engelsk: old bean, old sausage; tysk: alter Knabe
«Smell i gang en video da, gamle bardun», sier figuren Reidar i Postens sommerkassett 1988 (Reidarkassetten) med Øivind Blunck. Les videre «Gamle bardun»
engelsk: old bean, old sausage; tysk: alter Knabe
«Smell i gang en video da, gamle bardun», sier figuren Reidar i Postens sommerkassett 1988 (Reidarkassetten) med Øivind Blunck. Les videre «Gamle bardun»
engelsk: a picture is worth a thousand words; tysk: ein Bild sagt mehr als tausend Worte
Bilder som er så taletrengte, må være en form for konseptkunst, og lyder ganske slitsomt. Men at bilder kan uttrykke visse ting bedre enn tekst, og også det ubeskrivelige, er vel ikke spesielt kontroversielt. Andre bilder sier absolutt ingenting, hverken billedlig eller konkret.
«Et bilde sier mer enn tusen ord, sies det ofte. Men det er naturligvis omvendt. Et ord sier mer enn tusen bilder. For viser man frem en tegning eller et foto av et tre, så er det bare dette ene treet vi ser alle sammen. Men sier noen ordet ‘tre’ eller lar oss høre suset av vind mellom grener – så kan vi se all verdens forskjelligste trær for vårt indre øye … Og nettopp fordi vi er medskapende, blir det vi lytter til – eller det vi leser – på en underlig måte også vårt.» (Bringsværd-intervju i Forlagsliv 24.08.2014.)
Tusen ord var en etablert størrelse før bilder ble et sammenligningsgrunnlag. Som i Ibsens Brand (1866): «Ikke tusind Ord sig prenter som en Gjernings Spor», Harildstad: Frå skuggen (1928, s. 49): «Di togn so taus og bleik / meir enn tusen ord imot meg skreik.»
Uttrykket «use a picture. It’s worth a thousand words» dukket opp i en artikkel av Arthur Brisbane om journalistikk og offentlighet i Syracuse Post Standard 28.3.1911 (muligvis siterer han avisredaktøren Tess Flanders). Det ble av naturlige grunner omfavnet av reklamebransjen og levde slik et interessant liv i avisene og på bannere frem til reklamemannen Fred R. Bannard i inflasjonens og amerikansk ånd i 1927 økte det til 10 000 ord (Etymonline hevder en million, men krediterer dette Brisbane). Bannard bestemte også at det var et gammelt kinesisk ordtak «so that people would take it seriously». Raskt ble det attribuert til Confucius, så eksportert og devaluert i nøkterne etterkrigs-Norge der det første eksemplet i nb.no er Martin Rikli, Forunderlige Etiopia (1948, s. 6).: «I tyve år reiste jeg i mitt yrke. / Et eldgammelt kinesisk ordtak sier: / ‘Et bilde sier mer enn ord.’» I dag er det en etablert klisjé på de fleste språk og altså med tusen ord. Bringsværd har behandlet uttrykket før også, i diktsamlingen I og for seg (1993, s. 43):
HADDE DET ENDA VÆRT NOEN
MENING I DET.
Igår kjøpte jeg et bilde som
snakket. Det sier mer enn tusen
ord, sa han som solgte det.
Idag er jeg helt ør. Jeg har
hengt en duk over bildet. Nå
sover det som en papegøye på
stueveggen