En snubletråd

the-comic-offering-1832-sheridan-2

engelsk: trip-wire; tysk: Stolperdraht

En felle eller utløsningsmekanisme. Salmonsens Konservationsleksikon 1930 informerer på ordet snubletraad at man må «se Pigtraadshegn», og de neste funnene jeg gjør i NB er tilsvarende synonyme med piggtråd, gjerne i en militær sammenheng. I David Humes (pseud. for J.V. Turner) kriminalroman Død over Cardby (1938) er snubletråden satt opp som en felle for at man skal snuble i den: «Han tok nebbtangen frem igjen og klippet over den ledningen som stod der som snubletråd for alle som vilde gå igjennem døren.» – Altså for å utløse en sprengladning. Tilsvarende i Marms Engelsk-amerikansk-norsk militær ordbok (1955): «Trip wire snublehinder; i forbindelse med miner: snubletråd.» På engelsk er ordet trip-wire kjent fra 1868 (etymonline).

Snubletråder fikk en ny, billedlig og guffen betydning under Den kalde krigen, nevnt først i Bergens Tidende i 1952, men her fra Arbeiderbladet 15. desember 1956: «Aviser som står regjeringen nær, har imidlertid antydet besparelser på NATO’s landstyrker […] da den mener at hvis disse styrkene likevel ikke kan tjene som noe annet enn en ‘snubletråd’, er det like godt å lage denne tråden så tynn som mulig.» Tanken var at det europeiske forsvaret mot en sovjetisk invasjon kun skulle få warszawapakt-landene til å snuble, og i fallet utløse de amerikanske atomvåpnene. I løpet av 60-tallet forandret styrkeforholdet seg, og Sovjet fikk et mer likeverdig arsenal med kjernefysiske våpen, beskrevet av USAs forsvarsminister Schlesinger i boken Transatlantisk krise (1974): «I NATOs første dager hadde De forente stater en klar overvekt i kjernefysiske våpen. Det førte til at alliansen baserte sin strategi på ‘snubletråd’-forestillingen. […] utviklingen fram mot kjernefysisk likevekt betyr at større vekt må legges på NATOs konvensjonelle beredskap». Nå skulle det satses mer på konvensjonelt forsvar. Se også Henry Kissingers Memoarer (1979) og NATO Strategy documents  1949-1969 side XX.

Eksempler på andre billedlige snubletråder ser vi, som generell fare, hos Petter Thomassen, Havbruk 1985: «og ikke minst trenger vi debatten for å forhindre den nærsynthet som gjør enhver snubletråd farlig og som medfører at vi som oppdrettsnasjon går i den ene fella etter den andre»; som språklige feller hos Antony Trew, Yashimotos siste dykk (1988): «Torpedoofisserenes skjeve smil skjulte en verbal snubletråd» og Ola Bauer i Løvetemmersken 1988: «Etter å ha skrevet imot leserne i så mange år, alltid imot leserne, kom han til det uskarpe og farlige øyeblikket da han glemte sin egen snubletråd og falt klynkende ned i fiendens brannseil».  Disse snarene er sikkert leie å gå i, men utløser i det minste ikke noen atomkrig.

På engelsk har tripwire fått nye betydninger, særlig innen salg og markedsføring relatert til noe som utløser mersalg o.l., ganske annerledes enn på norsk hvor snubletåden er en ren hindrinig. Det er påfallende vanskelig å finne eksempler på bruk av ordet som en snor strukket ut for at folk bare skal falle, og uten at det fører til noe mer, f.eks. som en skøyerstrek. Det er rett og slett litt nedstemmende.

Illustrasjon: Louisa Henrietta Sheridan, The Comic Offering 1832

.

.

En snubletråd

Femtekolonne, femtekolonnist

com an 1839 saw ye johnny commin

engelsk: fifth column, fifth columnists; tysk: Fünfte Kolonne

Gruppering eller personer som undergraver en nasjon eller sak fra innsiden. Kan brukes om overløpere og dobbeltagenter.

Noen måneder etter den spanske borgerkrigens begynnelse, i november 1936, hadde Francos offensiv mot Madrid nådd byens grenser, og under ledelse av general Emilio Mola angrep den med fire troppekolonner. Mola kunngjorde allerede i oktober, ifølge New York Times 17. oktober 1936, at i byen ville en femte kolonne stå klar til å bryte ut til støtte for nasjonalistene innenifra (kilde er den glimrende bloggen Wordhistories.com med videre henvisninger). Pravda-korrespondenten Mikhail Koltsov rapporterte ifølge Wikipedia at det var general Varela som kom med uttalelsen.

Nordahl Grieg reiste som korrespondent til Spania sommeren 1937, og beskriver uttrykket i en fascinerende radioreportasje for NRK (som man kan streame her), Inntrykk fra Spania 23. oktober 1937: «ett ord hørte man ofte i Spania: den femte kolonne. I november i fjor, da Franco prøvde å storme Madrid, sa han i radioen at han rykket frem med fire kolonner. Den femte skulle støte til ham inne fra byen. Slik er den femte kolonne blitt navnet på motstanderne innenfor republikkens egne rekker.» Om det var Mola, Varela eller Franco som sa det, er én sak. Det var nok ren propaganda, for selv om høyresiden hadde fått flere hundre tusen stemmer i valget, ser det ikke ut til å ha vært snakk om noen rede og organisert gruppering klar til aksjon. Derimot medførte det, som rapportert i New York Times alt den 16. oktober, en rekke husransakelser og at 2000 mistenkte Franco-sympatisører ble arrestert før kampene begynte. Facsistene ble slått tilbake og endte med å beleire byen i tre år. Annerledes gikk det i Santander. I boken Spansk sommer som Grieg skrev og fikk utgitt høsten 1937 (og hvor beskrivelsen fra Madrid er formulert omtrent likt som over), står det i hvert fall: «I Santander var kolonnen i virksomhet; den tok makten i den beleirede byen før facsistene var trengt inn, og skjøt ned på dem som vilde redde sig på fiskeskøitene til Frankrike.»

Fifth column 1938

I en borgerkrig er det naturlig at fenomenet fienden iblant oss er noe man er svært opptatt av, og det hadde nå også fått et navn: Quinta columna. Så tidlig som 2. juli 1937  hadde Upton Sinclairs bok om kampen om Madrid No Pasaran! (1937) blitt oversatt og trykket som føljetong i Sarpsborg arbeiderblad med norsk tittel Så begynte livet: «Om Collins var spion, gikk han nå løs på Madrid. Uten tvil hadde han en adresse der han kunde gi rapport, og ‘femte kolonne’s medlemmer, fiendens agenter inne i byen, vilde nok vite å ta vare på ham.» Dette er nok første gang på norsk. Ernest Hemingway, som kom til Spania omtrent samtidig med Grieg, skrev sitt eneste skuespill mens han var der med tittelen The Fifth Column (publisert i 1938). De bodde på samme hotell ifølge Lise Lindbæk (krigskorrespondenten som hadde dekket krigen siden 1936 og skrev en bok om den nordiske Bataljon Thälmann i 1938): «Der bodde Ernest Hemingway og Theodore Dreiser, Ilja Ehrenburg og Martin Andersen Nexø, Andre Malraux og Jef Last, Anna Seghers og Ludwig Renn, Nordahl Grieg og om jeg ikke husker feil, også Franz Werfel.»

Frasen hadde opplagte propagandakvaliteter, og den påfølgende verdenskrigen, med mange overløpere, spioner og forrædere, ga uttrykket fast plass i vokubularet. Et tidlig eksempel er Carsten Frogners «Mareritt» i antologien Utenfor norskegrensen skrevet av norske eksilkunstnere i Sverige  (1943): «Om vi hadde en femtekolonne her da vi kom, skal vi etterlate en som er ti ganger så stor når vi drar. Vi skal etterlate oss angst, uro, tvil, mistanke, mistenksomhet.»

femtekolonneI Direktiver for militære befalingsmenn og militære sjefer ved vepnet angrep på Norge av 10. juni 1949, som fortsatt er i kraft, står det i punkt 5: «Med femtekolon[n]ister forstås i dette direktiv nordmenn eller utlendinger som innenfor landets grenser arbeider for fremmed makt med ulovlig etterretningsvirksomhet, planlegging og gjennomføring av sabotasje, attentater eller lignende», og i punkt 13 beskrives hvordan de militære sjefer skal håndtere dem.

Fra nyere konflikter har vi et eksempel av Jan-Erik Smilden i Dagbladet 3. april 2003 fra Irak-krigen under overskriften Den femte kolonne: «De arabiske irakerne utgjør om lag 80 prosent av innbyggerne. De fleste av disse ser neppe med blide øyne på kurdernes USA-samarbeid i nord. Slik det er blitt nå, føler irakere flest at de kjemper en frigjøringskrig mot en utenlandsk okkupant, og dermed blir kurderne som tradisjonelle femtekolonnister å regne.»

* Illustrasjoner: Øverst: Thomas Hood, The Comic Annual 1839; i midten: Omslaget til førsteutgaven av Hemingways skuespill 1938: nederst: Amerikansk plakat fra 1941(?), U.S. NARA (via Wikipedia)

 

Femtekolonne, femtekolonnist