engelsk: the walls have ears; tysk: Wände haben Ohren
At veggene har ører, sies som en påminnelse om at uvedkommende kan høre det du sier, at man blir avlyttet, gjerne når man frykter å bli overvåket eller man befinner seg i en fortelling med eim av spion og mysterie.
Les videre «Veggene har ører»
engelsk: fathom the depth; tysk: die Tiefe ergründen
«[M]ellem Mænd det heder: ‘Mand, vær dig selv!’ / Herinde hos os mellem Troldenes Flok / det heder: Trold, vær dig selv – nok!’» sier Dovregubben i Ibsens Peer Gynt 2. handling (1867, s. 68), hvor så hofftrollet henvendt til Peer spør «Øjner du Dybden?». «Det tykkes mig taaget», svarer han. Siden har det å øyne dybden blitt et stående uttrykk for å ane eller altså ha for øye forståelsen av noe dypsindig. Her er for øvrig også opprinnelsen til uttrykksmåten å være seg selv nok.
Les videre «Øyne dybden»
Livskit er livet omtalt i en noe uærbødig form. I uttrykk er det i våre dager oftest å se som å skremme eller banke livskiten ut av noen.
Les videre «Livskiten»
engelsk: elbow one’s way forward; tysk: sich nach vorn drängen
Å bane vei. Uvøren oppførsel i menneskemengder for å komme fremover eller aggressiv metode å avansere i hierarkier og samfunnslivet for øvrig. Det er en øvelse der spisse albuer er en opplagt fordel.
Les videre «Albue seg frem»
Dette kan være en ren observasjon av albueformen hos enkelte mennesker, der det å få en slik i siden er ekstra merkbart. Slik er det i H.C. Andersens reisebeskrivelse I Sverrig (1851, s. 92): «Han slog med sine spidse Albuer til Kameraten». Å bruke albuen for å få noens oppmerksomhet uten å bruke lyd er antageligvis så gammelt som mennesket. Les videre «Spisse albuer»
engelsk: to be the brain behind, mastermind;
tysk: führender Kopf, Drahtzieher
Personen som er ansvarlig eller opphavsmann for en plan, idé handling, oppfinnelse eller lignende omtales tidvis som «hjernen bak» det hele. Les videre «Hjernen bak – mesterhjernen»
At snørr kan blande seg i barten, er opplagt for alle som har en slik og har vært forkjølet, eller om man har sett skiløpere med hår på overleppa i en heseblesende tremil gjennom skogen. Man ønsker naturlig nok ikke snørr i barten, og det er et poeng å holde det unna. Betydningen er selvfølgelig å kunne skjelne mellom hva som er hva i en diskusjon, det vil si hva som er relevant eller det å holde forskjellige saker separert fra hverandre. Det glir ofte over i en verdivurderende mening (viktig og uviktig) glidende mot, og kanskje påvirket av, de nære slektningene å skille skitt og kanel og klinten fra hveten.
engelsk: loose-lipped; tysk: lockere Zunge
Å være løs i munnen burde tyde på alvorlige tannnhelseproblemer, men dreier seg bare om å være snakksalig, særlig om ting man skal holde hemmelig eller ikke prate om. Welhaven benytter riktig nok ordet nær bokstavlig i teksten «Vasdrag og Sovmarker» fra 1850 (Samlede Skrifter, b7, s. 96): «Men da maa den blive med, om den er nok saa løsmundet» Det er da tale om fisk som ikke er lett å få til å sitte på en fiskekrok, men er nok et unntak. En viss dreining fra det generelt pratsomme til nær kun det indiskre har nok skjedd med tiden.
engelsk: take stock (of something), face the facts; tysk: Zeit für eine Bestandsaufnahme, auf den Leim gehen
Undersøke og innrette seg etter hvordan forholdene virkelig er. Realitetsorientering. Man kan anta at en som stikker fingeren i jorda, i hvert fall er skikkelig jordet, som jo er en fordel når lynet slår ned. «Vi må stikke fingeren i jorda og kalle en spade for en spade», skriver Dag Skogheim (I gode og vanskelige dager, 1994, s. 115), og selv om det lyder fullstendig fornuftig blir bildet også ytterligere pussig med spaden. Hvorfor skal vi ha en finger i jorden? Les videre «Stikke fingeren i jorden»
