Yderste, nøgne ø

Illustrasjon fra Billedmagazin for Børn, 1839

Ibsen åpner diktet Terje Vigen (1862) med linjene «Der bo’de en underlig graasprængt En / Paa den yderste, nøgne Ø; –». Fra dette er det blitt et vanlig begrep på en øy eller holme som ligger ut mot havet eller øde til. Her fra Kim Småges Nattdykk (1983): «Den skapningen som materialiserte seg i grålysningen på den ytterste nøgne ø, var såvisst ikke gudelik.»

Les videre «Yderste, nøgne ø»
Yderste, nøgne ø

Alle monner drar / et piss i havet

Theodor Kittelsen, Ordsprog 1898

engelsk: every little bit helps; tysk: Auch der kleinste Beitrag zählt

At alle monner drar, er noe musa sier, før det tillegges at «den pissa i havet». Betydningen er at også små bidrag hjelper. Ordtaket er i dag oftest delt i to. Man sier typisk at noe bare er et piss i havet eller at alle monner drar.

Les videre «Alle monner drar / et piss i havet»
Alle monner drar / et piss i havet

Passere hverandre som skip i natten

engelsk: like ships that pass in the night; tysk: wie Schiffe, die in der Nacht passieren

Dette stille og melankolske bildet kommer fra Henry Wadsworth Longfellows Tales of a Wayside Inn (1863, Part Third, The Theologian’s Tale; Elizabeth, IV): Les videre «Passere hverandre som skip i natten»

Passere hverandre som skip i natten

Mageplask

engelsk: pratfall; tysk: Reinfall

Et mislykket stup der magen tar vannflaten. Sosial fadese.

Et mageplask pleier å resultere i et stort plask og sviende smerter. Ennskjønt det første eksempel på trykk 6.3.1928 i Kongsvinger Arbeiderblad (s. 4) skjer på land: «Ljungberg tildeltes ekstrapremie for fineste gresshopp som endte med stående magaplask og nesestyverLes videre «Mageplask»

Mageplask

Gå nedenom og hjem

engelsk: go down the drain (be in Davy Jones’s locker); tysk: den bach runter gehen (von der See verschlungen werden)

Nedenom og hjem er et uttrykk for at noe går dårlig, et foretak som går konkurs eller foretagende som mislykkes totalt. Flere ordbøker gir også definisjonen å drukne. De eldste funnene av talemåten er ditto på en eller annen måte relatert til sjøen. I Grundtvigs Saxo (vol. 3, 1822, s. 221) blir det ytret ombord i en båt at: «ja jeg er ikke saadan en Lykkens Kjæle-Dægge som du, thi vilde jeg ikke gaae neden om og hjem, var jeg nød til at vende om i Tide.» Hos Steen Steensen Blicher i novellen Høstferierne (1840, s. 47) er det en skute som går «neden om og hjem» fordi skipsnissen har forlatt fartøyet (den hoppet over bord kvelden før). Det er også snakk om forlis i Charles Lever, Tom Burke (del 3, 1846, s. 353): «de andre, en to hundrede og halvtredsindstyve Stykker, tilligemed Capitainen og alle Officiererne, vare gaaede nedenom og hjem». Les videre «Gå nedenom og hjem»

Gå nedenom og hjem

Skudd for baugen

com an 1839 fizzyognomy

engelsk: a shot across the bow, a massive blow;
tysk: eninen Schuss vor den Bug, ein vernichtender schlag

Tilbakeslag, avgjørende knekk. Advarsel. Et skudd for baugen er egentlig et skarpt skudd foran et skip for å få det til å stanse eller vende. Det er en siste advarsel hvor det tilkjennegis at skipet er innen rekkevidde for kanonene på et fort eller annet skip. Eksempel på dette kan man lese i Norges Sjøfartstidende 26.8.1893, som omtaler en ny forskrift for fremmede skips adgang til  Østerrikes havnesteder: «Ethvert fremmed Krigsskib, som kommer indenfor en Befæstnings Skudvidde, skal vise Flagget. Udelades dette, gives først et løst og derefter et skarpt Skud foran Baugen. Hjælper denne Advarsel ikke, behandles Skibet som Fiende». Skuddene i Sarajevo 21 år senere, var et skudd for baugen for Østerrike som sjøfartsnasjon; et land som var fullstendig uten havner etter krigen. Les videre «Skudd for baugen»

Skudd for baugen

Løs kanon

makabert-kanon-ape-c-a-hood-1839

engelsk: loose cannon; tysk: unberechenbares Element

En løs kanon er en uberegnelig person, en som man ikke har styring på hva kommer til å gjøre. Konkret viser det til kanoner ombord på seilskuter som, hvis de slet seg fra sitt feste, kunne gjøre stor skade rullende over dekket. Les videre «Løs kanon»

Løs kanon

Luft i luken, liv i luken

Cruikshank The Comic Almanck for 1836 mai

Om energisk livlighet, høy stemning. Tilsvarende liv i leiren og liv og røre. Riksmålsordboken hevder at det egentlig kommer av «‘frisk luft i lasten’ ved at dekksluken åpnes». Det kan jo hende, selv om eksempler på bruk som tyder på dette opphavet er få, og nyere enn de man kan finne for fest og oppstandelse. Les videre «Luft i luken, liv i luken»

Luft i luken, liv i luken