Holde koken

the comic offering seymour 1832 sheridan

engelsk: keep it going; tysk: mach weiter

Stå på, fortsette med full kraft.

Kanskje det skriver seg fra å holde dampkjelen i gang på tog eller skip, tilsvarende å holde dampen oppe – det virker logisk, men er ren gjetning. Uttrykket dukker først opp i en julefortelling av Kr. Hauglid i Nationens julenummer 21.12.1921, s. 3. Da er det snakk om å holde gryten sydende: «mellem bordet og gryten, der mor stod og fyrte forsigtig under med fin smaaved for at holde koken, mens hun med vaakent øie fisket op den ene frodige, fettglinsende ‘fattigmand’ efter den anden». Det er vel heller ikke usannsynlig at uttrykket rett og slett kommer fra kjøkkenet. Les videre “Holde koken”

Holde koken

Alle og enhver / noen hver

com an 1830 a constable's misc

engelsk: all and sundry; tysk: Gott und die Welt

Alle og enhver er hver eneste en. Dette er en pleonasme, for alle dekker naturligvis også enhver og vice versa. Eldste treff i Nasjonalbiblioteket er i forordet på biskop Erik Bredals trykte likpreken over sin forgjenger i Trondhjem, Peder Schjelderup, i 1646 (trykket 1648). Bredal måtte ifølge NBLs artikkel om Schjelderup betale 500 riksdaler til den tidligere biskopen i årlig pensjon for å få overta stillingen, så at prekenen både var inderlig ektefølt og publiseringsverdig kan nok noen hver forstå. Noe tidligere i en annen Trondhjems-biskops skrifter, en «Christelig Bedepsalme» til slutt i Anders Arrebos Pestpulver fra 1618, s. 5: «Men hør barmhiertig Fader kier, Du kalder til dig all’ oc huer». Fra 1680-tallet ser man stadig bruk av uttrykket i Nasjonalbibliotekets rikholdige samling av bryllups- og likvers (det takknemlig er / å rime på enhver), og Holberg anvender det så ofte at vi kan anta en alder tids tro på at alle blir flere av å bli gjentatt med et synonym.

Det nærlydende uttrykket noen hver blir ofte kontaminert med alle og enhver, slik at vi får noen og enhver, men som Per Egil Hegge skriver i språkspalten sin i Aftenposten 7. juni 2004: «‘Noen og enhver’ er det ikke noe som heter, rett og slett fordi det er en selvmotsigelse: Hvis det gjelder enhver, kan det ikke begrenses til å gjelde bare noen.» Hegge er kanskje litt streng, man kan jo intensjonelt ønske å uttrykkes seg litt upresist, og mange slike fraser henger jo ikke alltid helt sammen. Hvorom allting er kan jeg i hvert fall finne eksempel på noen og enhver tilbake til J.F. Vinsnes roman Stortinget Brænder fra 1921 (s. 348): «… kan kanske noen og enhver av os komme til at møte virkeligheten …». Feil eller ei har det vært i bruk i rundt 100 år, og frasesøk gir nær 60 000 googletreff – mer enn dobbelt så mange som noen hver.

Noen hver, altså i betydningen ganske mange, finner jeg som eldste treff i Nasjonalbiblioteket i Nordiske Intelligenz-Sedler 4. juli 1764: «Men at denne Bildning eller Forestilling har en stærk Formue, og sætter Siæl og Legeme i Bevægelse, det kand og nogen hver fatte, som lidt vil tænke om sig». Så vidt jeg kan se, er formuleringen ikke i bruk på dansk, men i Tobiæ komedie fra ca. 1600 finnes varianten «[i]eg kand se eder alle oc huer». Som enda en mulighet for sammenblanding, får vi kanskje være glad den ikke ble utbredt.

* Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual, 1830

Redigert: Lagt til antall treff og eldste funn av noen og enhver 8.06.2016, og 23. juli 2016 eldste funn av noen hver, 7. desember: alle og hver fra Tobiæ komedie. Arrebo som eldste funn 17.10.

 

Alle og enhver / noen hver

Barke sammen / brake sammen / brake løs

A ‘Fair Fight.’ Samuel Lover, from “The Neighbourhood of Dublin,” by John Joyce.

engelsk: to clash; tysk: zusammenstoßen

Fyke på hverandre og slåss, eventuelt bare kraftig krangling eller heftig debatt. Noen ganger barke i hop.

Uttrykket er mye brukt om sportsbegivenheter: «Zlatan Ibrahimovic og Per Ciljan Skjelbred kan barke sammen i VM-play-off», lød det optimistisk fra NTB via BT 17. oktober 2015 (det skjedde selvfølgelig ikke), og når politikere krangler: «Fullt kaos i Bergen: Se byrådslederkandidatene barke sammen», vgtv, 5. september 2015.

«Hva det kommer av, er ukjent, sier ordboken. Siden vi ikke bruker ordet barke i andre sammenhenger, og fordi diskusjoner noen ganger kan bli litt bråkete av seg, er det fort gjort å begå feil med både dunder og brak her», skriver Hegge i Aftenposten (2006). Bokmålsordboka skriver riktig nok at ordet er av uvisst opphav, men forklarer det med bære, fare, sette. Norsk ordbok (Guttu) derimot gir et forslag: «muligens avl. av dial. barke, norr. barki strupe; i så fall ‘fare i strupen på’».

Brake sammen regnes i alle språkspalter (Hegge 2006, Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ordvakta), UiO 2012, Korrekturavdelingen udatert, NTB/R. Wikstøl i PRprat 2015) som feil eller en ny bruk, muligvis en kontaminasjon med brake løs.

Frasen med barke er likevel ikke særlig gammel i Norge hvis vi skal dømme etter eldste treff i Nasjonalbiblioteket, Haugesunds Avis 1.6.1933: «og det hender det barker sammen til en ordstrid som under alle omstendigheter har sportslig interesse», så i C. Borch-Jenssens minner fra Larvik, Ekko fra min barndomsby (først utgitt i 1935, her fra 2. utg. 1944): «Det var heller ikke noget særsyn i de dager å se berusede guttær eller voksne mennær barke sammen på åpen gate. Nu er det en sjeldenhet.»

Frasen er ikke av fullstendig uvisst opphav heller, den er nok bare fra Sverige. I Svenska Akademiens ordbok (SAOB) på nett (oppslag barka) er Komma barkandes kildebelagt i en tysk-svensk ordbok fra 1749 og fra 1783 siteres «Jag höggen ve öra / Och därmä så barka vi hop te att slåss» (C.I. Hallman: Tilfälle gör tiufven, en vaudeville med melodier av forfatterens venn, Bellman). Den svenske ordboken skriver at sannsynligvis er ordet blitt en billedlig anvendelse av å barke, altså å fjerne bark fra trestammer: «Möjl. är utgångspunkten för denna utveckling att söka i de två likaljudande sv. verben LÖPA, af hvilka det ena betyder springa, det andra lossna (om bark) o. afskala».

Å brake sammen, derimot, har en lengre historie i norsk litteratur. Den finner jeg først hos Hamsun i Redaktør Lynge (1893, s. 233): «Lad det bare brage sammen med den Tiltro, han slog om i en anden Gade.» Andre eksempler er Gabriel Scott, Broder Lystig (1909, s. 125): «… jeg øver i feber, og hører applausen brake sammen som en veldig orkan over mit hode!», J. Kessel, Flyverne (1928, s. 155): «Han hadde sloppet styringen og ventet bare på at de skulde brake sammen». Metaforene er kanskje ikke helt den samme, men jeg synes de er overlappende og den ene er mer en støyende kollisjon der den andre dreier seg om å fly på og flå hverandre, men i mye av dagens bruk er begge gyldige.

Å brake løs, at noe voldsomt setter i gang, gjerne med støy og fynd og klem, finner vi for øvrig først i nb.no hos D. Habel, Øiebliksfotografier (1883, s. 144): «Det var Salmen fra Lützen, Hr. Daae istemte, da han drog ned af Talerstolen og mente, at nu skulde det for Alvor brage løs.» Hulda Garborg bruker det i Et frit Forhold (1893, s. 33): «Det skulde vel aldrig brake løs med den femte derude i Dag?»

I det samme oppslaget (barka) i svenske SAOB kan vi også lese: «barka lŏst (l. lös), börja på allvar, bryta ut», kildebelagt fra 1860, og da kan man jo lure på om kontaminasjonsteorien egentlig kan holde: Hvilken bark har farget hvilket uttrykk (hvis noe)?

Jf. ellers uttrykket å være hardbarket.

* Tegning av Samuel Lover (1797–1868): A ‘Fair Fight’

.

Redigert 25.7.2017: Endret eldste treff av barker sammen til Haugesunds Avis 1933.

 

 

Barke sammen / brake sammen / brake løs