Skille sauene fra geitene

engelsk: separate the sheep from the goats; tysk: die Böcke von den Schafen trennen

Formuleringen er relatert til Matteus 13 og det mer vanlige å skille klinten fra hveten, men selve bildet her forteller at sauer er allrighte dyr, mens geiter (og særlig geitebukker) av en eller annen grunn ikke er det. At det handler om å skjelne godt og rettferdig fra dårlig og ondt er opplagt.

I Matteus 25,31 flg. finner vi under overskriften Dommen at «menneskesønnen» skal sitte på tronen, og «alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene». De han samler på høyre side (sauene), er de gode, mens de på den venstre (geitene) sendes til den evige ild. I tidligere oversettelser lød det fårene fra gjetene (1930), og før det, f.eks. i den lenge gjeldende Resen-Svaningske bibel fra 1647 var det får og bukker, tilsvarende det tyske. Les videre “Skille sauene fra geitene”

Skille sauene fra geitene

Skille klinten fra hveten

engelsk: separate the wheat from the chaff; tysk: die Spreu vom Weizen trennen

Klinte er en vakker blomst i nellikfamilien som ifølge en artikkel på forskning.no trivdes godt i den nitrogenrike jorden sammen med kornslagene våre. Frøene var avhengig av å bli høstet og sådd ut igjen siden de ikke tålte den norske vinteren så godt. Verre var det at klinte er giftig og forårsaker oppkast og magesmerter. Det er funnet spor av den i landet siden vikingtid, men regnes som en innvandrer fra den tid. I dag er den tilnærmet utryddet og rødlistet i Norge. Les videre “Skille klinten fra hveten”

Skille klinten fra hveten

Ramaskrik

george-cruikshank-the-universal-songster-1828

engelsk: (public) outcry; tysk: Aufschrei, Protestwelle

Sterke protester, opphisset klaging og høylytt syting betegnes noen ganger (gjerne av den forårsakende eller utenforstående) som ramaskrik.

Rama opptrer flere steder i GT: I Josva 18,25 regnes den opp blant byene som tilfalt Benjamins stamme, i 19,29 og 19,36 beskrives den som en befestet by i Naftalis land på grensen til Asjer. Profeten Samuel ble antagelig født og gravlagt i en by kalt Rama (se Samuel 1,19, 2,11 og 25,1 osv.), men det dreier seg muligvis om forskjellige steder (se biblestudytools.com: «The name denotes height, from root rum, ‘to be high,’ and the towns to which it applied seem all to have stood on elevated sites»). Det Rama som har gitt oss skriket, er ifølge nevnte kilde en landsby ca. 8 km nord for Jerusalem, og som vi kan lese om i Jeremia 31,15:

Så sier Herren:
I Rama høres skrik,
klagesang og bitter gråt.
Rakel gråter over barna sine
og vil ikke la seg trøste.
For barna hennes er ikke mer.

I Bibelselskapets note til skriftstedet står det at «barna sine» viser til Josefs etterkommere som ble ført bort fra Nordriket i 722 fvt. I så fall er det tale om det assyriske fangenskapet. I NT siterer Matteus verset i 2,18 i forbindelse med at Herodes sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre: «Da ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia». Rakel har dessverre fått mange flere anledninger til å gråte over barna sine etter det. Ramaskrik skulle dermed være en utrøstelig mors sorg over sine tapte barn, men tiden har gitt det et trivielt og ofte nedsettende innhold.

Eksempel på det trivielle gir Opplands-Posten 10.9.2016: «Ingen ramaskrik blant lærerne – Så langt har ikke hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Larvik, Bjørge Riksfjord, fått tilbakemeldinger fra lærere som er negative til den digitale satsingen i kommunen.» Eksempel på det nedsettende leser man i Journalisten i et intervju med Jahn Otto Johansen 3.9.2001: «Politikerne må tåle å bli gjenstand for sterke personkarakteristikker, blant annet i form av terningkast. Men når søkelyset rettes mot mediene selv, ja da blir det ramaskrik. I mediene er vi alle bitt av selvopptatthetens basill, ironiserer Johansen.»

Det eldste eksemplet som klisjé finner jeg i Frederik Høegh-Guldbergs Et Ord til sin Tid (1813, s. 46): «… inden de faae de Halstarrige, hvis Tro ei kjøbes for Mad, Viin, og Lystreiser, til villigt, hurtigt og dog udholdende at istemme med dem Ramaskriget». Det er ikke så mange funn fra tidlig 1800-tall, men nok til at det må ha vært en relativ allmenn referanse. Jeg kan ikke se tilsvarende anvendelse på tysk, engelsk eller fransk, så det virker som en skandinavisk uttrykksmåte. I P.O. Brøndsteds Bidrag til den danske historie og til kundskab om Danmarks ældre politiske forhold (1817, s. 84–85) oversetter han deler av normanneren Waces dikt om Hastings, Rollo (Gange-Rolv) og hertugene av Normandie, Roman de Rou (skrevet mellom 1160 og 1174): «Donc oifsiez paiens crier / Et efforcier de bien plorer» blir til «Her for alvor den hedenske Trop / En Graad og et Ramaskrig slog op». Min ellevehundretallsnormannisk er ganske rusten, men det ser ut til at Rama-referansen er Brønsteds egen. (Wace skrev for øvrig også et dikt om Englands historie, Roman de Brut (1155), hvor han er opphavsmannen til at bordet til ridderne av det runde bord er rundt, og der han ga navn til Arthursverdet: Excalibur.)

Welhaven benyttet ordet i sitt store angrep på Wergeland i 1832, Henr. Wergelands Digtekunst og Polemik, (s. 84): «Et maadeligt Theater med dansk Personale, og den hyppige Anvendelse af hine Characteristiske Malerier af det danske Folkeliv, forøgede Ramaskriget, og Sinclars Døds og Farcernes Forfatter [Wergeland] fik saaledes Anledning til at lægge Fuskerens hele Hovmod for Dagen.» To sider før, og som artig lesning, står det «I en noget rigere og kjernefuldere Literatur end vor, skulde en Poesie, som Hr. W–s, med al dens Slethed ansees som en lidet farlig Udvæxt, men hos os maa den nødvendig have en Betydning, der fordrer ganske andre Forholdsregler, end taus Ligegyldighed».

faroe_stamp_405_the_scream_form_ramahSom kuriosa nevnes at det fra 2011 er en skrekkfilmfestival som heter Ramaskrik i Oppdal, og at det på Færøyene i 2001 ble utgitt et frimerke med Matteus 2,18 som tema. Man kan jo gjette at det dreier seg om hendelser i konflikten mellom Israel og Palestina færøyingene ville lede oppmerksomheten mot, siden Rama befinner seg i det selvstyrte området på Vestbredden. Eller de ville bare minnes bernemordet i Betlehems omtrentlige 2000-årsjubileum.

Suffikset -orama, som i panorama, og i en del tilfeller med betydning som massevis, overdrivelse, skrevet -o-rama, som musikksamlingen Punk-O-Rama, kommer opprinnelig fra gresk, ὅρᾱμᾰ ‎(hórāma), «sight, spectacle, that which is seen» (etymonline.com), og er dermed ikke relatert, selv om noen nok synes nevnte Punk-O-Rama inneholder nok ramaskrik for sine sarte ører.

* Illustrasjoner: Øverst: George Cruikshank, The Universal Songster, 1828; nederst: Føroyar frimerke #405, 2001

.

Ramaskrik

Sluke kameler

the-attack-on-the-camel-by-the-lion-crow-wolf-and-jackal-folio-fra-kalila-wa-dimna-1700-tallet

engelsk: swallow one’s pride, make unpalatable compromises; tysk: Kröten schlucken

Å gå med på noe man egentlig er imot, særlig om man må gi opp en kjepphest og særlig innen politikken. Alternativt til å sluke, brukes selvfølgelig også å svelge kameler.

Matteus kap. 23 vers 23 og 24 lyder: «(23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Det ene burde gjøres og det andre ikke forsømmes. (24) Blinde veiledere, som siler bort myggen, men sluker kamelen!» Versene sier altså at de prioriterer det enkle av de riktige handlingene og ikke det vanskelige og viktigste. På engelsk brukes strain at gnats and swallow camels typisk om å slå ned på små uregelmessigheter mens de store overtredelsene overses.

Moth (ca. 1700) har på oppslaget myg skrevet «Hand sier myggen og opslyger kamelen, it[em] Hand synker en kamèl og en myg bliver ham siddende i halsen.» Det tyder på at det var en klisjé allerede da. Betydningen har endret seg noe med tiden, men det er få gamle treff på dette som ikke er rene bibelsitater. Den 12.1.1845 kan vi lese i Bergens Stiftstidende: «Man har afskaffet Lotterierne, forbudt Hazardspil, […] Alt af den Grund, at Staten ei bør berige sig af Borgernes Forfængelighed, Vindesyge og moralske Feil. Er nu ikke alt dette at sie Myg og sluge Kameler, saalænge Staten deler Rovet af Nationens Drikkelyst med Producenten og Værtshuusholderen.» I Fredriksstads Tilskuer 14.5.1878 er en beskrivelse av jernbaneadministrasjonen som gjennomsyret av «Bureaukratisme i dens uheldigste Form … Vi kunde fremføre flere Exempler paa, hvorledes man har troet at kunne sluge Kameler medens man affsiler en hel Del Myg».

Etter avsløringen av predikanten og politikeren Lars Oftedals kvinnehistorier, holdt Christopher Bruun en flammende tale i Betahnia i Stavanger i 1891 (Imsland s. 30) der han fullstendig bannlyser sin tidligere venn og forbundsfelle. Han avslutter med «Man maa faa rense Hykleriet ud, og faa Folk til at lade være at afsile Myg, men sluge Kameler. Efter Afsløringen af det kolossale Hykleri, der har været drevet, vil det da kunde gro et sundere Kristenliv frem i Skinhellighedens sted». Det var en god tid for Oftedals erkefiende, Alexander Kielland.

I en budsjettdebatt i Stortinget 13.6.1891 (temaet er jernbanen, som vanlig) bruker Sofus Arctander uttrykket svært kreativt, og det nærmer seg dagens innhold: «Jeg kan ikke være enig i, at det, at tale om dette, betegnes som Myggestik – eller, det var nok Myg Repræsentanten fra Moss sagde, og ikke Myggestik – det var da kanske i Modsætning til Kamelerne. Men naar ingen af os her vil være med paa at sluge Kameler – der viser sig jo den største Modbydelighed i Forsamlingen mod at sluge Kameler –, tror jeg ikke, han har Ret til at forekaste mig dette her, thi Myggen, denne Myg her, den kan være slem nok den ogsaa. Jeg skulde ønske, at Administrationen vilde ordne sig saaledes, at man fikk et passende Myggenet her.»

I avisen Kysten står en notis 8.8.1905 under overskriften Au!: «Mr. Lewis som forleden Dag paa Byen Chicagos Vegne skulde tale for 4000 Svensk-Amerikanere holdt et höistemt Foredrag om Leif Eriksens Efterkommere, som han berömmede i Sprogets stærkeste Udtryk. Svenskerne maatte af Höflighedshensyn sluge Kamelen og applaudere atpaa.» I dag ville vi vel sagt at de måtte bite det i seg eller bare svelge det. Tilsvarende er avaler des couleuvres (sluke en slange) oversatt i Skougaards Fransk-norsk ordbok (1921, s. 79), både som «bite en ærgrelse i sig» og «sluke en kamel». Vi finner det dessuten allerede som oversettelsen av gober une bourde (svelge en tabbe) i Chr. F. Langes Fransk-norsk ordbog fra 1903 (s. 863).

Knytningen til hykleri gir vel en forklaring på skifte i betydningen, og det passer jo ganske godt som metafor på noe som ikke sklir lett ned, men har en tendens til å sette seg fast i halsen. Per Egil Hegge skriver i Aftenposten 21.6.2004 at Jan P. Syse hadde «en oppskrift for å gjøre fortæringen lettere: ‘Vi strigler dem og sluker dem medhårs’». Hegge mener også at det «er et uttrykk som brukes galt» fordi folk ikke leser evangeliet nøye nok. Muligvis kan man synes det, men å endre hvordan vi bruker klisjeen i dag tilbake til dens opprinnelige betydning, tror jeg er like enkelt som å få en kamel gjennom et nåløye. 

* Illustrasjon: Løven, kråken, ulven og sjakalen spiser kamelen, Fra Kalila wa-Dimna, 1700-tallet, via www.metmuseum.org

.

 

Sluke kameler