Pølsesnakk – pølsevev

engelsk: nonsense; tysk: Geschwätz

Uttrykk brukt for å avfeie andres påstander. Rør og vrøvl, tullprat.

Ordet finnes hos Moth uten noen redaksjonell beskrivelse, og var tilsynelatende et av Holbergs favorittuttrykk, brukt flerfoldige ganger i verker som De u-synlige (1731, 1,1): «jeg er gal, som staaer her og hører paa slig Pølse-Snak», Den Vægelsindede (1723, 1,2): «I fører Pølse-Snak udi en lærd Stiil», Erasmus Montanus (1731, 3,3): «Jeg kand ikke svare dertil, det er lutter Pølse-Snak», Epistler II, (1748, nr. 99): «Udi Fruentimmer-Selskab derimod faaer jeg Thee, Café og jævn Pølse-Snak». Det er også brukt av Wessel i Kierlighed uden Strømper (1772, s. 81–82): «Og du, en anden Gang, naar du seer Folk vil daane, / Saa viid, at du dem bør for Pølse-Snak forskaane».

Fra nyere tid kan man lese i Forsvarets forum nr. 23 1989 om at det finske forvaret fortsatt hadde 40 hester i tjeneste: «Major Helle var ikke særlig høy i hatten da det i fjor ble lagt fram planer om å nedlegge hele hesteavdelingen. Pølsesnakk, mente han og de andre hestevennene.» Jeg antar de ikke mente de alternative bruksområdene for dyrene.

Ordet er nært beslektet med pølsevev, som betyr det samme. Dette er noe nyere, men skal forekomme alt i Malthe Conrad Bruuns Jerusalems Skomagers Reise til Maanen (1796, s. 283): «Saadant noget Pølsevæv, som I staae her og pluddrer mig for Ørerne» (via ODS). Dette uttrykket er nok mer brukt i dag enn pølsesnakk. Særlig gjør det seg i sin reneste form: «OLs betydning for samhørighet mellom nasjonene er det rene pølsevev», kan vi lese i et meningsinnlegg i Byavisa Drammen 25.4.2018 (s. 45).

Betydningen av vev her er vidløftig og langtrukken eller usammenhengende fremstilling, vrøvl og sludder, med utgangspunkt i vev som resultat av spinn, nett av eller sammenføyning av tråd (NAOB). En vev av sludder. Ordet vev alene i betydningen vås er også mye brukt: «det er væv! Det er snak!», som det heter i Peer Gynt (1867) ODS kan i hvertfall tidfeste slik bruk til 1763.

Hva pølsen har gjort for å havne i slikt selskap, er nok alene å være av diffust innhold. Det er i det store og det hele riktig urettferdig.

*Illustrasjon: Andreas Flinch, fra J.H. Wessel’s Værke, Mosters Pølser 1850
Pølsesnakk – pølsevev

Bli en råd med / få råd med

pelerinage-de-vie-humaine-de-digulleville-17-1-1401-1410

engelsk: come up with a solution; tysk: zu einer Lösung kommen

Finne en utvei på et problem; det ordner seg. I Moth (ca. 1700) er Râd oppført som et hannkjønnsord, og definisjonen er «et middel til at hielpe noget med.» Eksempelet som anføres her er «at fâ râd til noget dvs. at hielpe til rette». Anvendelse kan ses i Johan Nordahl Bruns Republikken paa Øen (1793, s. 18): «O! der blir en Raad med, gid vi saa vist havde Bombastes Plads vel besat.» Les videre “Bli en råd med / få råd med”

Bli en råd med / få råd med

Gråte krokodilletårer

engelsk: to shed crocodile tears; tysk: Krokodilstränen weinen

Hyklersk sympati, falske tårer, uærlig gråt.

Krokodillen har sjelden, om noen sinne, en sympatisk rolle i fortellinger og folkemytologien. «O at enhver, som er Crocodilsk i Sinde, sin velfortiente Løn og Undergang maae finde», sier Anders Bording i Danske Mercurius fra  september 1669. Selv ikke tårene deres skal tolkes forsonende. «Wie der Krokodil weint, wenn er einen zu fressen meint», som Georg Rollenhagen skrev i Froschmeuseler (1595). Krokodillene sies nemlig å gråte mens den spiser – av sorg fordi måltidet allerede snart er ferdig, eller fordi den skal lure til seg et nysgjerrig lite barn. Les videre “Gråte krokodilletårer”

Gråte krokodilletårer

Hvor lenge var Adam i paradis?

Kortvarig lykke. Utsagn som signaliserer at en bra periode er over.

Dette utsagnet er et retoriske sukk mer enn et egentlig spørsmål. Det forutsetter antagelig at man anser Adams opphold som ganske kortvarig. Det er i grunnen ikke mulig å slutte ut fra Første Mosebok hvor «lenge» han var der, men ut fra tekstmengde og handling kan man få inntrykk av at det ikke gikk lang tid før han og Eva spiste den forbudne frukt og ble forvist. Les videre “Hvor lenge var Adam i paradis?”

Hvor lenge var Adam i paradis?

Gå i hundene

engelsk: go to the dogs; tysk: auf den Hund kommen, vor die Hunde gehen

Det finnes et utall av forklaringer på dette uttrykket, men det behøver strengt tatt ikke være så komplisert. Den generelt nedrige vurderingen av hunden, som jo ofte kommer til uttrykk i skjellsord og sammenligninger (hundeliv, bikkjekaldt), kan i seg selv forsvare at noe som går nedenom og hjem, går i hundene. Altså når ting går riktig dårlig, når planer feiler eller liv ødelegges, går det i hundene.  Les videre “Gå i hundene”

Gå i hundene

Kall meg en krakk

Dette er en ekstra forsikring, et tilbud om at hvis noe ikke forholder seg etter påstanden, kan man kalles en krakk. En skulle kanskje ikke tro det var så mange som faktisk sa dette, men det gir overraskende mange treff ved frasesøk på Google. Muligvis er det holdt i hevd av Donald eller onkel Skrue for stadig nye generasjoner. Les videre “Kall meg en krakk”

Kall meg en krakk

Løsmunnet

engelsk: loose-lipped; tysk: lockere Zunge

Å være løs i munnen burde tyde på alvorlige tannnhelseproblemer, men dreier seg bare om å være snakksalig, særlig om ting man skal holde hemmelig eller ikke prate om. Welhaven benytter riktig nok ordet nær bokstavlig i teksten «Vasdrag og Sovmarker» fra 1850 (Samlede Skrifter, b7, s. 96): «Men da maa den blive med, om den er nok saa løsmundet» Det er da tale om fisk som ikke er lett å få til å sitte på en fiskekrok, men er nok et unntak. En viss dreining fra det generelt pratsomme til nær kun det indiskre har nok skjedd med tiden.

Les videre “Løsmunnet”

Løsmunnet

Nessekonge

Leech S. Reynolds Hole A Little Tour in Ireland 1892 2

engelsk: petty king; tysk: Kleinkönig

Småkonge (hvis rike kun er noen nes). Mektig person på et småsted. Ofte nedsettende i begge tilfeller. Moth (ca. 1700): Under-konge eller Nesse-konge «kaldtes den, fordum, som hafde titel af konge, og hafde kun et neß, eller syssel at râde over».

Les videre “Nessekonge”

Nessekonge

Lykkens pamfilius

THE TRUMPET AND THE BASSOON Rowlandson 1796

engelsk: favourite of fortune, a lucky bird; tysk: Glückskind

En som har hellet med seg, begunstiget av lykken. Pámphilos er et mannsnavn som skal bety den som er elsket av alle, eller kanskje heller alles venn, av gresk pan, alt, alle og philein, venn. Det dukker opp i komedien Andria av Menander (død ca. 290 fvt.), som bare finnes som fragmenter (se T.B.L. Webster An Introduction to Menander s. 116). Vi kjenner bedre Andria av Terents (166 fvt., og oversatt av Mentz Rynning i 1755), en forviklingskomedie der den vakre og elskelige Pamphilus er en av hovedpersonene, som mot farens vilje til slutt får gifte seg med sin Glycerium, og man kan regne med at han følte seg som en heldiggris. Les videre “Lykkens pamfilius”

Lykkens pamfilius