Hummer og kanari

EMBLEMATA NOVA AV ANDREAS FRIEDRICH, 1617

engelsk: a mixed bag; tysk: bunte Mischung

Hummer og kanari pleier å bety en blandig av bra og dårlig, kanskje med vekt på det dårlige.

Ordet hummer kommer ifølge de Caprona (2013) av norrønt humarr, og gjennom vikingene i Normandie er det lånt til fransk som homard. Den kokte variantens farge, som absolutt er ganske rød, er opphav til similen rød som en hummer. Hummerfiske og -eksport fra Norge er beskrevet i Erik Pontoppidans Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie (1753, s. 279) som betydelig, og i Norsk Handels Tidende på 1820-tallet er skipsavgangene hyppig beskrevet med last av hummer og tømmer til England, hummer og østers til Holland, hummer og bark, osv.

Kanari i denne sammenheng viser muligvis til gulfargen på kanarifuglen, som sies å passe dårlig med hummerrød, eller til kanarivin/kanari-sekt, en søtvin som antageligvis passer dårlig til skalldyr (jf. de Caprona 2013 side 342 og 385). Vinen har oppføring i Moths ordbok fra ca. 1700. I Jeppe paa Bierget (1722) lar Holberg kammertjeneren servere Jeppe «Canari Sæk» (som formodentlig ikke indikerer musserende vin, jf. tysk sekt, men hetvin, jf. engelsk sack, som ifølge Wikipedia omfatter «white fortified wine imported from mainland Spain or the Canary Islands»). Jeppe utbryter: «Det er en god Viin: Skraaler alle. {Hver gang hand dricker, blæses i Trompetter.} / Hej paß op Karle, nok et Glas Viin af Carnalie Sæk, forstaar I vel?» Jeppe blander Canari med Ca(r)nalie (slubbert, slask). Episoden passer godt med hypotesen om hummer og kanaris opphav:

Vannebo (2011) side 192 skriver at frasen stammer fra jobbetiden på 20-tallet, da nyrike skeiet ut på Grand og Theatercafeen, og viste sine manglende dannelse ved å bestille det dyreste på menyen. Dermed en ukritisk blanding av likt og ulikt. Herman Willis i boken Gro – en karriere? (1998, s. 15) tidfester uttrykket til rundt første verdenskrig (som også er mer forenlig med uttrykket jobbetid), med samme omstendigheter, åsteder og oppkomlinger som Vannebo.

Klisjeen er likevel litt eldre, Fredriksstads Tilskuer skriver i en notis den 27.6.1902: «En Hund, saadan en Blanding af Kanari og Hummer, paa Kaffekompaniets Fabrik i Fredriksstad har uden videre paa egen Haand taget sig til at apportere levende Kyllinger.» Vi får håpe det var en varsom kjøter. Det var for så vidt en jobbetid på 1890-tallet også (ordet finner jeg først i Aftenposten i 1901), som resulterte i en økonomisk krise i Norge, særlig i Kristiania, i 1899. Det er mulig uttrykket ble skapt allerede da, og fortsatt med samme basis om nyrike uten dannelse, men det er ingen kilder som egentlig gir noe belegg for dette.

* Illustrasjon: fra Emblemata nova av Andreas Friedrich 1617, via BIBLIODYSSEY

.

Se også oppslagene Jobbetid og dyrtid.

Hummer og kanari

Klar som et egg

klar som et egg

engelsk: keen as mustard; tysk: gestiefelt und gespornt 

Svært rede til å gjøre noe, ivrig etter å komme i gang. Klisjeen er av ukjent opphav, men er neppe veldig gammel. Det eldste treffet er i Morten Jørgensens Sennepslegionen fra 1987 (s. 247): «Animal likte seg ikke noe særlig i innlandet, men for å gå på jakt kunne han ha reist til tjukkeste Finnmarksvidda. Skikkelig hagle hadde han også. En strøken Remington over/under. Animal var klar som et egg.» I Nasjonalbiblioteket finnes en del forekomster av «blank som et egg», gjerne om en manns skalle/isse. Det er vel ikke utenkelig at uttrykket viser til egg som er klare til å klekke, eller at det bare er humoristisk absurd.

Vannebo i Prikken over i-en (2013) skriver at «sannsynligvis var det opphavelig ikke snakk om et egg i dette uttrykket, men om en egg. Det skulle i så fall bety at en var klar som en kniv-, bajonett- eller sverdegg, og den kunne jo være klar til hugg eller stikk!”. Også Finn-Erik Vinje hevder dette ganske bestemt i et oppslag i VG 17.08.2015, der det omtales som en språkstrid mellom ham og Sylfest Lomheim. «– Jeg kan umulig tro at Sylfest mener at man skal si ‘et’ egg. I så fall må han trekke til seg følehornene. Jeg mener bestemt at det er ‘hvass/skarp som en (knivs-) egg’», sier Vinje. Uenigheten er smått underholdende, men hvorfor man skulle si klar når man mener skarp/hvass, er ikke helt opplagt. Det finnes knapt treff på klar som en egg i skriftlig norsk foruten ved påstander om at det det egentlig skal være, så jeg tror Vinje og Vannebo tar feil.

Lignende, pussige uttrykk finner vi i klart som blekk og full som et egg, men begge disse har en slags forklaring på sin merkelige ordlyd. Eggehviter brukes ellers til å klare kraft og vin, og i Sør-Tyskland og Østerrike heter for øvrig eggehvite eiklar, uten at det av den grunn finnes et likelydende begrep på tysk.

* Illustrasjon: utsnitt av maleriet Luilekkerland (Slaraffenland) av Pieter Brueghel den eldre, 1567
Klar som et egg

Drite på draget

misc leech c a 1846

engelsk: screw the pooch; tysk: vermasseln

Dumme seg ut. Gjøre en tabbe. Bevingede ord (2012) skriver at det stammer fra  landbruket, der skåka er det ene av to drag (skjæker) som hesten står mellom når den trekker. Hvis hesten skiter skjevt, havner det på draget. Videre hevdes det her at  uttrykket ble vanlig fra 70-tallet. Frasen er med i Gleditsch’ slangordbok Det får’n si fra 1952 og må altså ha hatt utbredelse forut for det.

Også Sylfest Lomheim hevder denne opprinnelsen i et nettmøte i Dagbladet 15. februar 2004: «[D]raget er frå den tida (eg enno hugsar) då me køyrde med slede eller kjerre. [H]esten kunne då stundom treffa feil og drita på draget, i staden for at skiten fall ned der han skulle – på bakken. [U]trykket er svært treffande, det betyr at nokon ikkje treffer!»

En annen forklaring ble trukket frem i fjernsynsprogrammet Typisk norsk med Petter Schjerven (NRK 2005) i en episode som omhandlet ord og uttrykk fra seilskutetiden. Her ble det påstått at å drite på draget kom av at sjøfolk slapp seg ut i forkant av båten for å kunne skite på tauet de trakk seg tilbake med. Kjell Ivar Vannebo i Prikken over i-en (2011) og Per Egil Hegge i Perler for Svin (2015), som begge også nevner hest og slede som mulig forklaring, skriver at draget er tauet under bommen, som kunne treffes hvis sjømannen gjorde fra seg derfra.

Ingen av teoriene underbygges med noen form for kilder, og det er få treff i litteraturen, så man får selv velge hva man synes passer.

* Illustrasjon: J. Leech fra Thomas Hood’s Comic Annual, 1846

 

 

Drite på draget