Galimatias

engelsk: rigmarole (gallimawfrey), gobbledygook; tysk: Galimathias, Brimborium

Rørete tullprat. Galskap.

Definisjonen i Gotthardt Fursmanns Nye Fransk Grammatica, (1751, s. 403) er ganske grei: «confus slidder, sladder, opstruede og forvirrede Ord, som ingen Sammenhæng eller Forstand er i». Men betydningen har senere utvidet seg til usunne innfall, galskap og galning. Les videre “Galimatias”

Galimatias

Tenke koffert, kofferthumor

tenke koffert 3

engelsk: have one’s mind in the gutter; tysk: schmutzige Gedanken haben

Å tolke nøytrale eller hverdagslige saker og hendelser seksuelt. Uttrykket er særnorsk, uten noe tilsvarende i våre naboland, og relativt uoversettelig til tysk og engelsk. Dermed er det også et ekte (språkbundet) idiom.

Betydningen er ganske fjernt fra sitt ordinnhold, noe flere forfattere påpeker i litteraturen. For eksempel Tore Renberg i et brev til Arne Berggren fra antologien ALT – seksuelt (1997, s. 146): «Kjenner du metaforen ‘koffert’? Å ‘tenke koffert’? Det var det de sa i Stavanger, da jeg gikk på skolen, hvis man smilte lurt når noen sa ‘nå skulle det være godt med en slikkepinne’. Jeg kan bare ikke huske å ha hørt koffert-bildet de siste årene, og hva skulle det forresten komme av? Koffert? Hva har du i kofferten? Eh … sokker, barbersaker, t-skjorter, skopuss. Snodig!» Det er ikke bare i Stavanger eller i Renbergs barndom man tenkte koffert, også på Bøler, fra Tove Nilsens Skyskrapersommer (1996, s. 253): «– Skal jeg fortelle deg noe? To kvelder på rad har jeg sett Rita gå inn i oppgangen til Stein i lavblokka. Rett etter at Rita har gått inn har gardinene blitt trukket for på rommet hans. Jeg mener ikke å tenke koffert, men …» Og like nedenfor undres det: «Hvorfor heter det å tenke koffert når det gjelder noe grisete? Det er vel ingen som gjør det i en koffert? Eller har de utstyr med seg i kofferten? Finesseutstyr.»

I søk på Nasjonalbiblioteket blir uttrykket først funnet i avisen Arbeiderbladet 28.8.1972, mens neste treff er (allerede) i en fagbok om slang (Tone Tryti, Norsk slang, 1984, s. 68). Det indikerer vel at vi ikke har tenkt koffert så lenge. Uttrykket er ikke med i slangordbøkene til Gleditsch (1952) og Marm (1962). Tryti skriver at «[f]lere bilder brukt om kvinner står det freudianske drømmesymbolspråket nær, idet de betegner gjenstander man kan putte noe i, som tine, taske, dåse, skrin og skreppe. Beslektet er vel uttrykket å tenke koffert, som vil si å tolke ethvert tvetydig utsagn i retning av det seksuelle», men sier ellers ikke noe om hvor det kommer fra. Det gjør derimot diverse diskusjonsfora på internett. Blant de mange underlige teoriene man støter på i slike sammenhenger, dukker et opprinnelsesforslag opp et par steder om at det skal ha oppstått blant psykologistudentene ved Universitetet i Oslo på 1960-tallet, som i så fall bekrefter tilknytningen til Freud: Der var Harald Schjelderups Innføring i psykologi fra 1959 pensum i en årrekke. Her står det i kapitlet Det fortrengtes tilbakevenden at Farber og Fisher (1943) lot hypnotiserte «oversette» drømmer som skal ha bekreftet den psykoanalytiske symbollæren (s. 273):

«Det ble sagt til en 18-års pike under hypnosen: ‘Drømmer har mening. Nå når du sovner, vil du være bedre i stand til å forstå dem. En pike drømte at hun pakket kofferten sin da en stor slange krøp inn i den. Hun ble skremt og løp ut av værelset. – Hva tror du drømmen betyr?’ Nesten før spørsmålet var ferdig stillet, rødmet forsøkspersonen, nølte et sekund, og sa så: ‘Vel, jeg tenker hun var redd for å bli forført. Slangen skulle være mannens seksualorgan og kofferten hennes eget.’»

Kofferthumor kan man anta er en naturlig utledning av uttrykket å tenke koffert. Det er humor der poenget er å tillegge nøytrale ord og handlinger en seksuell betydning. Betegnelsen brukes i vid forstand om all humor som dreier seg om sex, og er nær synonymt med begrepet underbuksehumor. Eksempel fra Arendals Tidendes anmeldelse av lokalrevyen Casino Comunale 22.10.2015: «I sketsjen ‘Don Arendal’ er tidligere varaordfører Anders Kylland i Tone Winthers skikkelse på frierferd til Bykle, Froland og Grimstad. Her trekkes det langt i ‘kofferthumor’, og Winther gjør en stor jobb med å karikere den trivelige mannen, som før han gikk inn til forestilling sa til undertegnede at han slett ikke hadde behov for å gå i baren i pausen, om det skulle bli ille.»

* Illustrasjon: Un bon viant. Postkort av ukjent kunstner rundt 1900

Tenke koffert, kofferthumor