Arbeidere i alle land, foren dere!

engelsk: Working Men of All Countries, Unite!; tysk: Proletarier aller Länder vereinigt Euch!

«Proletarier aller Lander vereinigt Euch!», altså proletarer i alle land, foren dere!, er avslutningen På Marx og Engels’ Manifest der Kommunistischen Partei (1848), midtstilt og med fete typer. Egentlig avslutter det også kapittelet om hvordan kommunistene skal forholde seg til andre rivaliserende partier, og poenget er jo klart nok. Sammen er man sterkere. Setningen før inneholder det relativt kjente «Ved denne revolusjonen har proletarene intet annet å miste enn sine lenker. De har en verden å vinne.» (Det kommunistiske manifest, 2000, s. 255). Manifestet ser ikke ut til å ha blitt oversatt til norsk før Olav Kringen i 1918 (utgitt på Det Norske Arbeiderpartis forlag). Noe før er det beskrevet i avisen Solungen 17.8.1907 s. 1: «I 1848 klang det store raab udover Europa: ‘Proletarer i alle land foren eder’.» Les videre «Arbeidere i alle land, foren dere!»

Arbeidere i alle land, foren dere!

Den som ikke arbeider, skal heller ikke spise

com lat gr dekket bord 1890 John Leech

engelsk: He who does not work, neither shall he eat;
tysk: wer nicht arbeitet, soll auch nicht essen

Dette prinsipp sto nedfelt i den sovjetiske grunnloven fra både 1918 (artikkel 2, kapittel 5 punkt 18), og den fra 1936 (som Stalin fikk knesatt og som gjaldt til 1977), kapittel 1, artikkel 12: «In the U.S.S.R. work is a duty and a matter of honor for every able-bodied citizen, in accordance with the principle: ‘He who does not work, neither shall he eat.’»  (oversettelse til engelsk fra hhv. marxist.org og Bucknell University ved Robert Beard 1996). Lenin hadde da allerede i 1917 formulert parolen i sin bok Staten og revolusjonen: «Det sosialistiske prinsippet ‘den som ikke arbeider, skal heller ikke ete’, er allerede virkeliggjort, det andre sosialistiske prinsippet ‘en lik mengde produkter for en lik mengde arbeid’, er også allerede virkeliggjort. Men dette er ennå ikke kommunisme, og det avskaffer ennå ikke den ‘borgerlige rett’, som for ulike (virkelig ulike) mengder arbeid gir ulike individer samme mengde produkter» (sitert fra marxist.org). Les videre «Den som ikke arbeider, skal heller ikke spise»

Den som ikke arbeider, skal heller ikke spise

Yt etter evne, få etter behov

Blind to his own interest hood c a 1833

engelsk: From each according to his ability, to each according to his needs;
tysk: Jeder nach seinen Fähigkeiten, jedem nach seinen Bedürfnissen

I nyttårstalen 1. januar 2013 sa tidligere statsminister Jens Stoltenberg: «Et inkluderende, likestilt og trygt Norge. Et samfunn av fem millioner individer – vevd sammen til en nasjon av tillit til hverandre. Kontrakten er enkel. Alle må yte etter evne, og alle skal få etter behov. Frihet og trygghet – skapt av fellesskapet – det er magien i landet vårt.» Stoltenberg definerer det altså som en samfunnskontrakt, selv om noen vil mene at dette er en anelse kontroversielt. Uttrykket er et av arbeiderbevegelsens slagord som går langt tilbake i tid, og attribueres gjerne til forskjellige av dens tidlige forkjempere, og svært ofte til Karl Marx. Les videre «Yt etter evne, få etter behov»

Yt etter evne, få etter behov