Blogger utgir bok: Språkets løse fugler

Språkets løse fugler av Hans A. Tvedt

Julegavetips til språkglade, kverulanter, nerder, nysgjerrige og andre som gledes av bøker om språk og historie

Den kanskje største klisjeen av dem alle for tiden, er nok bloggeren som utgir bok. Derfor (og kun derfor) har også denne bloggforfatter publisert tekst mellom to stive permer. Endelig er Klisjeer i samme liga som Sophie Elise, Mamma til Michelle og Trines matblogg!

Fordelen er selvfølgelig at teksten er gjennomlest av en kritisk redaktør, fri for lenker og forstyrrende henvisninger, kilder er plassert bak i boken sammen et instruktivt stikkordsregister, og den er pent satt av profesjonelle ombrekkere og gitt et vakkert omslag. Artiklene er tidvis kraftig omskrevet. Noe er sågar helt nyskrevet. Alt er riktig velskrevet.

Boken er en glimrende gave til svigermor som elsker språk, døgenikten av en sønn som burde klippe håret osv., kona som alltid retter på feil språkbruk, mannen som skal drepe enhver god diskusjon med fakta, konfirmanten og, hvorfor ikke, i dåpsgave. Dessuten er den ifølge min svoger ganske morsom.

“Bøker er den beste gave”, lyder bokhandelens parringsrop, og det er sant. Tenk så lett julehandelen blir om du kjøper denne boken til en håndfull venner! Husk en til deg selv, selvfølgelig.

Språkets løse fugler kan kjøpes her:

Eller den kan kjøpes i en bokhandel nær deg. Støtt dei lokale bokhandlarane!

Blogger utgir bok: Språkets løse fugler

Itte no knussel

Mummers,_by_Robert_Seymour,_1836

engelsk: all in, no skimping; tysk: nicht zu knausern

Ordet knussel betyr gjerrighet, knipen. I Stor norsk Ordbok (Guttu) står det at det er «avledet av knuse i eldre betydning ‘knuge, gni’; ‘klemme på myntene’».

Barbra Rings novelle «Itte no knussel» ble først trykket i Magne’s Julenummer (barnebladet til IOGT) for julen 1908, og utgitt i samlingen Fnugg i 1909. Ring forteller om den rike og barnløse landhandlersken Marte Svennerud, som «holdt bygdens tøiler i sin haand». «Kunde folk betale, inddrev Marte Svennerud ubarmhjertig like til sidste øre. Kunde de ikke betale, slog hun en strek over hele Regnskabet. ‘Itte no knussel’, sa Marte Svennerud.» Da lærer Hansen dør og etterlater en fattig enke med syv barn, betaler Svennerud begravelsen med disse ordene på en lapp: «Je bitaler itte no knussel» (presten setter et velsignet komma etter bitaler). Og da enken lille julaften sklir i kjellertrappen og omkommer, må de syv barna fordeles på bygda. Mens saken diskuteres samme kveld, sitter ungeflokken på kjøkkenet og spiller kort om hvem av dem som skal vinne å komme til Svennerud. Da Marte hører at hun er førstepremien, ender det som en god julefortelling skal: «Je tar alle sju. Itte no knussel». Ring var en svært produktiv forfatter, men denne frasen er nok langt på vei det som har lengst holdbarhet av produksjonen. Les videre “Itte no knussel”

Itte no knussel

Om ikke alle julemerker slår feil

lisbeth-bergh-fra-vesle-embjorg-og-dyrene-3-1916

engelsk: unless all signs mislead; tysk: forslag mottas!

Bakgrunnen for disse julemerkene kan man lese om i boken Dagligt Liv i Norden i det 16de Aarhundrede, 7. Bog: Aarlige fester av Troels Troels-Lund (1903, s. 35): «Det var Spørgsmaalet om Vejret det kommende aar. Les videre “Om ikke alle julemerker slår feil”

Om ikke alle julemerker slår feil

Drikke jul

robert-seymour-bringin-christmas-home-tk-herveys-the-book-of-christamas-1836

Drikke jul vil i gamle dager si å feire, holde, og viser vel hvor viktig drikken var ved eldre tiders større begivenheter. Ord som gravøl og barsel (barnsøl) og uttrykket å drikke bryllup forteller noe om hvordan en feiring skulle være. Les videre “Drikke jul”

Drikke jul

Bære julen ut

bære julen ut thomas nast

Avslutte julen. Etter tradisjonen bragte det ulykke over huset om besøkende i julen ikke fikk eller tok imot drikke og spise før de gikk; da bar de julen ut. Som beskrevet i Asbjørnsen, Norge fremstillet i Tegninger (1848, s. 91): «I Fjeldbygderne feires den endnu med en Gjæstfrihed, Simpelhed og Tarvelighed, som har været herskende fra Arildstid. I tretten Dage hviler alt Arbeide; Bordet staaer dækket fra Morgen til Aften for enhver af Husets Folk; enhver Fremmed, som træder indenfor Husets Döre, maa ei ‘bære Julen ud’, men smage Juleöllet, og dette er lovlig stærkt; det er Öl paa gammelt Norsk, almindelig Tönde efter Tönde.» Det er kanskje ikke så merkelig at de før i tiden kalte det å drikke jul. Likeså i Sverige, her fra en oversettelse av Björkquist, I den aandelige krise (1920, s. 31): «Det er Skik i store Dele af vort Land i Julen at betragte ethvert Menneske, kendt eller ukendt, der kommer inden for Hjemmets Dør, som Ven og Gæst. ‘Ingen maa bære Julen ud’ — siger man. Hjemmet vokser — alle hører til der.» Forestillingen (og uttrykket) er dokumentert allerede i Moths ordbok (fra ca. 1700): «bære jûl af dør dvs. at at gâe uskenket fra verten» og «du mâe ikke bære min Jûl ud».

I dag brukes det like gjerne om å fjerne julepynt og å ta ut treet, som i Stavanger Aftenblad 5. januar 2015: «Vi har ikke før vaska gulvet og båret veden inn, før det er tid for å bære julen ut. Mandag starter innsamlingen av juletrærne som har gjort jobben sin.» 6. januar er det slutt.

* Tegning av Thomas Nast 1872, utsnitt

Bære julen ut

Ringe julen inn

juleskikk

Julen begynner når den ringer inn. På Kreativt Forum fra 2011 kan man lese at «Det føles bra å ringe julen inn på TV med egne norskproduserte filmer!»

Den 24. desember klokken 17 starter kirkens julefest med høytidsringing med kirkeklokkene før selve helligdagene begynner første juledag. Ifølge NRK 23.12.2011 lytter ca. en halv million nordmenn på lyden av kirkeklokker på radio hver jul (P1 sender et timeslangt program).

Julefeiringen begynner, lik kirkens liturgiske døgn, ved solnedgang, en arv fra jødedommen og basert på skapelsesberetningen i første mosebok kapittel 1: (Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag, osv.). Lukas (2,8) indikerer at Jesus’ fødsel skjedde om natten: «Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin», som nok er årsaken til tradisjonen med midnattsmesse på julaften. At de ortodokse kristne feirer jul først 7. januar, skyldes kun at kirken deres følger den julianske kalender som har hatt et ulikt antall skuddår enn den gregorianske. Bibelen gir ingen egentlige indikasjoner på selve datoen, men av antageligvis praktiske grunner er siden midten av 300-tallet natt til 25. desember blitt tradisjonen.

I mange land er julaften dagen det pyntes til jul, slik var det visstnok også her før, men nå har det lenge vært tradisjon å pynte på lille julaften i Norge. Det regnes for korrekt å slutte å ønske hverandre god jul og gå over til gledelig jul idet julen begynner, men det er uklart om det har noen egentlig betydningsforskjell og om dette skal være fra julen ringes inn klokken 17 eller fra første juledag. Et par dager inn i julen er fortsatt god jul en brukbar frase.

En fortelling uten oppgitt forfatter i Andreas Munch (red.) For Hjemmet (1863, bind 4 s. 222) er første treff hos Nasjonalbiblioteket (nb.no): «Imidlertid begyndte Kirkeklokkerne at ringe julen ind. Der blev en lydløs Stilhed i Værelset. Ingen mærkede, at Susanne gik ud.»

I Storbritannia ringer de julen inn ved midnatt.

* Tegning av Adolph Tidemand til «For Hjemmet» (1863)

 

Ringe julen inn

Julen varer helt til påske

jul til påske

Uttrykket julen varer helt til påske blir ifølge Språkrådet brukt om et fjernt tidspunkt eller et langt tidsspenn. Ihvertfall er det noe man sier iblant.

I Moths ordbok fra ca. 1700 kan vi lese at «Jûl til pâske. Er en Julehelsen, som // som, i juletider, en hver skal sige nâr hand kommer i andens hûß, eller fâe balderofne.» Selv om det ikke forklarer noe om hvorfor, er det altså en lykkeønskning fra før i tiden som har blitt hengende som en frase til vår tid. Det lever i dag i en fellesskandinavisk sang (Nå er det jul igjen) av ukjent opphav. Den danske forfatteren Mads Hansen (1834 til 1880) skrev en lenger tekst modellert over samme tema, men i sin enkelthet er sangen eldre. Melodien skal være kjent fra 1700-tallet som en sanglek.

Balderofne, som nevnes hos Moth, er også en lek. Av det litt merkelige slaget. Moth beskriver det på eget oppslag slik: «Balder-oune/en/Er en jule lêg, som har sit nafn af en kempe af det nafn. I legen skal den, som er Balderofne, legge sit hoved i en andens skød, og de andre legere slâer ham smâe slag med den flade hând i ryggen: og, imens de slâer, synger de alle disse ôrd: Balderoune og hans vîß, de yppede en grote kîf, grote kif pâ Tune sâ slâer vi Balderoune, ni slag skal vi slâe og dermed skal vi hiemgae. derpâ telles slaggene fra et til ni; Hvem der slâer flere end ni slag, eller stâer ved Balderounes rumpe, mens der slâes, eller hvem som siger det sîdste af effterfølgende ôrd (som dem foresiges af dem i hviß skǿd Balderoune ligger, og de alle skal efftersige) nemlig : Himmerske, Hammerke, Huten, duten, knur, Hand bliver Balderoune igen. Ludus Saturnalitius.»

Heldigvis varer ikke julen til påske, i sangen fordi fasten avbryter (46 dager før første påskedag). Den vanlige lengden på julefeiringen er ellers til 13. dag jul (6. januar  og hellig trekongersdag), alternativt 20. dag (13. januar), som for øvrig var datoen for den førkristne feiringen av midtvintersblot. Da jeg var barn, trodde jeg det var faster som kom mellom jul og påske i sangen (vi drev opplagt ikke mye med fasting): sånn helt generelt kom på besøk og ødla alt. En fæl tante og en rar sang.

Nå er det jul igjen,
Og nå er det jul igjen,
Og julen varer helt til påske.
Nei det er ikke sant,
Nei det er ikke sant,
For der imellom kommer faste.

* Tegning fra Thomas Kibble Herveys Book of Christmas, 1837

 

Julen varer helt til påske

Komme som julekvelden på kjerringa

overraskelse

engelsk: to be caught unawares; tysk: unversehens

En overraskelse. Mange av oss føler nok at vi ikke er helt forberedt på at julen kommer så fort som den gjør, men similen er helt allmenn om hva som helst som  kommer brått på. Finnes i ordspråksamlingen til Peder Syv (1688, s. 113): «Hand kom, som jul-aften paa konen (der hun ej havde lavet nok der til)». Uttrykket har en eim av et folkeeventyr eller noe allment kjent (hva har skjedd? Hvorfor er det kjerringa julen kommer så plutselig på, og hvilken kjerring?), men det er så vidt jeg kan finne ingen kilder som sier noe mer om det.

Eldste treff i nb.no er fra spalten Idag i Morgenbladet fra 1.1.1853. «Høimesse i Vorfrelsers kirke, […] der prædikes paa Tydsk i Brødremenighedens Forsmlingssal, Kl. 12 Middag» og i dag «gives paa den norske dramatiske Skoles Theater ‘Julestuen’ og ‘Den yngste i Familien eller Kjærlighed kommer som Julekvelden paa Kjærringen’, Kl. 7 Eftermiddag.» Antageligvis en heller sjaber suksess siden det ikke ellers finnes spor av dette teaterstykket.

Harald Meltzer bruker uttrykket i Smaabilleder af Folkelivet (utgitt posthumt i 1862, s. 83):  «’Ja, hvad synes du om mig, Karen, som skal til America?’ svarede Johanne: ‘Det kom saa brat paa mig, som Julekvælden paa Kjerringen, ser du.’»

På lille julaften fra 1971 til 2007 sendte NRK hvert år et radioprogram med Ingrid Sahlin-Sveberg med navnet Som julekvelden på kjerringa, som antagelig skulle anspore julestemningen for alle som hadde tid til å lytte på radio og ikke panisk fløy mellom vaskebøtter og siste-liten gaveinnkjøp på bensinstasjonen.

* Illustrasjon: George du Maurier, Punch 19. mai 1877

Komme som julekvelden på kjerringa

Det er bare jul én gang i året

jul bare en gang

engelsk: christmas comes but once a year; tysk: Weihnachten ist nur einmal im Jahr

Det er faktisk bare jul en gang i året. Heldigvis, vil nok noen si. Ifølge Bevingede ord (2012) skal det være vanlig å tillegge «men påske er det hvert år». Klisjeen er åpenbar og uten overført betydning eller tilslørt innhold. Frasen brukes ofte for å tilforlateliggjøre utskeielser som man har dårlig samvittighet for.

Det er oppført i Ivar Aasens annen utgave av Norske ordsprog (1881): «Det er ikkje Jol-aftan meir enn ein Gong i aaret», mens det i Sverige er registrert alt i Lars Rhodin Samling af svenska ordspråk (via SAOB) fra 1807: «Det är icke jul mer än en gång om året». Dunderlandsdølen 3. mai 1911, Fortælling fra Montana (av en Moværing for «Dølen»): «Her har Du en daler, gaa nu paa barberstuen og pynt Dig litt. Julen kommer bare en gang om aaret og da kan du vel se ut som dine kamerater, bemerket Hans og Ola.»

Lalli Knutsen skriver i boken Det er dyrt å være fattig (1944) at «Gustav hadde et helt berg med pakker. — Det er da for svingende bare jul en gang i året, sa han da Peter bemerket dette.»

Også Agnar Mykle lar en karakter i novellen Året har mange dage (1952) bruke uttrykket: «… i kveld skal vi være ekstra hyggelige mot hverandre for det er bare jul en gang i året». Akkurat det er kanskje litt trist hvis det altså skal betraktes som en utskeielse.

På engelsk har man sagt dette helt siden Shakespeares tid, men ikke av ham, men av for eksempel John Webster i skuespillet The Devil’s Law-Case fra 1619. Og i George Withers «A Christmas Carol» fra 1622 (Fair Virtue, s. 199): «And what they want they take in beer, / For Christmas comes but once a year».

* Tegning av Thomas Nast for Harper’s Weekly 1881

Redigering 22. desember 2016: Svenske Rhodin fra 1807 er lagt til. August 2018: Engelske eksempler.

 

Det er bare jul én gang i året