Smør på flesk

mat hood c a 1836

engelsk: gild the lily (butter your bacon); tysk: doppelt gemoppelt

Smør på flesk er et av læreeksemplene på pleonasmer sammen med den ridende rytter til hest og en norsk nordmann fra Norge. I motsetning til disse, hvor gjentagelsen bare er unødvendig og dårlig språk, er smør på flesk en slags moralsk pleonasme, den er ikke språklig unødvendig, den er faktisk og praktisk. Peder Laale er i ett av sine ordspråk fra 1300-tallet inne på noe lignende: «Han tencker swigh som isther eewen smør» (nr. 398 i PL A, 1506). Jeg tror det skal forstås som at den som gnir ister på smør har svikfulle intensjoner. Det ligner, men jeg kan ikke finne noen sammenhengende tråd til dagens uttrykk.

Professor i folkeminneforskning, Reidar Thoralf Christiansen, skriver i boken Gamle visdomsord (1928, s. 37) at det stammer fra Gudbrandsdalen, i formen «Ein skal ikkje kline smør paa flesk», men oppgir ikke kilder. I bygdeboken Frosta i gammel og ny tid (1918, s. 359) er «Han legg smør paa flesk» beskrevet blant «nogle av de mest brukelige paa Frosta». Eldste treff i Nasjonalbiblioteket er i tidsskriftet Norsk skoletidende (1895), som ikke er digitalt tilgjenglig. Først slik i Johan E. Flatsets Konkurrance-jordbruget fra 1905 (s. 130), der den siste utvikling innen gjødsel diskuteres: «Ingen forstandig og praktisk husmor vil finde paa at lægge smør paa flesk eller fladbrød paa kage; thi det er fornuftstridigt.»

Da kan vi jo lese hva den vanligvis forstandige Henriette Schønberg Erken skriver i Kjøkkenalmanakken for 1939 (s. 127): «Å nyte den gule, tykke rømme, søt fløte, det gule, faste smør og den herlige melk. Hvem liker ikke ørret, stekt i dette smør tilsatt rømme, og avkokt ørret servert i suppen med poteter i, og spist med koldt smør, fisk og poteter på flattbrødbiter, og suppen med gressløk i ved siden av. Eller frokost med smør, brød, blandsmør, pultost, gubbost og kokost med melk og kaffe til. Stekt egg og bacon virker nesten som smør på flesk sammen med ovennevnte retter.» Smør på rømme på smør på ost regnes tydeligvis ikke, men jeg må uansett si meg enig; egg og bacon virker overflødig. Det var leserne vel unt, året etter kom krigen til Norge, og uttrykket smør på flesk er nesten fraværende i skriftlige kilder i krigsårene som fulgte.

Senere ble det rikelig med smør på flesk igjen. Klisjeen benyttes i dag både om rent språklige gjentagelser av typen nesoddtangen (se Svein Nestor i Språknytt nr. 3/1996) og om fysisk unødvendige opphopninger, som i artikkelen Advarer mot rengjøringsspray 16.5.2014 på nrk.no av Tor Risberg: «SINTEFs seniorforsker innen renhold og innemiljø, Steinar K. Nilsen, mener at rengjøringsmidler på sprayflaske er som smør på flesk. – Du trenger ikke kjemikalier til annet enn helt spesielle formål, som for eksempel fastbrent fett.»

Alt dette nevnt, jeg steker helst mitt bacon i litt olje eller smør, jeg. Det er ikke ren hedonisme, pleonasmer hjelper nemlig mot fastbrent flesk.

* Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1832

 

.

Smør på flesk

Alle og enhver / noen hver

com an 1830 a constable's misc

engelsk: all and sundry; tysk: Gott und die Welt

Alle og enhver er hver eneste en. Dette er en pleonasme, for alle dekker naturligvis også enhver og vice versa. Eldste treff i Nasjonalbiblioteket er i forordet på biskop Erik Bredals trykte likpreken over sin forgjenger i Trondhjem, Peder Schjelderup, i 1646 (trykket 1648). Bredal måtte ifølge NBLs artikkel om Schjelderup betale 500 riksdaler til den tidligere biskopen i årlig pensjon for å få overta stillingen, så at prekenen både var inderlig ektefølt og publiseringsverdig kan nok noen hver forstå. Noe tidligere i en annen Trondhjems-biskops skrifter, en «Christelig Bedepsalme» til slutt i Anders Arrebos Pestpulver fra 1618, s. 5: «Men hør barmhiertig Fader kier, Du kalder til dig all’ oc huer». Fra 1680-tallet ser man stadig bruk av uttrykket i Nasjonalbibliotekets rikholdige samling av bryllups- og likvers (det takknemlig er / å rime på enhver), og Holberg anvender det så ofte at vi kan anta en alder tids tro på at alle blir flere av å bli gjentatt med et synonym.

Det nærlydende uttrykket noen hver blir ofte kontaminert med alle og enhver, slik at vi får noen og enhver, men som Per Egil Hegge skriver i språkspalten sin i Aftenposten 7. juni 2004: «‘Noen og enhver’ er det ikke noe som heter, rett og slett fordi det er en selvmotsigelse: Hvis det gjelder enhver, kan det ikke begrenses til å gjelde bare noen.» Hegge er kanskje litt streng, man kan jo intensjonelt ønske å uttrykkes seg litt upresist, og mange slike fraser henger jo ikke alltid helt sammen. Hvorom allting er kan jeg i hvert fall finne eksempel på noen og enhver tilbake til J.F. Vinsnes roman Stortinget Brænder fra 1921 (s. 348): «… kan kanske noen og enhver av os komme til at møte virkeligheten …». Feil eller ei har det vært i bruk i rundt 100 år, og frasesøk gir nær 60 000 googletreff – mer enn dobbelt så mange som noen hver.

Noen hver, altså i betydningen ganske mange, finner jeg som eldste treff i Nasjonalbiblioteket i Nordiske Intelligenz-Sedler 4. juli 1764: «Men at denne Bildning eller Forestilling har en stærk Formue, og sætter Siæl og Legeme i Bevægelse, det kand og nogen hver fatte, som lidt vil tænke om sig». Så vidt jeg kan se, er formuleringen ikke i bruk på dansk, men i Tobiæ komedie fra ca. 1600 finnes varianten «[i]eg kand se eder alle oc huer». Som enda en mulighet for sammenblanding, får vi kanskje være glad den ikke ble utbredt.

* Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual, 1830

Redigert: Lagt til antall treff og eldste funn av noen og enhver 8.06.2016, og 23. juli 2016 eldste funn av noen hver, 7. desember: alle og hver fra Tobiæ komedie. Arrebo som eldste funn 17.10.

 

Alle og enhver / noen hver