Hard valuta

leech i hood's c a 1842

engelsk: hard currency; tysk: harte Währung

Valuta som er mulig å omsette internasjonalt og helst med relativt stabile vekslingskurser. Oftest brukt om særlig etterspurt og solid valuta. Penger er abstrakt i seg selv og basert på tillit, og hard betyr vel i denne sammenheng bestandig og mindre utsatt for store svingninger i verdien. På norsk kom begrepet i bruk etter Den andre verdenskrig. Østlendingen 23.11.1945: «Det er valuta og først og fremst ‘hard valuta’ vi trenger»; Firda Folkeblad 4.12.1947: «Ved å følge en slik linje ville vi dessuten spare import av de viktigste matvareprodukter. Og det igjen betyr sparing av valuta – også hard valuta.» Etter krigen var det vanlig med fastlåste valutaer, som tilfellet var med den norske kronen, og som dermed ikke kunne utjevne forskjellen mellom tilbud og etterspørsel.

Selv om metaforen angikk penger, ble den raskt gyldig for andre gjenstander. Slik i boken Folke Bernadotte utga i 1948, samme år som han ble myrdet i Israel, Istedenfor våpen: «Bytte- og svartebørshandelen florerte, sigaretter var blitt en slags valuta, en hard valuta, ‘a hard currency’ som en engelskmann uttrykte det. En amerikansk eller engelsk sigarett ble den gang – som inntil det aller siste – notert i omkring seks mark, et faktum som bør sammenstilles med det forhold at en tysk tungarbeider tjener omkring 160 mark i måneden.» Det er ikke opplagt, men heller ikke spesielt utenkelig at vi har både uttrykket og den utvidete billedlige betydningen fra Sovjet, der problemstillingen nok var svært påtagelig lenge før i Vesten. Den eneste forekomsten av hard valuta jeg har funnet fra før krigen, er nemlig i en oversettelse av den russiske humoristen Mikhail Zosjtsjenko trykket i Arbeiderbladets helgebilag Lørdagskvelden 1.6.1935 (s. 13): «Jeg, kamerater, er i det hele tatt mot kapitalismen og pengecirkulasjonen. Jeg er tilhenger av det pengesystemet vi hadde i 1918. / Dengang var det også valuta. Var det en ring eller et cigaretui – hård valuta; var det hatter eller bukser – bløt valuta. / Det var liddeli storartet og greit.» Zosjtsjenko ble som de fleste andre forfattere som syntes ting var liddeli storartet og greit før krigen en paria og sensurert og ekskludert forfatter etter krigen. Jeg antar han fikk gjenoppleve dagene med både bløt og hard valuta i rikt monn da.

Begrepet blir gjerne også benyttet om andre, ikke like opplagt omsettelige egenskaper: «Den idealiserte kvinnen bør gjøre alt. I denne overdådige driftsøkonomien må dårlig samvittighet være en hard valuta» (Finn Skårderud: Sultekunstnere 2000). Et annet eksempel finner man i Anna C. Bornstein Kroppskjenning (2000): «Nytte og nytelse er hard valuta i det menneskelige egoets verden.» Det virker med andre ord som om alt som kan omsettes eller byttes på en eller annen tenkelig måte kan betegnes med denne klisjeen.

Illustrasjon: John Leech, fra Hood’s The Comic Annual 1842

.

.

 

Hard valuta

Under pari

på vrangen.jpg

engelsk: below par; tysk: unter pari

Handling, innsats eller leveranse under akseptabelt nivå. Egentlig lav verdi, under pålydende kurs.  Pari er latin (ablativ av par), og betyr lik. Pari kurs stammer fra tiden da valutaen var knyttet til gullstandarden, og dermed eksakt lik, mens under/over pari beskrev valutaens verdi som mer eller mindre enn gullverdien den representerte. Moth (1700) gir denne definisjonen: «Al pari Er valsk. bruges i købmandskab og Vekselhandel. kaldes Lige for lige.» Som økonomisk begrep finnes den først med den italienske artikkelen al, og vi har det antagelig fra det italienske pengevesen. Slik f.eks. et eksempelformular i John Mairs Det methodiske Bogholderie («efter den italienske maade») oversatt i 1775.

Norge opprettet i 1813 en filial av Rigsbanken i København, i 1814 omgjort til en overgangsbank for den nye nasjonen, som utstedte riksbanksedler til innløsning av de sedler som da var i omløp i Norge. Et problem var at under halvparten av verdien av sirkulerende sedler hadde reell fundering i staten (Aall 1845). Hans Lejerdahl Nansen skriver i Bemærkninger over [Riksakten 1815] (1815): «Det synes som meget vigtigt, her at undersøge, hvori de Lidelser bestaae, som Sedlernes Miscredit foraarsager Staten. […] Det Onde er indenfor landets Grændser. At Omløbsverdien er under Pari er ikke i og for sig selv fordærveligt». Begrepet ble overført til obligasjoner og aksjer, der pari kurs tilsvarer pålydende verdi av aksjen, mens under og over pari betegner aksjekurs lavere eller høyere enn dette (under- og overkurs). Gradvis kunne andre varer enn penger og verdipapirer være under pari, som pelser i Henry W. Elliott, Alaska og Sæløerne (1888, s. 392): «Tranen er deres [inuittenes] store varebeholdning, thi de pælsbærende dyr, som hører hjemme her, staar langt under pari, naar de bringes til kjøbmanden».

Mer billedlig blir det i filmpioneren Peter Lykke-Seests Kristiania-roman Under paddehattene (1898, s. 219): «dyden står ikke i synderlig kurs fortiden, meget langt under pari», og i Otto Sverdrups Nyt land (1902, s. 331): «Humøret, som længe havde staaet under Pari, tog til at gaa opover igjen», og om oppførsel i Kjellaug Steinslett, Ute av sinn (2000, s. 80): «og selv om hans oppførsel lå langt under pari, hadde Bech faktisk tro på Johanna kunne få skikk på studenten». Overført til andre ting er det særlig når man har utført et dårlig arbeid eller gjort noe man burde hold seg for god til at under pari er en treffende beskrivelse. Over pari hører man sjelden noen si som metafor for noe bra.

I idrett er typisk en kamp eller et prestasjon under pari når man leverer dårligere enn hva man er god for, som i Arbeiderbladet 17. april 1965: «Fredrikstad var helt under pari. Spesielt løperrekka som manglet Jan Aas». Slik også i billedteksten i Aftenposten 18. september 2015, en sak der golfspilleren «Suzann Pettersen leverte under pari i Heidelberg». Akkurat golf er en vanskelig sport å benytte frasen på, siden uttrykket under par der betyr en god prestasjon (færre slag enn en god spiller teoretisk skal bruke på å slå ballen i hullet). Golfuttrykket har akkurat det samme opphavet, og er ifølge etymonline vært brukt i engelsk siden 1898.

Illustrasjon: Ukjent, fra Punch 20.12.1856

.

Under pari

Ved på rot

Thoralf Klouman gå tur kåseri 1928.PNG

Gjenspeiler den økonomiske verdien av levende trær, og er et skogbrukøkonomisk begrep for ufelt tre som skal bli til ved. I salg vil ved på rot si at treet må felles og tas hånd om av kjøperen selv. Det kan også gjenspeile enkeltes litt ensrettede og uheldige syn på trær som intet annet. Uttrykket finnes i Amund Hellands topografisk-statistisk beskrivelse over Norges land og folk, bind XVII (1909): «Alle til hugst og salg eller industriel produktion bestemte bartræer skal udblinkes i ren ved paa rod og stamme.»

Skog på rot beskriver noe tilsvarende (uten spesifikasjonen om at det ikke er verd mer enn som ved); først funnet i en (svensk) rubrukkannonse i Aftenposten 18. mars 1888: «Skog paa rot. Trehundra tusen stycken furu- och granträd ur Smålands vackraste skogstrakter försäljas gennom Maurin & Olsen», og slik i Folkestad, Skogbrukslære (1919): «Foruten som fremdrevet selges næsten i alle vassdrag større eller mindre mengder skog på rot. Rotsalg er visstnok nu litt avtagende.» Rotverdi (først i NB i St.prp. nr. 2 (1919–1920)) er verdien av levende skog.

I mer overført betydning kan det benyttes om en hvilken som helst gjenstand (f.eks. et hus) til salgs i den forfatning og på det sted det befinner seg, og at kjøperen selv må demontere og frakte bort tingen, se f.eks. rubrikkannonse i Arbeiderbladet 14. november 1995: «Brukt hvit kjøkkeninnredning selges på rot». Enda mer metaforisk kan det bli om skogbrukeren ikke driver sin skog, og lar trærne råtne på rot. Det er som kjent dårlig for etterveksten.

Illustrasjon: Thoralf Klouman, 1928

 .

.

Ved på rot

Jobbetid

glade dager

engelsk: boom period; tysk: Konjunkturperiode

Jobbetiden beskriver en periode med høykonjunktur og økonomisk boble. Det ble først brukt om 1890-tallets byggeboom og vill eiendomspekulasjon i Kristiania (særlig tiden fra 1896 til krakket i 1899), med tilhørende aksjebobler, svindel og massekonkurser. Hvordan Kristiania forandret seg, er morsomt gjengitt av Christian Krohg i kapitlet «Jobbetid» i erindingsverket Kampen for tilværelsen (1921). Her forteller han om hjemkomsten etter et år i Paris i 1898: «Jeg trodde dog at jeg bare hadde vært borte i ett år, men jeg var til mote som den bergtatte i eventyret, da han kommer ut igjen og oppdager at de fem minutter han har vært borte, representerer en hel menneskealder.» Krohg treffer maleren Hans Heyerdahl på Grand, som bobler over av progermanistiske, tilnærmet nazistiske, forklaringer på utviklingen, og opplyser Krohg om at han i den senere tid har vært sterkt opptatt av eiendomsmarkedet: «Du må kaste deg inn i spekulasjonen. Jeg har tjent masse penger på det.»

I Nedenæs Amtstidende 1. august 1900 er første gang jeg ser det på trykk: «Regjeringen tog ikke i Betænkning at følge den af Direktør Rasmussen givne Anvisning midt i den værste Jobbetid at gaa hen endog uden at spørge Storthinget og kjøbe en flot Kristiania-Gaard til den høie Pris af 415,000 Kroner.» Aftenposten 22. april 1901: «Fra Jobbetiden. O. C. Strøm & Ko.s Konkursbo. Den retslige Efterforskningen mod O. C. Strøm, Medindehaver af Firmaet O. C. Strøm & Ko., paabegyndtes i Formiddag af Assesor Ebbel.» Indtrøndelagen har en beskrivende notis 18. juli 1903, som vel er hentet fra Morgenposten: «Jobbere til Sydafrika. Til Sydafrika er der i første halvdel af indeværende aar utvandret 140 mennesker fra Kristiania, fortæller ‘Morgenp.’ En overveiende del af disse er ingeniører, byg- eller murmestere og andre bygningshaandværkere, hvoraf mange har tat en meget aktiv del i byggesvindelen under jobbetiden i Kristiania.»

Den neste perioden med jobbetid, var utover første verdenskrig, da nøytrale Norge opplevde sterkt økende priser på skipstransport. Industrien (særlig bergverksindustrien) gikk bra og skipsaksjeselskaper ble et ettertraktet spekulasjonsobjekt for tusenvis av hobbyspekulanter. Kort fortalt i Sverre Knutsens Rapport nr. 13 i Det nye pengesamfunnet, Noen merknader til relasjonene stat-bank-bedrift under jobbetiden 1914–20 (1990): «Fra 1910 gikk den økonomiske utviklingen inn i en høykonjunktur, som etterhvert ble stadig kraftigere. Etter kortvarig turbulens rundt krigsutbruddet, ble næringslivet virvlet inn i en stadig mer omfattende spekulasjons- og jobbetidsbølge. Ved krigsslutt i november 1918, inntrådte det en kortvarig avmatning. Men snart startet den kraftige etterkrigs-boomen, som endte i et prissammenbrudd, høsten 1920.» Samtidig medførte varemangel og høy inflasjon såkalt dyrtid (se denne).

Avisen 1ste Mai gjør et ordspill på uttrykket 10. januar 1916 ved overskriften Naar Jobs klagesang lyder paanyt: «Kristiania idag. Under tittel Jobbere og tullinger skriver ‘Intelligensen’ idag: De eneste som nu aapenbart ikke forstaar sig paa skibsrederi er de gamle skibsredere! De sælger med millioners fortjeneste og der er tusinde hænder ledig til at overta skibene. Den første aktiejobbing er vi færdig med efter regjeringens resolution, og naar sammenbruddet engang kommer vil de nye spekulationsrederier ikke svare sig, og da melder nok de erfarne redere sig kjøber sine egne skibe tilbake. Enkelte av jobbemillionærene vil vel klare sig over krisen, men mange kommer at maatte sætte sig i asken og med Job utbryte: Nøken kom jeg fra moders liv, nøken vender jeg tilbake!»

Årsaken til at det ble hetende jobbetid, skyldes at a job på engelsk siden 1600-tallet betød et avgrenset stykke arbeid (i motsetning til et varig), og alt i 1660 er det registrert brukt om å handle som megler. Fra 1721 har det betydd «deal in public stocks on one’s own account» (etymonline.com). Ord som Aktiejobberi er å se i Morgenbladet 13. juli 1854; Orla Lehmanns Efterladte Skrifter (utgitt 1873) bruker ordet Aktiejobbere, og i Den Norske Rigstidende 18. april 1857 er det bekymring for de gode statsfinansene siden «[d]et afføder vilde Udgiftsprojecter og en hel Slægt av Spekulanter og Jobbere, der opbyder al deres Skarpsindighed for at faa fat paa Statens Penge».

Selv om det så smått hadde begynt å få anvendelse som det har i dag (se f.eks. G.Th. Mejdell, Politik 1903), er ikke ordet jobb et oppslag i Falk og Torps etymologiske ordbok fra 1903, men jobbere har plass som «i nyere tid optaget fra eng. jobber ‘daglønner, aktiehandler’, af job ‘lidet stykke arbeide’, tidligere gob, af ofr. gob ‘mundfuld’». Altså: fra munnfull til hovedbeskjeftigelse via børsen.

Illustrasjon: John Leech, fra G.A.A. Beckett, The Comic History of Rome
Jobbetid

Dyrtid

com-an-1832-my-native-day

engelsk: soaring prices; tysk: Teuerung

SNLs definisjon på dyrtid er ganske grei: «en økonomisk tilstand som oppstår når etterspørselen etter en varemengde er større enn tilbudet, og derfor driver prisen i været.» Det lyder kanskje udramatisk, men i de eldre tekstene er dyrtid et resultat av uår og resulterer i nød, så konnotasjonene er nok en del av betydningen. Den dyre tid er brukt i de tidlige bibeloversettelsene, som i Første Mosebok, 41 i Christian IIIs fra 1550: «Oc alle land komme ind i Egypten, at købe aff Joseph, thi den dyre tid vor stor i alle land.» Fra 2011 lyder oversettelsen «for hungersnøden var hard over hele jorden».

Det er svært sannsynlig at begrepet er hentet fra tysk, i Luthers bibel (1545) står det: «Denn die Theurung war gros in allen Landen», og Hans Tausens oversettelse av mosebøkene i 1535 bruker her ordet dyring (Kalkar). En annen som bruker det, er Luthers venn, Johannes Brenz, i Nogle udkaarne oc saare nyttelige Predicken om en Christelig Penitentz oc Leffnit oversatt av Haagen Lauritssøn 1563: «Jeg vil kalde kornit, oc jeg vil formere det, oc jeg vil ingen dyr tid lade komme til eder». Om den dyre tid / dyrtid var et uttrykk før Bibelen, kan selvfølgelig hende, men kildene forut for 1500 er naturlig nok ganske få. Det er ganske utbredt utover 1500-tallet. Anders Sørensen Vedel (1571), En Predicken: «Til Høytifest og udi dyrtid, søgte mange til hannem»; i en salme i Niels Jespersens Gradval – En Almindelig Sangbog (1573): «Fri oss Herre Gud fra tuist oc strid, / Fra Kranckhed oc den dyre tid».

Senere eksempler er i Wilhelm Ernst Christiani Kongerigerne Danmarks og Norges samt Hertugdømmene Slesvigs og Holsteens Historie indtil vore Tider, bind 5 (1783): «Til de ulykkelige Begivenheder i dette Aar [1545] henhøre endnu en stor Dyrtid og en voldsom Død i Danmark og ogsaa paa Holsteens Grændser. Men især Dyrtiden og Sygdommen i Hamborg.» Bergens Adressecontoirs Efterretninger 18. juni 1796 «ja endskiønt Dyrtiden nu ei meere er saa trykkende, som i afvigte Vinter, sees dog ikke desmindre en Hoben driftige og arbeidsføre Betlere paa Gaderene, fornemmelig af Qvindekiønnet, som finder Lediggang og Betlerie mageligere, end at fortiene noget ved Haandarbeide, eller paa anden lovlig Maade». Samme synspunkter leser vi i avisene i dag også.

Under første verdenskrig oppsto mangel på en rekke varer i nøytrale Norge. Samtidig var det oppgangstid innen shipping, bank og råvarer. Den andre såkalte jobbetiden inntrådte, med aksjespekulasjon og store formuer skapt og tapt i løpet av kort tid, medfølgende høy inflasjon, og altså dyrtid. Dette var særlig problematisk for offentlig ansatte, som ikke hadde lønnsvekst som kunne følge utviklingen. Et dyrtidstillegg ble innført for offentlig tjenestemenn fra 1917 (SNL). Slike tillegg var for øvrig også jevnlig bevilget i Statens regnskaper fra slutten av 1850-årene og utover.

Så vidt jeg kan se, har ikke engelsk noe ord eller uttrykk som dekker bredden fra hungersnød til inflasjon. En må nok ha et lutheransk sinnelag for den slags.

Illustrasjon: Thomas Hood, The Comocs Annual 1832

 

Dyrtid

Den nye oljen

w-h-brooke-the-humorist-harrison-fishing-1832

engelsk: The new oil; tysk: das neue Öl

Den nye oljen er et begrep for hva som skal gi Norge inntekter, arbeidsplasser og innovasjon og velstand til erstatning for … den gamle oljen, altså den enorme industrien som dannet seg rundt funnene av olje- og gassforekomstene i Nordsjøen og Norskehavet fra 1969. Den nye oljen er for økonomien noe nær hva den nye vinen er for Theatercaféen.

Selv om vi antageligvis har tatt opp under halvparten av oljereservene (og langt mindre av gassforekomstene), er det en begynnende desperasjon rundt lav oljepris, miljøperspektiver og vissheten om at alt som går opp kommer ned. Det har aktualisert spørsmålet om hva som skal være Norges viktigste næring i fremtiden. Det mest opplagte svaret er ganske ofte det som var landets viktigste eksportvare før oljen, nemlig fisk, og nå særlig laks i oppdrett som i dag utgjør over halvparten av eksportverdien som ser ut til å havne på mer en 90 mrd. kroner i 2016 (seafood.no). Spesifikt om oppdrett i Adresseavisa 25. april 2016: «Laks er den nye oljen. Lave oljepriser og stigende laksepriser gjør laksenæringen stadig viktigere». Foreningen Norsk olje og gass er såpass engstelige for å falle av lasset at de har laget en kampanje de kaller Den nye oljen der fem studenter skal «stille de store spørsmålene rundt energi, velferd, klima og teknologi. Hva skal vi gjøre for å sikre den energien verden trenger og opprettholde den velferden vi har?» Det er ikke helt lett å se hva oljenæringen skal få ut av dette, annet enn litt sårt tiltrengt omdømmebygging, om noen gidder å lese det, da.

I engelsk er det overveiende data som fremstilles som den nye oljen. Ved frasesøk på «the new oil» er det i hvert fall 90 % data på de første 100 treffene, med enkelte puns om at big data er den nye big oil. Nå har kanskje Google egeninteresse i at det blir slik, men det virker ikke så veldig urimelig heller. Interessant nok er den første jeg kan se bruke denne frasen på norsk helt enig, i Truls Fallets oversettelse av svenske B.G. Wennerstens Den stillferdige revolusjonen – microprosessorer fra 1981: «Og om silicium er den nye oljen kunne vi sammenligne San Franscisco Bay Area med Den Persiske Gulf.»

Toppåret for norsk olje- og gasseksport var i 2008, da verdien passerte 684 mrd. kroner mens den var falt til 450 mrd. i 2015 (norskpetroleum.no). Det er likevel et stykke frem for sjømatnæringen, og på statsministerens halvårlige pressekonferanse 14. desember 2016 (via aftenposten.no) kan vi lese: «Jeg vil gjerne avlyse jakten på den nye oljen, sa Solberg under sin oppsummerende pressekonferanse onsdag. Bare ulovlig virksomhet er i nærheten av å være like innbringende som olje og gass, framholdt hun. – Men regjeringen har ingen planer om å begynne narkohandel, forsikret hun.» På spørsmål fra VG 3. oktober 2016 om fisk er den nye oljen, svarte derimot fiskeriminister Per Sandberg: «Ja, på lang sikt bør vi ha ambisjoner om det.» Statsministeren bør vel nok en gang ta en prat med sine statsråder for å bli enige om regjeringens ståsted.

Uansett er det opplagt en stund til den nye oljen kan gi den gamle oljen den siste olje.

Illustrasjon: W.H. Brooke, The Humorist 1832
Den nye oljen

Lakmustest / syreprøve

com an 1832 a receipt in full

engelsk: litmus test / acid test; tysk: Lackmustest / Zerreißprobe

Noe som skiller ekte fra uekte, en avgjørende test. Test og prøve går litt om hverandre i disse uttrykkene. Egentlig er syreprøve en kjemisk undersøkelse der man kan skille gull fra uedelt metall. På engelsk er acid test ifølge phrases.org brukt billedlig siden 1845. Det er mye benyttet i forbindelse med en økonomisk måling av en bedrifts likviditet, og slik først på norsk i Odd Johnsens lærebok Bedriftsøkonomi I (1965).  Syreprøven fikk en litt annen betydning av Ken Keseys eksperimenter med LSD på 60-tallet, dokumentert av Tom Wolfe i boken The Electric Kool-Aid Acid Test (1968, på norsk i 1995). Det er oppført som figurativt i Cappelens store engelsk-norsk ordbok også fra 1968.

Lakmustesten gir en indikator på ph-verdi og er et fargestoff basert på lav. Figurativt brukt i en oversettelse av L. Bennets Martin Luther King jr. (1968): «Etter Kings syn skulle fattigfolkskampanjen tjene som en lakmusprøve for ikke-voldsmetoden.» Metaforisk brukes syreprøve og lakmustes likt og om hverande, men der syreprøven heller mot å være et økonomisk begrep, er nok lakmustesten mer politisk og generelt, om man skal dømme ut fra søketreffene i Nasjonalbiblioteket.

* Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1832

 

 

Lakmustest / syreprøve