Gå nedenom og hjem

engelsk: go down the drain (be in Davy Jones’s locker); tysk: den bach runter gehen (von der See verschlungen werden)

Nedenom og hjem er et uttrykk for at noe går dårlig, et foretak som går konkurs eller foretagende som mislykkes totalt. Flere ordbøker gir også definisjonen å drukne. De eldste funnene av talemåten er også på en eller annen måte relatert til sjøen. I Grundtvigs Saxo (vol. 3, 1822, s. 221) blir det ytret ombord i en båt at: «ja jeg er ikke saadan en Lykkens Kjæle-Dægge som du, thi vilde jeg ikke gaae neden om og hjem, var jeg nød til at vende om i Tide.» Hos Steen Steensen Blicher i novellen Høstferierne (1840, s. 47) er det en skute som går «neden om og hjem» fordi skipsnissen har forlatt fartøyet (den hoppet over bord kvelden før). Det er også snakk om forlis i Charles Lever, Tom Burke (del 3, 1846, s. 353): «de andre, en to hundrede og halvtredsindstyve Stykker, tilligemed Capitainen og alle Officiererne, vare gaaede nedenom og hjem». Les videre “Gå nedenom og hjem”

Gå nedenom og hjem

Nesten river ingen mann av hesten

com an 1839 a mount carried over

engelsk: Close, but no cigar, a miss is as good as a mile;
tysk: knapp daneben ist auch vorbei!

Poengtering av at et forsøk, selv om det nesten fungerer, ikke er å lykkes. Kanskje bildet viser til den gang hester fortsatt var del av militær strid, eller, mer trolig, til ridderturneringenes dysting (som foregikk til hest, ofte med lanser).

Da Hans Hagerup i 1742 oversatte Niels Klims Reise under Jorden (som Holberg skrev på latin i 1741 for å tekkes det internasjonale markedet), valgte han å gi originalens «vanam sine viribus iram» (s. 333) ordlyden «Banden slaaer ingen af Hesten» (s. 306). I Peter Zeebergs oversettelse fra 2012 er dette mer ordriktig «vreden er spildt uden slagkraft» (s. 333). Holberg siterer fra Livius’ Ab Urbe Condita I, (ca. 20 fvt., 10,4), og det er nok ment som en innforstått vits i sin sammenheng. I vår sammenheng er det vesentlige ikke Hagerups ordvalg, som for så vidt innebærer omtrent det samme, men at lokaliseringen viser at det må ha vært en kjent frase allerede. Eldre eksempler finner jeg likevel ikke. Les videre “Nesten river ingen mann av hesten”

Nesten river ingen mann av hesten

Ta seg vann over hodet

the comic offering seymour 1832 sheridan vann

engelsk: in over one’s head, bite off more than one can chew;
tysk: sich zu viel vornehmen, einer Aufgabe nicht gewachsen sein

Begynne på noe man ikke makter å fullføre. Ta på seg en oppgave større enn man klarer. Å ha hodet over vannet er et billedlig antonym, og kanskje også konkret. Å være på dypt vann og det engelske in over one’s head er sannsynligvis i samme metaforfamilie, men tilsynelatende er de alle langt yngre. Det er vel en grei antagelse at med vann over hodet er man i ferd med å drukne, og å drukne i arbeid eller andre problemer er også en relativt vanlig talemåte, men at man skal ta seg vannet der er i grunnen bare rart, med mindre man skal døpe seg selv (som også er rart). Før i tiden var da også uttrykket litt annerledes.

I Peder Laales ordspråk fra 1300-tallet lyder det: «Ho som lader vand offuer hoffuidet da løber det snart i ermene». Det kan man jo forstå som at å gjøre noe dumt får konsekvenser. Å La vann over hodet ble etter hvert kanskje tilsvarende merkelig; Christiern Pedersens kommentarer til ordtaket i 1515-utgaven forklarer at vann som er gydt ut over hodet pleier å flyte hurtig ned til ermene, men kritiserer ellers Laales latin, ikke hans dansk. Hos Peder Syv (1688) blir så vannet tatt: «Tager man sig Vandet over Hovedet, da løber det i Ærmerne». Grundtvig gjør et forsøk på å normalisere det i Danske Ordsprog og Mundheld (1845, nr. 1204) som «Hvem der hælder Vand over Hovedet, faaer det let i Ærmet», mens Mau (1879b, nr. 11 108) mener å ta seg vann over hodet er egnet «om den som indlader sig paa vovelige Foretagender, hvorved han let kan skade sig».

Ellers bør nevnes at hos Holberg får aktørene til stadighet helt vann over hodet,  (f.eks. i Den Vægelsindede, 1723, V,5): «i Steden for at faa et Kyß, eller i det ringeste Tack for saadan Høflighed, faar jeg Skieldsord og Vand over Hovedet». I Larsen/Nyborgs kommentarer til stykket kan man lese at «det var almindelig brugt at kaste vand efter folk for at vise sin ringeagt. Oluf Nielsen skriver om skikken: ‘Man skulde tro, at det var skident Vand [fx natpottens indhold], der saaledes blev hældt over Folk, men tvært imod skulde det være rent Vand. … det var en større Forhaanelse at kaste rent end skident Vand paa Folk.’ (Kjøbenhavns Historie og Beskrivelse, bd. 6, 1892, s. 26)». Om det har noen sammenheng, er vel ikke opplagt.

Christian Braunmann Tullin håpet nok også på kyss da han i 1752 skrev det innsmigrende «Et par Ord til de Skjønne» (Samtlige Skrifter I, 1770, s. 326): «Ak! mine skjønne, jeg staaer her og forsvarer eder, saa baade Puder og Sved triller mig ned over Panden i dette hede Veir; og har jeg ikke taget mig Vand over Hovedet?» Muligvis syntes hans kone, Mette Kruchow, at han hadde nettopp det. I J.N. Wilses Norsk Ordbog fra 1780 (som vel egentlig er en ordbok for Spydeberg-området) finner vi ordet vasko forklart som «at blive vaad paa Fødderne, it[em] tage Vand over Hovedet» (s. XXXVIII).

Charles Darwin ønsket seg helst en død, gammel hane i et brev til W.D. Fox 7. mai 1855 (oversatt i 1889): «jeg vil præparere skeletter af gamle haner. Hvis en gammel vild hane skulde dø, saa vær saa snil at huske paa mig; jeg bryr mig ikke om kalkununger og heller ikke om buldogger. Mange tak for dit tilbud. Jeg har hvalper af buldogger og mynder nedlagte i salt, og jeg har ladet unge føl af arbeidsheste og væddeløbsheste omhyggelig maale. Om jeg kommer til at utrette noget i dette emne, er vel tvilsomt. Jeg har tat mig vand over hodet. Din hengivne C. Darwin.» Her er det så mye å peke på at jeg like godt lar være.

* Illustrasjon: Robert Seymour, Louisa Henrietta Sheridans The Comic Offering 1832

.

 

 

Ta seg vann over hodet

Ugler i mosen

ulv trubadur hood c a 1836

engelsk: something fishy is going on; tysk: dem Braten nicht trauen

Noe som ikke stemmer, noe er mistenkelig, noe galt er i gjære, og tilsvarende noe muffens. Det er vel ganske kjent at uglene en gang var ulver og at mose betyr myr på dansk. Opprinnelig var nok uttrykket ulver i mosen mer om fare på ferde enn bare at noe ikke er helt som det skal.

Ulver i mosen finnes i Peder Syvs Danske Ordsproge (1682) under emnet Fare (nr. 2089): «Der er ondt i Gryden; onde tov paa rokke. Ulve i mosen; høgen i hylderne», og under Ond. Ondskab. U-lykke (nr. 6807): «Smaa ulykker vare tidt for større. Her er ond tov paa rok; Onde i gære; Ulve i mosen; Høgen i hylderne». Moths ordbok (ca. 1700) har på oppslaget Ûlf: «der er ûlve i mosen. Tempestas ingruit»; latinen betyr noe sånt som at en storm truer.  

Falk og Torp (1903–1906) skriver «[e]fterat ulvene var udryddede i Danmark, misopfattedes dialektformen uller som ‘ugler’, medens den repræsenterer ‘ulve’». DR.dk skriver at «[i] Sønderjylland havde man oven i købet en blandingsform, for der sagde man: ‘Der er uller i mosen’», og oppgir at uglene kom da ulvene ble utryddet. Også dansk Wikipedia mener det er fra jysk dialekt. Sjællandsfødte N.F.S. Grundtvig benytter likevel uller i mosen i sin Snorre-oversettelse Norges Konge-Krønike (1818–1822, s. 695), så litt mer utbredelse enn sør på Jylland har det nok hatt. Også Språkrådet, SNL og Wikipedia påstår at ulvens utryddelse medvirket overgangen fra ulv til ugle.

Ulven ble utryddet i Danmark først i 1813 (Hein 2015), så da stemmer det ikke helt med at ODS oppgir en håndskriftkilde i Det Kgl. Bibl. i København alt fra begynnelsen av 1700-tallet som dokumenterer anvendelse av ugler i mosen, og det finnes (med samme betydning som i dag) hos Holberg i Dend Pandtsatte Bonde-Dreng (1731, III,3): «Spring strax hen og see. Ach jeg er bange der er Ugler i Mosen» samt i Huus-Spøgelse (1753, III,7): «Hvad vil det sige: Jeg troer her er Ugler i Mosen». Det er altså ikke mange år mellom eldste belegg for begrepet ulver i mosen (Peder Syv i 1682) til uglene fløy inn i frasen, men Syv skrev jo om faktisk etablerte talemåter og ordspråk, og det er kanskje ikke et typisk uttrykk til bruk i religiøse tekster og for kansellistene på 1500- og 1600-tallet, som utgjør store deler av de skriftlige kildene før 1700.

Selv om uglene tok over for ulvene i de danske myrene, eksisterte de lenge side om side i idiomet, som hos Steen Steensen Blicher i fortellingen Viinhandleren og Herremanden (1846, s. 27): «‘Aah!’ tyssede Faderen , ‘der er ingen Ulve i den Mose – tredsindstyve Aar – graa Haar!’», i Hedmarkens Amtstidende 25.8.1882: «… Indsenderen har sanket Temaet til Avisartiklen i sin nærmest omgivende Vennekreds, som ikke har anet Ulver i Mosen …» og i Edv. Blaumüllers Agnete og Havmanden (1894, s. 79):

Jeg hader Vrøvl. De forarges på mig,
og mener, jeg slipper Ulve i Mosen,
så har De vel selv så rent Mel i Posen,
at De enten kan svare Ja eller Nej.

I Norge finnes det så sent som i 1921 i oversettelsen av Ellis’ Paa Ohio (en av Hjortefot-bøkene, s. 16): «og først da jeg hørte skuddet, skjønte, at der var ulver i mosen». Siden er det bare ugler å finne i mosen. At utryddelsen av ulven i et land skulle hatt særlig å si for et fast uttrykk, virker ikke fullstendig overbevisende. Jeg tviler på at danskene helt glemte dyret. At ulve, ugle og ulle i Danmark hadde et lydlikt sammenfall, har jeg derimot lite problemer med å tro, og at slørete diksjon har skapt et humoristisk nonsens-begrep som var lett å omfavne og utbre av innflytelsesrike forfattere som Holberg og Grundtvig.

* Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1836

.

Ugler i mosen

Vekk som en sviske

com an 1838 hood one black ball excludes

engelsk: to disappear completely, gone like a shot; tysk: in der Versenkung verschwinden

Plutselig helt borte. Svisker smaker i beste fall middels godt, så hvorfor de skulle forsvinne så plutselig er ikke opplagt.

Johan Vibe gir det eldste eksemplet jeg finner i Alexander Møllers Erindringer (1875, s. 31). Problemstillingen er valget mellom arak eller cognac som middel mot trikiner. Hovedsaken er at «‘Maven er gandske fuld af Brændevin […] Naar vi ovenpaa det, som de har faaet før, slaar paa dem lidt Arak, saa tænker jeg, de maa være væk som en Svedske,’ sagde Hørven». Deretter finner man uttrykket i en rekke eksempler som ingen kaster særlig lys over opprinnelsen: Jonas Lie i Onde magter (1890, s. 69): «‘Ja—a—a,’ — gispede Klaus under den lystige Ihukommelse, — ‘he—lt, til vi hørte, han raabte paa Vold der nedenunder, og de rendte i Dørene; — da var vi væk som Svedsker . . . Jeg fulgte Abraham hjem jeg, — ja Bækkevold ogsaa.’». Thomas P. Krag (bror til Vilhelm) i Enken (1899): «Det skal hjælpe saa godt at la Saltvandsvinden blæse paa sig, og jeg vil heller forsvinde som en Sviske i Atlanterhavet, end jeg vil gaa slig, som jeg i lang Tid har gaaet.»

Klaus Hagerup gjør fin bruk av det i Maratonherren (1998, s. 154): «[Wormdal] ville være savnet. Han var et menneske han også, og han ville at folk skulle huske ham. Aller helst ønsket han selvfølgelig at uttrykket ‘vekk som en sviske’ engang skulle bli erstattet med ‘vekk som en Wormdal’, men det var kanskje for mye forlangt.»

Selv om det er sært på norsk, kan det dukke opp i oversettelser, som f.eks. i R.L. Stevensons Den sorte pil (1903) (The Black Arrow 1888) der «‘By the mass,’ cried Lawless, half arising, ‘I am gone!’», lyder på norsk (s. 174) «‘har det seg slig, saa er jeg væk som en sviske,’ sa Lawless og reiste paa sig». I Charlotte Brontës Villette (1853) blir «gone like a shot» oversatt av Ragnfrid Stokke (2000, s. 477) med «vekk som en sviske». 

Før klarte eller gjorde man noe som en sviske i betydningen med letthet, og dette uttrykket finnes fortsatt, i noen grad, i Danmark (der ting ikke forsvinner som svisker). Heller ikke det gir noen umiddelbar mening. Det er oppført i Fausbølls Bidrag til en Ordbog over Gadesproget og saakaldt Daglig Tale (1866, s. 363): «Svedske – i Forbindelsen: som en Svedske = med Lethed», og det følger et eksempel fra Grundtvigs Saxo-oversettelse (1818): «han kunde tage Danmark som en Svedske» (bind I, s. 228). Det er vel trolig en utvikling av dette som har skapt det pussige, særnorske forsvinningsnummeret.

* Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1838

Vekk som en sviske