Lage hakkemat av noen. Plukkfisk. Hakkebiff

engelsk: to make mincemeat out of somebody; tysk: aus jemanden Hackfleisch machen

Hakkemat er, som man kan anta, betegnelse for opphakket mat, helst kjøtt. Les videre «Lage hakkemat av noen. Plukkfisk. Hakkebiff»

Lage hakkemat av noen. Plukkfisk. Hakkebiff

Sikringskost

engelsk: restorative foods, protective foods: tysk: Aufbaukost

Mat som inneholder mye næring, den nødvendige mengde proteiner, mineraler og vitaminer.

Begrepet brukes vel generelt og upresist om kraftig og fet mat, som grøt og pølser, men er strengt tatt mer spesifikk og snever i definisjonen. Les videre «Sikringskost»

Sikringskost

Alt går i grisen

svin i buskas sovende c a 1844 leech

Dette må være et særnorsk uttrykk, og er en riktig trivelig og uhøytidelig kommentar om å ikke være kresen eller om å spise ekle ting – så lenge den uttales om seg selv og evt. egen kokkekunst. Det er ikke fullt så sjarmerende sagt som gjest i middagsselskap eller om ens fetladne ektemanns tredje tur til koldtbordet på danskebåten. Det kan også brukes om annet enn mat, men har selvfølgelig bakgrunn i grisens egenskap som alteter. Les videre «Alt går i grisen»

Alt går i grisen

Mons: Mat for mons, matmons, kakemons og katten Mons

If it fits, I sits
If it’s feeds, we eats. (Wilhelm Busch)

Mat for mons
engelsk: good fodder; tysk: gefundenes fressen

Mons
engelsk: Tom(cat); tysk: Kater

Mat for mons er noe man setter stor pris på, gjerne mat, gjerne noe man blir glad for å få del eller tak i. Moth har i sin ordbok (ca. 1700) oppslaget «Mogens eller Mòns / Et mande nafn. Magnus. / Et katte nàun». Les videre «Mons: Mat for mons, matmons, kakemons og katten Mons»

Mons: Mat for mons, matmons, kakemons og katten Mons

Død mann på boks

punch 1873 død mann på boks
En australier på boks? Hermetikken setter en skrekk i Punch’ lesere i 1873

engelsk: Charlie rats, Mystery meat; tysk: ?

Standardretten erter, kjøtt og flesk, som fortsatt er i salg, ble ifølge Marm, Slang og sjargong (1962, s. 128) «tidligere kalt neger (salt eller fersk neger), men da hermetiseringen fikk sitt gjennombrudd, ble det til neger i boks med variasjoner som død mann i boks og ukjent soldat.» Dette var altså basisingrediensene i forvarets reservestridsproviant (RSP, tidvis Rester av Sprengt Personell) – hermetisert mat som skulle ha holdbarhet på 20 år og som Forsvaret siden 1995 har skiftet ut med frysetørrede varianter (dermed skulle best før-datoen akkurat være nådd). Også Snurring, TuristproviantCorned beef og annen ugjenkjennelig boksmat kan gå under navnet død mann på boks.

Eldste treff (død mann i boks) finner vi i Bergens Tidende 20.9.1949: «Maten har vært «død mann i boks» som sjøfolkene sier», mens Ulf Gleditsch’ slangordbok Det får’n si fra 1952 (s. 83) oversetter det til «cornbeaf»[sic].

Jan Deberitz i novellen Øvelsen (Solfolket 1978, s. 26): «Nå lå han og spiste blåbær. Feltrasjonene var det ikke stort igjen av; bare litt druesukker og en død mann på boks. Den ville han spare til i morgen.»

Skjønt folkene på diskusjonsforumet Norsk Survival Forum ser ut til å ha sansen for denne guffen, beskriver Morgan Kane det kanskje best: «Endel av feltprovianten var noe som ble kaldt ‘ferskt, hermetisk kjøtt’. Det var en klebrig, fet, ubestemmelig masse som i beste fall ikke smakte noenting. Svineriet ble omgående døpt ‘Død-mann-i-boks’ og mesteparten av det gikk over rekka til sjøfuglene.» (Masterson, Cuba libre! 1976, s. 43). Det er også tittel på en kriminalroman av Kolbjørn Hauge fra 1995, som ble belønnet med Rivertonprisen samme år.

Corned beef inneholder en passant hverken korn eller mais (corn). Navnet kommer ifølge etymonline av det grove saltet som benyttes i tillagingen (corn salt). Ellers er boksmaten spam og annen mystery meat kanskje noe det nærmeste man kommer. På tysk har jeg gitt opp å finne noe tilsvarende.

Død mann på boks

Valgflesk

com an 1839 the chinese breed

engelsk: election promises, buncombe; tysk: Wahlversprechen

Politiske løfter som fremsettes før valg, men som ikke nødvendigvis aktes oppfylt, eller det å lokke med ugjennomførbare forslag kun for å tiltrekke seg velgere. Etter en lang valgkamp sitter man igjen med en følelse av å ha blitt smurt grundig inn med svinefett, så ordet er passende.

Ordtaket «store ord og fedt flæsk sidder ikke fast i halsen» er omtalt i E. Maus Dansk Ordsprogs-Skat fra 1879 (b2, s. 368), og der igjen oppgis det til å være dokumentert i Grubbes store svenske ordspråksamling (1665), men Grubbe nevner ikke noe om flesket, («Stoor ord sitta intet i Halsen fast»). Derimot er det en replikk i Ingemanns Kong Erik og de Fredløse fra 1833 (s. 124). I fortellingen Fra Isle de France og Fra Sorø Amt av Sophus Schandorph står linjen «Ja, spæk du kun dine kramsfugle med løgnens flæsk» (1888) og deretter, omsider, i Laurits Christian Nielsens Mit Land (1898): «Nu lokkes der med Løfter,/nu angles der med Ord,/og Valgflæsket skæres for/ved Vælgerfolkets Bord.» (Prøv å synge etter melodien til No livnar det i lundar!) I Danmark er politikk, løgn og flæsk så innarbeidet at flesk med persillesaus er tradisjonsmat på valgdager, og avisene er fulle av oppskrifter i dagene forut. Valgflæsk skal aller først ha stått på trykk i tidsskriftet Dania (ca. 1895), der vi også kan finne begrepet valgkamel, som er et valgløfte for tykt til at velgerne kan antas å ville sluke det (ODS). Fra 1914 er det oppført i Dansk Ordbog for Folket (definisjon: «store Ord, tomme Løfter, som en Folkeforfører, der vil ‘fiske’ Stemmer, foregøgler Vælgerne»).

I Norge dukker det opp på trykk i Stortingsforhandlingene 16. juli 1912 (s. 2799), der Magnus Nilssen sier fra talerstolen: «Hvis statsminister Bratlie hadde staat som repræsentant her i salen og skulde karakterisert en lignende uttalelse fra en regjeringschef av et andet politisk parti, saa tviler jeg ikke om, at han vilde brukt temmelig sterke uttryk og muligens sagt: dette er valgflesk.» Bratlie hadde lovet «vælgerne i Mellem-Romerikes valgkreds en jernbane hvis de greide at faa gjenvalgt en høiremand fra kredsen», og man kan også lese noen dager senere i Vestfold Arbeiderblad, beskrivelsen av dette som «det tydeligste politiske bondefangeri som endnu er vaaget utvist i vor politiske historie», og det karakteriseres likeså som «valgflæsk».

I avisen Folkeviljen 24.9.1918 får man inntrykk av at intet er endret på 100 år: «Valgkampen er aapnet og frieriet til vælgerne begyndt. De opstilte kandidater iklær sig sine peneste klær og smisker og tisker for vælgerne. […] Gunnar Knudsen og hele hans stab av aandelig trangsynte Dovregubber løftes mot skyerne av politiske halvtullinger som kalder sig venstremænd. Spørsmålet blir om vælgerne sluker valgflesket raat.» Det er vel fortsatt spørsmålet.

I USA har de uttrykket pork barrel, med en beslektet betydning, dokumentert fra 1907. Selv om det da dreier seg om den nasjonale pengekisten anvendt til lokal, nær bestikkelsesaktig, utdeling for å vinne stemmer, kan det vel hende USA importerte noen tønner griseflesk til politisk velgerfiske fra Danmark.

Trøsten for svineriet må være at sjelden er kalorier så lett å kvitte seg med som de kommer av valgflesk, og ingen blir feit av en ekstra porsjon.

* Illustrasjon: Thomas Hood fra The Comic Annual 1839

Valgflesk