Mageplask

engelsk: pratfall; tysk: Reinfall

Et mislykket stup der magen tar vannflaten. Sosial fadese.

Et mageplask pleier å resultere i et stort plask og sviende smerter. Ennskjønt det første eksempel på trykk 6.3.1928 i Kongsvinger Arbeiderblad (s. 4) skjer på land: «Ljungberg tildeltes ekstrapremie for fineste gresshopp som endte med stående magaplask og nesestyverLes videre “Mageplask”

Mageplask

Gå nedenom og hjem

engelsk: go down the drain (be in Davy Jones’s locker); tysk: den bach runter gehen (von der See verschlungen werden)

Nedenom og hjem er et uttrykk for at noe går dårlig, et foretak som går konkurs eller foretagende som mislykkes totalt. Flere ordbøker gir også definisjonen å drukne. De eldste funnene av talemåten er også på en eller annen måte relatert til sjøen. I Grundtvigs Saxo (vol. 3, 1822, s. 221) blir det ytret ombord i en båt at: «ja jeg er ikke saadan en Lykkens Kjæle-Dægge som du, thi vilde jeg ikke gaae neden om og hjem, var jeg nød til at vende om i Tide.» Hos Steen Steensen Blicher i novellen Høstferierne (1840, s. 47) er det en skute som går «neden om og hjem» fordi skipsnissen har forlatt fartøyet (den hoppet over bord kvelden før). Det er også snakk om forlis i Charles Lever, Tom Burke (del 3, 1846, s. 353): «de andre, en to hundrede og halvtredsindstyve Stykker, tilligemed Capitainen og alle Officiererne, vare gaaede nedenom og hjem». Les videre “Gå nedenom og hjem”

Gå nedenom og hjem

Skudd for baugen

com an 1839 fizzyognomy

engelsk: a shot across the bow, a massive blow;
tysk: eninen Schuss vor den Bug, ein vernichtender schlag

Tilbakeslag, avgjørende knekk. Advarsel. Et skudd for baugen er egentlig et skarpt skudd foran et skip for å få det til å stanse eller vende. Det er en siste advarsel hvor det tilkjennegis at skipet er innen rekkevidde for kanonene på et fort eller annet skip. Eksempel på dette kan man lese i Norges Sjøfartstidende 26.8.1893, som omtaler en ny forskrift for fremmede skips adgang til  Østerrikes havnesteder: «Ethvert fremmed Krigsskib, som kommer indenfor en Befæstnings Skudvidde, skal vise Flagget. Udelades dette, gives først et løst og derefter et skarpt Skud foran Baugen. Hjælper denne Advarsel ikke, behandles Skibet som Fiende». Skuddene i Sarajevo 21 år senere, var et skudd for baugen for Østerrike som sjøfartsnasjon; et land som var fullstendig uten havner etter krigen. Les videre “Skudd for baugen”

Skudd for baugen

Løs kanon

makabert-kanon-ape-c-a-hood-1839

engelsk: loose cannon; tysk: unberechenbares Element

En løs kanon er en uberegnelig person, en som man ikke har styring på hva kommer til å gjøre. Konkret viser det til kanoner ombord på seilskuter som, hvis de slet seg fra sitt feste, kunne gjøre stor skade rullende over dekket.

«En af Batteriets 24 Pundere havde slidt sig løs, hvilket er noget af det farligste, der kan indtræffe paa et Krigsskib i rum Sø; thi en Kanon, som ikke er fatsurret, er ligesom et overmenneskeligt Væsen eller ligesom en Maskine, der forvandler sig til et Uhyre. En saadan Kolos løber paa Hjulene saa ledt som en Billiardkugle; den følger med Skibets Slingringer og Duvninger frem og tilbage; da standser den lidt, men kun [et] Øieblik og begynder strax igjen at løbe. […] thi den støder fra sig, ødelægger Alt, dræber Alle og feier Allting afveien. […] men Intet hjælper mod en løssluppen Kanon. Man kan ikke dræbe den; thi den er død, og dog lever den, ja lever et ildevarslende Liv». Slik lyder Victor Hugos beskrivelse i Aaret 1793 (s. 38–39), utgitt i Bergen samme år som den ble publisert på fransk i 1874 (Quatrevingt-treize): «un canon lâché». Over fire sider beskrives kanonens herjinger på dekk, og det må ha gjort inntrykk, særlig i engelskspråklige land. Allerede året etter omtales det som «Mr. Victor Hugo’s celebrated loose cannon» i Henry Kingsleys roman Number Seventeenog billedlig anvendelse dukker opp i den amerikanske avisen The Galveston Daily News i 1889: «The negro vote in the south is a unit now mainly because it is opposed by the combined white vote. It would in no event become, as Mr. Grady once said, ‘a loose cannon in a storm-tossed ship,’ for the very reason that it has not intelligence enough to voluntarily stand alone as a class and vote as a political unit» (via flere kilder; wordhistories, phrases.org.uk og wordorigins.org mv.). Theodore Roosevelt skal i lignende prosa, men uten rasismen, ha uttalt om seg selv i 1901 at «I don’t want to be the old cannon loose on the deck in the storm», men dette er først sitert i vennen William Whites selvbiografi publisert i 1946. Å dømme etter søk i engelskspråklige bøker, var det først på 30-/40-tallet uttrykket fikk allmenn utbredelse. I Hugos hjemland, Frankrike, er det derimot så vidt jeg kan se ikke noen fast frase.

I Norge kom ikke denne klisjeen i bruk før ganske lenge etterpå. Aksel Sandemose beskriver for så vidt en løs livbåt med lignende virkning i novellen «Storm over Atlanteren» (Sandemose forteller 1937, s. 58), og så: «Victor Hugo skildrer et sted en løpsk kanon på et krigsskib. Han har utvilsomt sett noe sånt. […] Siden har jeg fått en overordentlig respekt for løse kanoner». Først i Bergens Tidende 7.7.1984 (s. 42) finner jeg det brukt billedlig på norsk: «at han nå blir omtalt som en ‘løs kanon på det gode skip’», og så i oversettelsen av Collier Peter, Kennedy-klanen (1985, s. 72): «[Franklin] Roosevelt ble mer og mer klar over at [Joseph] Kennedy ville være en løs kanon på dekket til New Deal».

Et annet tidlig eksempel er der Herman Willis forteller at han traff på politikeren Michael Tetzschner i Kvalmende og hjerterått (1987, s. 184): «Tetzschner ser dyster ut under et par søkende, sympatiske og jeg vet ikke riktig … kanskje det blir ‘såre’ øyne. Det er noe sånn Bambi over ham, samtidig som han snakker rett frem. Jeg er en løs kanon på dekk, en desperat gentlemann hvis motto er ‘Lawyers, guns and money’». Her er det ikke helt opplagt om Willis snakker om seg selv eller Tetzschner i siste del av sitatet. Stilen hans ruller, vingler og krasjer, som en full sjømann på land eller en landkrabbe i sjøgang.

Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1839

.

Løs kanon

Luft i luken, liv i luken

Cruikshank The Comic Almanck for 1836 mai

Om energisk livlighet, høy stemning. Tilsvarende liv i leiren og liv og røre. Riksmålsordboken hevder at det egentlig kommer av «‘frisk luft i lasten’ ved at dekksluken åpnes». Det kan jo hende, selv om eksempler på bruk som tyder på dette opphavet er få, og nyere enn de man kan finne for fest og oppstandelse. Muligvis kommer det fra svensk. SAOB anfører «Adams barn behöfva väl / Lite luft i luckan» i en sang av Elias Sehlstedt fra 1861, og eldste eksempel med liv fra 1911. På søk i Google books finner jeg første eksempel med liv i C.K. Johansen Valkyrian: Illustrerad månadsskrift, volum 2 (1898): «Nu blef det ‘lif i luckan’ på operaterrassen!»

Luft i luka gir mangfoldig flere treff i Nasjonalbiblioteket enn liv i luka, men forholdet er omvendt ved nettsøk. Det indikerer nok at luften er i ferd med å bli utkonkurrert av livet. Det betyr det samme, og kan virke som en sammenblanding med andre fraser med liv. Eldste funn på norsk er i Romsdals Amtstidende 14. februar 1893: «Da det var kommet derhen, at han ogsaa i San Francisko havde nogen Møie med at reise flere Penge paa sin Arv, døde Faderen, og ‘da blev der Luft i Luka’». Nyere bruk med luft kan vi se i Rogalands Avis (s. 3) som skriver «Luft i luken for AP» som overskrift på lederartikkelen sin 5.6.2010.

Olav Aukrust har i diktet I byen (Hamar i hellom 1926, s. 93) en lite flatterende skildring av Oslo som en dike ved elveutløpet dit all kloakk siger fra de staute og friske bygdene:

Men mismæte skul’ ein ikkje
heller hovudsta’n:
vår utførings, vår avførings
digre dike va’n.
Hau, gut, hundrad tusund bruka
her kloakk og «Madam Grøn»,
difor trongst det luft i luka –
godt at byen låg ved sjø’n!

Jeg-personen i Aukrusts dikt har hatt seg en svir natten før, så jeg skal ikke insistere på kun én betydning av luft i luka her. Gunnar Larsen beskrev diktet som et stort angrep, «et sprekt hallingkast like i nesen på Oslo» (St. Hallvard, vol. 6 1927/28, s. 107). Dorian Red (Arne Paasche Aasen) benytter frasen om festing i Hansen vil ha sommerfred (fra Pytt i panne, 1937, s. 88):

Er kona på sitt sommersted
får Hansen luft i luka,
da fråtser han i sommerfred –
og fester hele uka …

Eldste funn av liv i luken i Nasjonalbiblioteket er i Hans Selands Gard og grund (1919, s. 79): «Han gav borni havre og sundskorne jordeple som dei fekk bjoda fram i flokken. Og daa kan det vel henda det vart liv i luka! Dei slost um aa koma til og faa god plass». Arne Paasche Aasen har gjort bruk av dette også (fortsatt som Dorian Red), I kjærlighetens hønsegård (fra Jordbær under snøen, 1956, s. 27):

Når hanefar drar på galei
er’n ikke lett å stagge. Nei,
da blir han borte hele uka.
Men tenk deg stakkars hanen, du
når hønsgården blir sjalu
– da skal det nok bli liv i luka!

* Illustrasjon: George Cruikshank: The Comic Almanck, May 1836

.

.

Luft i luken, liv i luken

Gamle bardun

 

com-an-1830-a-greenwich-pensioner-cruikshank

engelsk: old bean, old sausage; tysk: alter Knabe

«Smell i gang en video da, gamle bardun», sier figuren Reidar i Postens sommerkassett 1988 (Reidarkassetten) med Øivind Blunck. Det hele var en reklame for Postsparebanken, og handler mye om den røde postsparebankboken (som mange, denne skribenten inkludert, fikk i dåpsgave med et lite, første innskudd) der alle kontobevegelser og saldo ble skrevet inn. Ifølge Reidarwiki (jepp!), med Sparebankbladet nr. 11/2009 som kilde, «ble det solgt 137 000 kassetter, med et overskudd på ca. kroner 500.000,- ‘som ingen visste hvordan skulle bokføres. Hvem hadde hørt om inntekter på et reklamebudsjett?’» Både sparebankboken og banken og vel kassetter er i dag forhistorisk. Hele innspillingen finnes på youtube og på den nevnte Reidarwiki. Gamle bardun blir sagt ca. 30 sekunder inn i første innslag. Alf Tande-Petersen skrev vel en del av Reidar-materialet (SNL), men det er ikke spesifisert hvem som har skrevet tekstene på reklamekassetten, og det er vel både reklamebyråer (Creative Service AS), Blunck selv og andre som har vært involvert.

Det er få skriftlige spor etter dette uttrykket, som er en slags måte å si gamle venn på. Jeg mistenker det for å ha opprinnelse i tegneserier, men muligvis var det denne Reidar-karakteren, som først dukket opp som innslag i ungdomsprogrammet Blikkbåx på NRK, som er opphavet. Det er i hvert fall eldste spor jeg har klart å finne.

Barduner er tau eller vaiere som brukes til å stive opp master på seilfartøyer, noe som så vidt holder til å gjøre frasen til et maritimt uttrykk, særlig fordi det jo lyder som en karikatur på noe en sjøulk skal si. Barduner benyttes for øvrig også på telt og på master ol. på land. «Hallois, gamle bardun, ligg du her og røyter», lyder en replikk i Torvald Sunds roman Seglet og dansen fra 1999, og det er også noen treff i aviser fra midten av 90-tallet og fremover i Nasjonalbiblioteket. Det er likevel mest i bruk på diskusjonsfora og annen uhøytidlig skrift på internett med nærhet til det muntlige. Bruken virker ganske lik som med gamle ørn (se denne), men altså nyere og snålere.

Illustrasjon: George Cruikshank, fra Hood’s The Comic Annual, 1830

 

.

 

Gamle bardun

En rød tråd

 

w.h. brooke The humorist Harrison 1832 ben block and tom starboard.PNG

engelsk: a common thread; tysk: ein roter Faden

En rød tråd er felles kjennemerker, motiv eller gjennomgangstema. Uttrykket kommer fra Goethes roman Wahlverwandtschaften (1809, bind 2 s. 26): «ein rother Faden», oversatt av Sverre Dahl som Valgslektskapene (1996, s. 175):

«Vi hører om en spesiell innretning i den engelske marine. Samtlige tauverk i den kongelige flåten, fra det sterkeste til det svakeste tau, er spunnet slik at en rød tråd går gjennom det hele, en tråd som man ikke kan trekke ut uten at man løser opp alt, og som tilkjennegir at selv det minste stykke tilhører Kronen. Les videre “En rød tråd”

En rød tråd

Rund baut

mennsker i båt holk

 engelsk: all round; tysk: ringsherum

Overalt, alle, over det hele, alt. Baut er et maritimt uttrykk som betyr å vende skipet, fra engelsk, (a)bout ship (Merriam-Webster). Det er vanlig i uttrykket eller gjøre baut (vende skipet mot vinden slik at det får vinden på den andre siden), og som verb, å baute, altså å krysse, det vil si å seile opp mot vinden (veksle mellom bidevind for styrbord halser og bidevind for babord halser). Rund baut skulle i så fall bety helt rundt.

Som bout er det oppført i Dansk-Engelsk Søe-Lexicon (1808, s. 21) av Ludvig Herbert de Saint-Simon: «Bout, board, t[a]ck. / at staae en Bout til Søes, to stand off. / at staae et Bout mod Landet, to stand in» samt «Boute, to beat, to ply to windward by tacking, to turn to windward». Ivar Alnæs registrerte frasen i en artikkel fra 1902, Bidrag til en ordsamling over sjømandssproget, som også er den eldste beskrivelse jeg kan finne med overført betydning: «Her er en del engelske ord, som ikke er nævnt ovenfor; jeg tager dem i alfabetisk orden: baut – omkring; i udtr. rund ’baut – rundt omkring, overalt.»

Eldste treff i Nasjonalbiblioteket er et reisebrev i Nednæs Amtstidende 21.5.1904, Brev fra Syd-Afrika, der det berettes fra en hesteauksjon: «Paa ryggen sad altid en liden kafferboy; naar saa hesten var beskuet rundt bout, gav boyen den et slag med sin pisk og i galop bar det rundt pladsen for at kjøberne skulde se, at den ikke manglede noget paa skankerne». Så en annen reportasje, Gjennem Tyskland, Belgien og England under krigens tegn, skrevet av E. Gabrielsen i arbeiderpartiavisen Social-Demokraten 1.9.1914: «Oppe under buelampen det russiske aristokrati i fornem tilbaketrukkethet – længre nede bolstret endel jøder sig omkring mellem pakkasserne – riktig i sit element – danske og norsk haandverkere med snadden i mundviken, mens den norske sjømand i sin brede tryghet sender sin tobakssause rund baut.» Litt henslengt antisemittisme var tydeligvis rund baut den gang. Jeg avslutter med Tore Skoglund i Tre herrer helt bortreist (1990, s. 64): «Smil og glede rund baut».

Illustrasjon: John Leech, i G. Abbott À Becket, The Comic History of Rome, 1852

 

Rund baut

Klin kokos

slassing-drikk-to-menn

engelsk: completely bonkers; tysk: völlig bekloppt

Fullstendig gal. Per Egil Hegge gjengir i sin språkspalte i Aftenposten 7.2.2005  en populær myte om opphavet til dette uttrykket: «Det norske slangutrykket klin kokos er nesten hundre år gammelt, og det stammer fra første verdenskrig. Da importerte margarinprodusenten Wilhelm Mustad store mengder råvare, ren kokosolje clean cocos oil av frykt for at det kunne bli mangel hvis krigen trakk ut. Og han ville gardere seg: Han kjøpte mye mer enn han hadde lagerplass til, så dette ble lagret både på Oslo havn og på åpne gater og plasser, som vidnesbyrd om sjansespillet. Klin kokos fra Mustads side, med andre ord». I Astrid Melands artikkel i Dagbladet 11.3.2002 gir også Ronald Grambo en lignende forklaring: «Mangel på kunnskap er grunnen til at folk tar feil. Mange ordtak og munnhell er veldig gamle, folk kjenner ikke så godt til dem lenger, forklarer Grambo […] Ja, klin kokos, det er jo egentlig engelsk. Clean cocos skal det være. Dette har noe med et firma som importerte kokos til havna i Oslo. Og denne kokosen ble reklamert for som veldig ren, eller clean. På 30-tallet ble dette et munnhell, og vi det bruker [sic] fortsatt i betydningen ‘sprø’, sier Grambo.»

Wikipedia argumenterer ganske overbevisende for hvorfor dette bare er en god historie: «For det første ville det engelske ordet brukt i denne sammenheng vært ‘pure’ og ikke ‘clean’. For det andre er ikke ‘cocos’ et engelsk ord for kokosolje eller kopra. Cocos brukes kun om Kokosøyene. Kopra heter ‘copra’ på engelsk og kokosolje ‘coconut oil’. Den engelske termen vil altså være “pure copra’ eller ‘pure coconut oil’». Det er videre ingen engelske treff på søkefrasen clean cocos, og ingen som gjengir historien oppgir noe som helst belegg for den.

Klin kokos har første treff i NB i Arbeiderbladet 1.6.1939, deretter i Lalli Knutsens Det er dyrt å være fattig (1940, s. 6): «Fritsi kastet det pene lille hodet sitt bakover og lo. – Er’u klin kokos, hvisket Nusse». Helt kokos har sin eldste forekomst i 1940 i Hans Falladas Hackendahl gir sig ikke (s. 94): «Han er helt kokos, han!». Klin koko (uten s) er det også en del bruk av, først i Haugesunds Avis 14.1.1967. Nynorskordboka synes å mene at det bare er et sammenfall av kokos og ko-ko, som i nærliggende varianter er et vanlig ord for gal på flere språk (engelsk cuckoo). Wikipedia nevner også teorien om at «[d]en S som er blitt lagt til i slutten har sin parallell i andre norske uttrykk som f eks ‘bankers’, og forandrer ikke betydningen av ordet».

Norsk Ordbok (som også gjengir kokosoljeimporten fra første verdenskrig som trolig opphav for frasen) har noen tidfestinger på klin som forsterkerord fra ca. 1900 (klin tussut og klin galen), men kildene i ordboken er sekundære. Klin er i hvert fall med i Ivar Alnæs’ artikkel Bidrag til en Ordsamling over Sjømandssproget fra 1902 i betydningen helt inntil: «klin (clean) forsterkende adv. som i engelsk: vi var klos, klin opunder Norge». Dermed har man kanskje samtidig fått opphavet til kloss hold o.l., av close (klos).

Språkspalten pånettstedet til NRK Hordaland hevdet derimot 1.11.2002 at «[v]i har fått ordet fra tysk, og ikke fra engelsk som mange tror. Det har medisinsk opprinnelse, avledet av ‘klinikk’. Tyskerne hadde ordet fra gresk ‘kline’, som betyr ‘seng’.» De oppgir ingen kilder. Antageligvis er det hentet fra Bokmålsordboka som på oppslaget klin parentetisk skriver at det trolig er fra klinisk, som klinisk edru og klinisk død. Det kan jo hende, men hvordan det skulle ha blitt slik, er vanskelig å se og det gis ingen empiri. De tidlige forklaringene på klin man kan finne i ordbøker og vitenskaplige arbeider fører det tilbake til engelsk clean: Eksempelvis Alnæs’ nevnte artikkel fra 1902 (som er referansen til Stene), Aasta Stene: The Influence of English on Present-day Norwegian (1938) og English Loan-words in Modern Norwegian (1945, s. 57), Ragnvald Iversen: Lånord og lønnord hos folk og fant (1939, s. 34, som viser til Alnæs), Christiansen og Nielsen: Norsk-dansk ordbog (1955, s. 179, som ikke gir kilder) og Tone Tryti: Norsk slang (1984, s. 110, som viser til Stene). Ordet klin er knapt å finne på trykk frem til 30-tallet, og må lenge ha eksistert som et rent muntlig forsterkningsadverb, men det er klin umulig å vite sikkert hva det kommer av.

Illustrasjon: Anonym i T. Hood: The Comic Annual 1835

Klin kokos