By og land hand i hand

engelsk: -; tysk: Stadt und Land hand in Hand

By og land, hand i hand var Det norske arbeiderpartis slagord fra 1933. Oppfattelsen av by og land (som formodentlig betyr alt område som ikke er by) som to adskilte verdener er svært gammel. Eksempelvis utarbeidet Magnus Lagabøte (konge 1263–1280) to separate lovsett, landsloven (1274) og byloven for Bergen (1276). Også Oslo, Trondhjem og Tønsberg fikk egne bylover med små tilpasninger på hans tid. Dette skille var såpass gjeldende at Marie Blom med Husholdningsbog for By og Land fra 1887 fortsatt syntes det var nødvendig å spesifisere at hennes kokebok var egnet for begge. Les videre “By og land hand i hand”

By og land hand i hand

Arbeidere i alle land, foren dere!

engelsk: Working Men of All Countries, Unite!; tysk: Proletarier aller Länder vereinigt Euch!

«Proletarier aller Lander vereinigt Euch!», altså proletarer i alle land, foren dere!, er avslutningen På Marx og Engels’ Manifest der Kommunistischen Partei (1848), midtstilt og med fete typer. Egentlig avslutter det også kapittelet om hvordan kommunistene skal forholde seg til andre rivaliserende partier, og poenget er jo klart nok. Sammen er man sterkere. Setningen før inneholder det relativt kjente «Ved denne revolusjonen har proletarene intet annet å miste enn sine lenker. De har en verden å vinne.» (Det kommunistiske manifest, 2000, s. 255). Manifestet ser ikke ut til å ha blitt oversatt til norsk før Olav Kringen i 1918 (utgitt på Det Norske Arbeiderpartis forlag). Noe før er det beskrevet i avisen Solungen 17.8.1907 s. 1: «I 1848 klang det store raab udover Europa: ‘Proletarer i ale land foren eder’.»  Les videre “Arbeidere i alle land, foren dere!”

Arbeidere i alle land, foren dere!

Yt etter evne, få etter behov

Blind to his own interest hood c a 1833

engelsk: From each according to his ability, to each according to his needs;
tysk: Jeder nach seinen Fähigkeiten, jedem nach seinen Bedürfnissen

I nyttårstalen 1. januar 2013 sa tidligere statsminister Jens Stoltenberg: «Et inkluderende, likestilt og trygt Norge. Et samfunn av fem millioner individer – vevd sammen til en nasjon av tillit til hverandre. Kontrakten er enkel. Alle må yte etter evne, og alle skal få etter behov. Frihet og trygghet – skapt av fellesskapet – det er magien i landet vårt.» Stoltenberg definerer det altså som en samfunnskontrakt, selv om noen vil mene at dette er en anelse kontroversielt. Uttrykket er et av arbeiderbevegelsens slagord som går langt tilbake i tid, og attribueres gjerne til forskjellige av dens tidlige forkjempere, og svært ofte til Karl Marx. Les videre “Yt etter evne, få etter behov”

Yt etter evne, få etter behov

Arbeidet adler mannen

Familie venter på adelsbrev
Familie venter på adelsbrev

engelsk: work ennobles man; tysk: Arbeit adelt, Arbeit schändet nicht

Arbeid gjør deg til et bedre menneske. Ordet adel er ifølge Falk og Torp fra fellesgermansk: slekt, fornem familie, har samme opphav som norrønt aðal og egenskaper og slektskap med odel. Adelsstanden er (oftest) arvelig og samfunnets høyeste klasse med særskilte privilegier, deriblant nettopp ikke å arbeide. Er det så enkelt å bli adelig som å få seg en jobb, som man deretter bekvemt kan slutte i, gir det en god begrunnelse for den store oppslutningen om slagord som «hele folket i arbeide» og «arbeid for alle» i forrige århundre. Det kan forklare så mangt. Les videre “Arbeidet adler mannen”

Arbeidet adler mannen

En for alle, alle for en

defenestrasjon

engelsk: one for all, all for one; tysk: einer für alle, alle für einen

Uttrykk for at man står samlet og solidarisk bak hverandre. Utbredt motto i store deler av Europa på 1800-tallet.

Etter en storflom i Sveits i 1868, der den latiniserte formen Unus pro omnibus, omnes pro uno ble brukt som parole for hjelpetiltakene, ble det et uoffisielt motto for landet. I Alexandre Dumas’ populære føljetongroman De tre musketerer fra 1844 var dette musketerenes motto, noe som kan antas å ha bidratt til utbredelsen, men det var godt kjent før, særlig som juridisk uttrykk for solidaransvar i flere bestemmelser i Chr. Vs Danske Lov fra 1683, jf. Holbergs Moralske Kierne 1715, s. 219: «Ere der fleere Forlovere for en Sum Penge, (siger den Danske Lov) da staar det udi Creditorens Magt at søge enten En for Alle eller Alle for En», og tilsvarende i Norske Lov fra 1687 (NL 1-21-13). Forklaringen på oppslaget solidaire i von Aphelens Dictionnaire Royal (1775). Les videre “En for alle, alle for en”

En for alle, alle for en