Herostratisk berømmelse

the-english-dance-of-death-th-rowlandson-1815-the-masquerade

engelsk: herostratic fame; tysk: herostratisch

Herostratos satte 21. juli 356 fvt. fyr på Artemis-tempelet i Efesos, kjent som ett av verdens syv underverker – kun for å bli berømt og få udødeliggjort sitt navn. For dette ble han henrettet. Les videre “Herostratisk berømmelse”

Herostratisk berømmelse

En pussig skrue

com an 1830 gentle and simple

engelsk: a weirdo; tysk: ein Spinner

En raring. Varianter er en underlig skrue, en snål skrue, mv. En spiker er nok mer rett frem enn en skrue, og snurres man rundt mange nok ganger er det ikke rart om en oppfører seg litt annerledes enn andre. Skrue som betegnelse på en snåling finnes relativt tilsvarende på engelsk, screwy (fra 1887), screwball (fra 1933). Også ordet weird og det norske vri stammer fra en protogermansk rot, wurthiz, fra proto-indo-europeisk wert-, «to turn, to wind», vri vende og snu (etymonline.com og de Caprona 2013). Les videre “En pussig skrue”

En pussig skrue

Ditt og datt

ditt og datt

engelsk: this and that; tysk: dieses und jenes

Brukes omtrentlig lik dette og hint som ukonkret angivelse av forskjellige ting, litt av hvert, ofte mindre vesentlige. Ditt og datt er en paratagme, og kommer antageligvis fra det tilsvarende nederlandske dit en dat og nedertysk dit und dat (se Tryti, Språkets ville vekster 1985, s. 125).

«Han Hader var af Ægtestanden, / af frygt for Dit og Dat i Panden» skriver Johan Herman Wessel i diktet Toujours Perdrix (1784, utgitt posthumt i 1787, s. 189). Det er eldste treff i Nasjonalbiblioteket, og viser selvfølgelig til uttrykket horn i pannen.

Jens Baggesen bruker uttrykket i mangfoldige skrifter, som her i Poetiske Epistler (1814, s. 304): «Og at endog den Smule Apetit, / Jeg har til Dit og Dat, er tagen paa Credit», eller i Epistlerne til mig selv:

Hvis Ingen gider læst os her i Landet,
Saa trøst dig med, engang en søvnløs Nat,
Naar paa din glemte Bog du selv faaer fat,
At du deri vil finde Dit og Dat,
Der meer vil more dig, end meget Andet!

(Danske verker, bind 3, posthumt 1846, s. 161)

Wergeland i Stockholmsfareren No. 2 (1837) lar en journalist glede seg over sin jobb: «Hu! mine Herrer, naar jeg tænker paa alt det Dit og Dat, som jeg saaledes paa egen Haand med Tungen har sendt ud om Ham, den Fordømte! Men det var Sæbebobler, der skulde sejle Taarnet ned. Derimod nu, naar vi har et Blad, er det Bomber, store gedigne Bomber, fyldte med Alverdsens Ulykker.» På 1800-tallet finner vi også publikasjoner med titler som Noget om Dit og Dat, og deriblandt om Provst N. Hertzbergs Apologie for General Vejmesteren (J.C./anonym 1819) og Dit og dat fra 1860 – feuilletoner (Erik Bøgh 1862, og en spalte han skulle ha i Dagens Nyheder i mange år).

Her må også inntas rimet fra André Bjerkes ABC (1959, s. 49):

Disse tre små menn som heter
Ditt og Datt og Dummepetter,
sklir på sklien. Den er glatt!
En må dette. Er det Petter?
Eller er det Datt som detter?
Eller var det Ditt som datt?

* Illustrasjon fra Sebastian Brants Daß Narrenschyff ad Narragoniam, antageligvis utført av  Meister des Haintz Narr, 1494
Ditt og datt

Ingen kjære mor

ingen kjære mor

Når det ikke hjelper med bønn og sutring og virkeligheten er nådeløs og tøff, da er man i en situasjon hvor det ikke er noen kjære mor.

Eldste forekomst jeg finner på dansk og norsk er i Jens Baggesens Jeppe (1785, 10,75): «End Hunden Jeppe, som trods alle Noder, / Trods al hans Giøen, Springen og Allarm, / Brød sig om ingen kiære Moder, / Men bandt ham fast med Grimen til sin Arm.» Et eksempel 100 år senere gir Amalie Skram i Constance Ring (1885, s. 113): «‘Nu skal vi gaa, Mejer; her nytter ingen kjære Mor, Fru Blom vil ha det,’ sa Lorck i Døren, og bar sig som en Skolegut, der er ivrig i Tjenesten.»

Øystein Rottem skriver om forfatterskapet til Jonny Halberg i Norges litteraturhistorie (1998, s. 763) slik: «Her er ingen ‘kjære mor’ eller forloren familieidyll, men all hardkokt tale og all ‘skitten realisme’ til tross dirrer teksten av en bunden varme.»

Norsk ordbok (Guttu 2005), Bevingede ord (2013), Riksmålsordboken, de Caprona (2013) og, med forbehold, dansk ordnet gir forklaringen at det er en forvanskning av et juridisk uttrykk: Her hjelper ingen kjære(mål) – saken kan ikke omstøtes eller kjæres (ankes). I Våre arveord av Bjorvand og Lindeman (2000, s. 458) beskrives etymologien til ordet kjære (i betydningen klage) til det germanske kerjian: jamre, klage, og i avledede former i slekt med norrøn kor, sorg, sykeseng og det engelsk care. Også Bjorvand, med støtte i Falk og Torp (1903, som sikkert er opphavet til teorien), indikerer at kjæremål kan være opprinnelsen til kjære mor. Kjære som klage skal ha blitt et ukjent begrep (selv om det fortsatt er helt vanlig i bruk i domstolene og det juridiske språket) og kjæremål misforstått som kjære mor: Her nytter det ikke å rope på mamma!

På nederlandsk finnes likefullt uttrykket daar helpt geen lievemoederen aan som betyr helt det samme, og brukt omtrent slik av dikteren de Brune i 1636 (s. 458): «‘T en baet by hem gheen lieve-moertjen». Det er dokumentert i Proverbia communia, en samling nederlandske ordspråk utgitt i 1480 (Suringar 1864, s. 56) som Daer en es gheen liefmoederen aen, og med flere lignende varianter fra litteraturen (Stoett 1923, s. 560). Tilsvarende skal finnes i en plattysk samling fra noen år senere. Det gjør at jeg tviler sterkt på den juridiske misforståelsen som forfektes i avsnittet over. Det er nok bare den elskelige mamma som ikke kan komme til unnsetning, uavhengig av skrik og skrål og kjæremål.

* Tegning av Andreas Bloch (1860-1917)
Ingen kjære mor