Duvende bryster, vuggende hofter

the-umbrella-cruikshank-1820

engelsk: heaving breasts, swaying hips; tysk: schwankend Brüste, wiegenden Hüften

Så vidt jeg kan se, begynner klisjeen med duvende bryster hos Nils Kjær, Siste epistler (1924, s. 83), i beskrivelsen av matronen donna Valerias kløft og bryster ved hjelp av et kostbart gullsmykke: «Denne kjæde av tykke guldringer laa paa en utstillingsmontre av en duvende barm, og dens mangfoldige lænker møttes midt i barmens begynnende schisma i et beskedent men tydelig guldhorn – en amulet til værn mot onde øine.» Det var tydeligvis ikke et vern mot forfatterens blikk. Les videre “Duvende bryster, vuggende hofter”

Duvende bryster, vuggende hofter

Legge inn årene

com an 1830 arma virumque canoe

engelsk: cave in, kick the bucket; tysk: klein beigeben, den Löffel abgeben

Å legge inn årene, altså slutte å ro og ta årene inn i båten, er en vanlig eufemisme for å gi opp, avslutte, dø, eller bare å legge seg for natten.

Så vidt jeg kan se, er uttrykket særnorsk, uten lignende billedbruk i dansk eller svensk. Det er opplagt et maritimt uttrykk, men dukker skriftlig først opp i en stortingsdebatt i søk i Nasjonalbiblioteket, Storthingstidende, Forhandlinger for det 21. Storthing, 3.5.1872, om bevilgninger til jernbaneanlegg (Sivert Christensen Strøm): «Det var Talerens Overbevisning, at hvis Fordringerne til Trondhjem endda forøgedes ved et Laan paa den norske Del af Banen, da maatte man lægge Aarerne ind.» Å legge inn årene betyr at man stopper fremdriften, men hvis det er for å sette seil i stedet, er det jo for å få farten opp. Begge kan vi lese hos representant Torkel H. Aschehoug gjengitt i Storthingstidende, Forhandlinger for 29. Storthing, 16.3.1880, i et innlegg mot parlamentarismen: «Den ene Del af vore Modstandere siger: Tag Aarene ind og heis op Seilene, saa gjør man paa alle andre Fartøier, som skal skyde Fart. En anden Fraktion af vore Modstandere siger: Der gaar for høi Sø; Radikalismen gaar for høit, tag ind Aarene; vi faar feile. Og vi svarer: Ja, men skaf os blot Ballast.» Den kreative bruken av metaforer til tross: parlamentarismen ble innført i Norge gradvis fra 1884.

Et par andre gode eksempler: Hans E. Kinck i novellen Miles Gloriosa eller Blodets røst (1903, s. 10): «Dette var hende et tegn paa, at nu hadde han lagt aarerne ind for godt ogsaa i kærligheds-veien, og hun pusted for første gang rolig ud.» I Nordre Bergen Amtstidende kunne man 2.3.1904 lese om gamle Høvig, som fratrådde sin stilling som poståpner i Askvoll etter 42 år: «Naar nu den gamle hædersmand lægger ind aarene og overgir i yngre hænder det sidste af de hverv, som han har ofret sin evne, kraft og kjærlighed».

Som eksempel på opphør, fra Altaposten 13. juni 2013: «Legger inn årene. Privatmegleren i Alta melder oppbud etter syv års drift.» I Halden Arbeiderblad 12. august 2014 dreier det seg om konkurs: «ByggIT må legge inn årene etter 13 år». Variant der det betyr å sove, kan vi se hos Emil Herje, Bygutt og sjøtroll (1956, s. 37): «Eg hadde lagt inn årene og sov. De prøvde å vekke meg, men de fikk ikke liv i meg før langt utpå dagen.» Som eufemisme for død, kan vi lese Louis Masterson (Kjell Hallbing), Møte i Tascosa (1975, s. 97): «Han fikk også vite at Panhandle Nan hadde lagt inn årene i Dodge, hun døde av tæring».

*  Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1830
Legge inn årene

Død mann på boks

punch 1873 død mann på boks
En australier på boks? Hermetikken setter en skrekk i Punch’ lesere i 1873

engelsk: Charlie rats, Mystery meat; tysk: ?

Standardretten erter, kjøtt og flesk, som fortsatt er i salg, ble ifølge Marm, Slang og sjargong (1962, s. 128) «tidligere kalt neger (salt eller fersk neger), men da hermetiseringen fikk sitt gjennombrudd, ble det til neger i boks med variasjoner som død mann i boks og ukjent soldat.» Dette var altså basisingrediensene i forvarets reservestridsproviant (RSP, tidvis Rester av Sprengt Personell) – hermetisert mat som skulle ha holdbarhet på 20 år og som Forsvaret siden 1995 har skiftet ut med frysetørrede varianter (dermed skulle best før-datoen akkurat være nådd). Også Snurring, TuristproviantCorned beef og annen ugjenkjennelig boksmat kan gå under navnet død mann på boks.

Eldste treff (død mann i boks) finner vi i Bergens Tidende 20.9.1949: «Maten har vært «død mann i boks» som sjøfolkene sier», mens Ulf Gleditsch’ slangordbok Det får’n si fra 1952 (s. 83) oversetter det til «cornbeaf»[sic].

Jan Deberitz i novellen Øvelsen (Solfolket 1978, s. 26): «Nå lå han og spiste blåbær. Feltrasjonene var det ikke stort igjen av; bare litt druesukker og en død mann på boks. Den ville han spare til i morgen.»

Skjønt folkene på diskusjonsforumet Norsk Survival Forum ser ut til å ha sansen for denne guffen, beskriver Morgan Kane det kanskje best: «Endel av feltprovianten var noe som ble kaldt ‘ferskt, hermetisk kjøtt’. Det var en klebrig, fet, ubestemmelig masse som i beste fall ikke smakte noenting. Svineriet ble omgående døpt ‘Død-mann-i-boks’ og mesteparten av det gikk over rekka til sjøfuglene.» (Masterson, Cuba libre! 1976, s. 43). Det er også tittel på en kriminalroman av Kolbjørn Hauge fra 1995, som ble belønnet med Rivertonprisen samme år.

Corned beef inneholder en passant hverken korn eller mais (corn). Navnet kommer ifølge etymonline av det grove saltet som benyttes i tillagingen (corn salt). Ellers er boksmaten spam og annen mystery meat kanskje noe det nærmeste man kommer. På tysk har jeg gitt opp å finne noe tilsvarende.

Død mann på boks