en rett vei til målet.

Holberg skriver i sitt Første levnedsbrev fra 1728 (s. 210): «Filum  Ariadnes mihi imprimis erat Abadiæ Veritas Religionis Christianæ»; Som Ariadnes tråd hjalp meg særlig Abbadies Den kristne religions sannhet. Men han skrev det altså på latin. Talemåten kommer først til uttrykk på dansk hos Holbergs samtidige Christen Lassen Tychonius (død 1740), utgitt posthumt i 1756 (s. 209): «Deres Skiæbne er […] som en selsom Labyrinth, hvor hans Forsyn er den Ariadne-Traad, der leder dem igjennem alle Irrgange til saa salige Udgange». Tychonius’ skrifter er stort sett forglemmelige saker, men han er beæret med å bli gjort narr av et par ganger av Holberg, blant annet som magisteren i stykket Jacob von Thybo. Tychonius selv tok det svært ille opp, og fra annen utgave ble karakternavnet endret til Stygotius. Holberg la ikke dermed ballen død, men latterliggjorde den ømtålige lærde og dårlige fiksjonsleser i diktet Den Jydske Feyde med tydelig adresse.

Ariadnetråden er mange «trådlige uttrykks mor»; man kan anta at klisjeer som ledetråd, nøste opp tråden, miste tråden osv. stammer fra fortellingen om henne. Det gjør kanskje også diskusjonstråder og andre navigasjoner og dokumenterbare «tråder» som logisk kan følges uavhengig av garnnøster. Opprinnelsen er fra gresk mytologi. Og som så mange gode, gamle greske myter så begynner det med sodomi og overgrep. Les videre “Ariadnes tråd”

Ariadnes tråd

Elementært, min kjære Watson

Doyle

engelsk: Elementary, my dear Watson; tysk: Elementar, mein lieber Watson

Arthur Conan Doyle skrev fire romaner og 56 noveller om den kjente detektiven Sherlock Holmes, i kun åtte tilfeller bruker han ordet elementary (ikke alltid lagt i munnen på Holmes), og aldri i sammenheng med «doctor Watson» eller «my dear Watson» (søk på samlede verker er mulig på sherlock-holm.es). Likefullt er det kanskje det hyppigst «siterte» fra disse bøkene. Det nærmeste man kommer er i fortellingen The Crooked Man (1894): «‘I have the advantage of knowing your habits, my dear Watson,’ said he. ‘When your round is a short one you walk, and when it is a long one you use a hansom. As I perceive that your boots, although used, are by no means dirty, I cannot doubt that you are at present busy enough to justify the hansom.’ / ‘Excellent!’ I cried. / ‘Elementary,’ said he.»

Det er blitt et uttrykk for å vise hvor overlegent og enkelt man anser et problem overfor en annen som ikke har forstått, og er slik helt i overensstemmelse med den ufyselige personligheten til Sherlock. Frasen stammer muligvis fra en annen, meget kjent engelsk forfatter, nemlig P.G. Wodehouse, som i Psmith, Journalist, publisert som føljetong i 1909 (og som bok i 1915, kap. XIX) skriver: «‘I fancy,’ said Psmith, ‘that this is one of those moments when it is necessary for me to unlimber my Sherlock Holmes system. As thus. Do you follow me, Comrade Maloney?’ / ‘That’s right,’ said Billy Windsor. ‘Of course.’ / ‘Elementary, my dear Watson, elementary,’ murmured Psmith.» Det bør legges til at dette altså ble publisert mens Doyle fortsatt skrev Holmes-fortellinger (den siste kom i 1927).

Doyle eller Wodehouse – det å si elementært for å hovere er uansett knyttet til Sherlock Holmes. Pussig nok og litt ironisk ble det ikke brukt da Wodehouse’ roman Psmith som journalist ble oversatt i 1940 (s. 100). Da lød det «‘Ganske liketil, min kjære Watson, ganske liketil,’ mumlet Psmith». I Norge er det i en føljetong av pseudonymet Ellery Queen om en detektiv med samme navn i Oppland Arbeiderblad 28.09.1934 utsagnet først er å finne: «Nå, Ellery, sa faren lavt. Hvad nu? Ganske elementært, min kjære Watson, mumlet Ellery.» Ganske fort finner man eksempler på tilpasninger av uttrykket, som i Aftenposten 14.8.1946, der Watson byttes ut: «Kanskje han i grunnen minner mere om Sherlock Holmes? En kan nesten høre ham si: – Elementært, min kjære Oppegaard», og etterhvert uten noen som helst hentydning til opphavet, som i Stompa følger et spor (Buckeridge/Christensen 1959, s. 35): «Elementært, min kjære Bodø. Du kjenner mine metoder», eller i Jan Kjærstad i Det store eventyret (1987, s. 206): «Hva har dette med religiøse problemer å gjøre? / Elementært, min gode venn: De gale er viktige gudsveiledere.» Det ikke engang nødvendig å knytte det til noe spesielt, det holder å si ordet elementært med et visst tonefall, og hele den svulmende selvtilfredsheten følger implisitt.

Illustrasjon: Charles Altamont Doyle (forfatterens far) til A Study in Scarlet, 1888. Holmes er den skjeggete til høyre

 –

Publisert i anledning Sir Arthur Conan Doyles fødselsdag og siden 2014 Den internasjonale Sherlock Holmes-dagen, 22. mai.

Elementært, min kjære Watson