Klin kokos

slassing-drikk-to-menn

engelsk: completely bonkers; tysk: völlig bekloppt

Fullstendig gal. Per Egil Hegge gjengir i sin språkspalte i Aftenposten 7.2.2005  en populær myte om opphavet til dette uttrykket: «Det norske slangutrykket klin kokos er nesten hundre år gammelt, og det stammer fra første verdenskrig. Da importerte margarinprodusenten Wilhelm Mustad store mengder råvare, ren kokosolje clean cocos oil av frykt for at det kunne bli mangel hvis krigen trakk ut. Og han ville gardere seg: Han kjøpte mye mer enn han hadde lagerplass til, så dette ble lagret både på Oslo havn og på åpne gater og plasser, som vidnesbyrd om sjansespillet. Klin kokos fra Mustads side, med andre ord». I Astrid Melands artikkel i Dagbladet 11.3.2002 gir også Ronald Grambo en lignende forklaring: «Mangel på kunnskap er grunnen til at folk tar feil. Mange ordtak og munnhell er veldig gamle, folk kjenner ikke så godt til dem lenger, forklarer Grambo […] Ja, klin kokos, det er jo egentlig engelsk. Clean cocos skal det være. Dette har noe med et firma som importerte kokos til havna i Oslo. Og denne kokosen ble reklamert for som veldig ren, eller clean. På 30-tallet ble dette et munnhell, og vi det bruker [sic] fortsatt i betydningen ‘sprø’, sier Grambo.»

Wikipedia argumenterer ganske overbevisende for hvorfor dette bare er en god historie: «For det første ville det engelske ordet brukt i denne sammenheng vært ‘pure’ og ikke ‘clean’. For det andre er ikke ‘cocos’ et engelsk ord for kokosolje eller kopra. Cocos brukes kun om Kokosøyene. Kopra heter ‘copra’ på engelsk og kokosolje ‘coconut oil’. Den engelske termen vil altså være «pure copra’ eller ‘pure coconut oil’». Det er videre ingen engelske treff på søkefrasen clean cocos, og ingen som gjengir historien oppgir noe som helst belegg for den.

Klin kokos har første treff i NB i Arbeiderbladet 1.6.1939, deretter i Lalli Knutsens Det er dyrt å være fattig (1940, s. 6): «Fritsi kastet det pene lille hodet sitt bakover og lo. – Er’u klin kokos, hvisket Nusse». Helt kokos har sin eldste forekomst i 1940 i Hans Falladas Hackendahl gir sig ikke (s. 94): «Han er helt kokos, han!». Klin koko (uten s) er det også en del bruk av, først i Haugesunds Avis 14.1.1967. Nynorskordboka synes å mene at det bare er et sammenfall av kokos og ko-ko, som i nærliggende varianter er et vanlig ord for gal på flere språk (engelsk cuckoo). Wikipedia nevner også teorien om at «[d]en S som er blitt lagt til i slutten har sin parallell i andre norske uttrykk som f eks ‘bankers’, og forandrer ikke betydningen av ordet».

Norsk Ordbok (som også gjengir kokosoljeimporten fra første verdenskrig som trolig opphav for frasen) har noen tidfestinger på klin som forsterkerord fra ca. 1900 (klin tussut og klin galen), men kildene i ordboken er sekundære. Klin er i hvert fall med i Ivar Alnæs’ artikkel Bidrag til en Ordsamling over Sjømandssproget fra 1902 i betydningen helt inntil: «klin (clean) forsterkende adv. som i engelsk: vi var klos, klin opunder Norge». Dermed har man kanskje samtidig fått opphavet til kloss hold o.l., av close (klos).

Språkspalten pånettstedet til NRK Hordaland hevdet derimot 1.11.2002 at «[v]i har fått ordet fra tysk, og ikke fra engelsk som mange tror. Det har medisinsk opprinnelse, avledet av ‘klinikk’. Tyskerne hadde ordet fra gresk ‘kline’, som betyr ‘seng’.» De oppgir ingen kilder. Antageligvis er det hentet fra Bokmålsordboka som på oppslaget klin parentetisk skriver at det trolig er fra klinisk, som klinisk edru og klinisk død. Det kan jo hende, men hvordan det skulle ha blitt slik, er vanskelig å se og det gis ingen empiri. De tidlige forklaringene på klin man kan finne i ordbøker og vitenskaplige arbeider fører det tilbake til engelsk clean: Eksempelvis Alnæs’ nevnte artikkel fra 1902 (som er referansen til Stene), Aasta Stene: The Influence of English on Present-day Norwegian (1938) og English Loan-words in Modern Norwegian (1945, s. 57), Ragnvald Iversen: Lånord og lønnord hos folk og fant (1939, s. 34, som viser til Alnæs), Christiansen og Nielsen: Norsk-dansk ordbog (1955, s. 179, som ikke gir kilder) og Tone Tryti: Norsk slang (1984, s. 110, som viser til Stene). Ordet klin er knapt å finne på trykk frem til 30-tallet, og må lenge ha eksistert som et rent muntlig forsterkningsadverb, men det er klin umulig å vite sikkert hva det kommer av.

Illustrasjon: Anonym i T. Hood: The Comic Annual 1835
Klin kokos

Støv på hjernen

støv på hjernen

engelsk: neat freak; tysk: Putzteufel

Å være ekstremt opptatt av et rent og plettfritt hjem er betegnende for en som har støv på hjernen.

Støv på hjernen er debutromanen til Eva Ramm fra 1958. Selv beskriver hun bakgrunnen slik i Prosa (nr. 3/09): «I 1954 flyttet vi til Nesodden og vår første leilighet, i et nabolag med nesten bare ‘gode husmødre’. En stund hadde jeg storrengjøring hver fredag, og gikk på møter i det lokale husmorlaget. Vantro skjønte jeg at det var dødsens alvor å være husmor. Lenge lot jeg som jeg var like ivrig som de andre etter å ha et prikkfritt hjem. Men – var det dette kvinnene skulle bruke tiden sin til? Jeg begynte å notere. Til slutt ble det bok av det … Uttrykket ‘med støv på hjernen’ ble allemannseie, og bidro i flere år til atskillig oppvask mellom ektefeller. Det ble også film av det i 1959, og både bok og film ble store suksesser.

Uttrykket er likevel noe eldre. Først i Sølvskatten ved Elinsjø av Sverre Vegenor (Sverre Nicolaisen) fra 1928 (s. 130): «Nordbøkjerringen har sikkert en god slump støv på hjernen, hun også hvis en skulde falle på å undersøke», men her er begrepet brukt for å beskrive helt generell galskap. Støv på hjernen kunne like gjerne beskrevet en hjerne som er lite i bruk, som i C.J. Hambros barndomserindringer Far og sønn fra 1948 (s. 192), der professor Broch stiller spørsmål til en ung Edvard Hambro: «Synes du det er en fremtid for et livsfriskt begavet menneske å gå å vente på at jeg skal dø og dette professoratet bli ledig? (Det var ingen aldersgrense dengang.) Synes du det er en opgave å gå og samle støv på hjernen – kanskje få én elev i arabisk [h]vert tredje år og ellers bli nødt til å lese begynnelsesgrunnene i hebraisk med nogen teologiske studenter?» 

Livets flamme av Elsa af Trolle (oversatt av Lalli Knutsen) benytter det helt i tråd med dagens betydning (1953, s. 41): «Anna greier fint alt sammen alene. Og selv går du alltid med en støvklut i hånden når du er hjemme. Onkel Erik sier du har støv på hjernen.»  

Det behøver ikke betegne en tvangslidelse, men et visst hysterisk islett ligger det nok i frasen. Det gjør at det passer fint inn i Hans Sandes oppramsing i Hjernegråt (1997, s. 49): «Originalene hadde jo menstruasjon og før det PMS lunatic med springflo i hypofysen og etter det eggløsning og blei gravide og oppblåste og sårbare og gneldrete og spydde hver dag og fikk anorexi og bulimi og fødselspsykoser og vandra rett inn i ammetåka med kroppen full av hormoner som ikke visste hva de ville og støv på hjernen og husmornevrose helt fram til overgangsalderen. Så det var ikke rart at de følte seg utafor i samfunnet.» Det er best holde seg til ordtaket om at et hjem skal være rent nok til å være sunt, men skittent nok til å være hyggelig.

* Kinoplakat for filmen, regissert av Øyvind Vennerød 1959
Støv på hjernen

Det er bare jul én gang i året

jul bare en gang

engelsk: christmas comes but once a year; tysk: Weihnachten ist nur einmal im Jahr

Det er faktisk bare jul en gang i året. Heldigvis, vil nok noen si. Ifølge Bevingede ord (2012) skal det være vanlig å tillegge «men påske er det hvert år». Klisjeen er åpenbar og uten overført betydning eller tilslørt innhold. Frasen brukes ofte for å tilforlateliggjøre utskeielser som man har dårlig samvittighet for.

Det er oppført i Ivar Aasens annen utgave av Norske ordsprog (1881): «Det er ikkje Jol-aftan meir enn ein Gong i aaret», mens det i Sverige er registrert alt i Lars Rhodin Samling af svenska ordspråk (via SAOB) fra 1807: «Det är icke jul mer än en gång om året». Dunderlandsdølen 3. mai 1911, Fortælling fra Montana (av en Moværing for «Dølen»): «Her har Du en daler, gaa nu paa barberstuen og pynt Dig litt. Julen kommer bare en gang om aaret og da kan du vel se ut som dine kamerater, bemerket Hans og Ola.»

Lalli Knutsen skriver i boken Det er dyrt å være fattig (1944) at «Gustav hadde et helt berg med pakker. — Det er da for svingende bare jul en gang i året, sa han da Peter bemerket dette.»

Også Agnar Mykle lar en karakter i novellen Året har mange dage (1952) bruke uttrykket: «… i kveld skal vi være ekstra hyggelige mot hverandre for det er bare jul en gang i året». Akkurat det er kanskje litt trist hvis det altså skal betraktes som en utskeielse.

På engelsk har man sagt dette helt siden Shakespeares tid, men ikke av ham, men av for eksempel John Webster i skuespillet The Devil’s Law-Case fra 1619. Og i George Withers «A Christmas Carol» fra 1622 (Fair Virtue, s. 199): «And what they want they take in beer, / For Christmas comes but once a year».

* Tegning av Thomas Nast for Harper’s Weekly 1881

Redigering 22. desember 2016: Svenske Rhodin fra 1807 er lagt til. August 2018: Engelske eksempler.

 

Det er bare jul én gang i året

Ess i ermet / Ha flere kort i ermet

kort i ermetengelsk: ace up his sleeve, pull something out of a hat; tysk: ein Ass im Ärmel haben, noch einen Trumpf im Ärmel haben

Ha skjulte ressurser å ta av, noen flere knep å ty til. Å ha kort i ermet, og særlig esset som gjerne er det beste kortet, innebærer juks, men i dette uttrykket fortolkes det ikke noe klanderverdig inn i det, bare at man har flere ideer, hemmelige våpen eller overraskelser å trekke frem ved behov. Les videre «Ess i ermet / Ha flere kort i ermet»

Ess i ermet / Ha flere kort i ermet