Kumbaya/Kum ba yah betyr come by me på Gullah, et kreolsk språk brukt av slaver og deres etterkommere i kystområdene av Georgia og Sør-Carolina i USA (Morgan 2010). Gullah-kulturen eksisterer fortsatt, og nettstedet gullaheritage.com hevder at «The Gullah people are known for preserving more of their African linguistic and cultural heritage than any other African-American community in the United States». Sangen som har spredd ordet rundt i  verden, Kumbaya my Lord, er en spiritual som ble nedskrevet og spilt inn første gang i 1920-årene (Winick: i Folklife Center News vol. 32 nr. 2–3/2010. Artikkelen inneholder også noter og tekst til sangen).

På engelsk har det å sitte rundt bålet og synge kumbaya blitt et uttrykk og klisjé for naiv passivitet (M. Ross, The Root 13.10.2008), og det brukes tilsvarende sarkastisk på norsk også. Slik f.eks. i innlegget «Når ble det forbudt å irettesette ulydige barn?» av Malin Birgersson, Aftenposten 28.11.2014: «Nei, la oss alle i stedet sitte på en bomullsmyk rosa sky sammen og synge Kumbaya med munnen full av cupcakeglasur og håpe at livet aldri noen gang vil by barna våre på motgang.» I Norge dukker sangen så vidt jeg kan se først opp i en programrapport fra NRK P1 20.5.1965: «The Weavers synger folkesanger fra mange land […] 6. Kumbaya (Fra Afrika).» The Weavers, med Pete  Seegers, spilte inn sangen i 1959, og denne platen eller andre versjoner kan selvfølgelig ha kommet til Norge før den ble spilt på radio her.

* Illustrasjon: W.H Brooke, fra Harrison: The Humorist 1832