By og land hand i hand

engelsk: -; tysk: Stadt und Land hand in Hand

By og land, hand i hand var Det norske arbeiderpartis slagord fra 1933. Oppfattelsen av by og land (som formodentlig betyr alt område som ikke er by) som to adskilte verdener er svært gammel. Eksempelvis utarbeidet Magnus Lagabøte (konge 1263–1280) to separate lovsett, landsloven (1274) og byloven for Bergen (1276). Også Oslo, Trondhjem og Tønsberg fikk egne bylover med små tilpasninger på hans tid. Dette skille var såpass gjeldende at Marie Blom med Husholdningsbog for By og Land fra 1887 fortsatt syntes det var nødvendig å spesifisere at hennes kokebok var egnet for begge. Les videre “By og land hand i hand”

By og land hand i hand

Arbeidere i alle land, foren dere!

engelsk: Working Men of All Countries, Unite!; tysk: Proletarier aller Länder vereinigt Euch!

«Proletarier aller Lander vereinigt Euch!», altså proletarer i alle land, foren dere!, er avslutningen På Marx og Engels’ Manifest der Kommunistischen Partei (1848), midtstilt og med fete typer. Egentlig avslutter det også kapittelet om hvordan kommunistene skal forholde seg til andre rivaliserende partier, og poenget er jo klart nok. Sammen er man sterkere. Setningen før inneholder det relativt kjente «Ved denne revolusjonen har proletarene intet annet å miste enn sine lenker. De har en verden å vinne.» (Det kommunistiske manifest, 2000, s. 255). Manifestet ser ikke ut til å ha blitt oversatt til norsk før Olav Kringen i 1918 (utgitt på Det Norske Arbeiderpartis forlag). Noe før er det beskrevet i avisen Solungen 17.8.1907 s. 1: «I 1848 klang det store raab udover Europa: ‘Proletarer i alle land foren eder’.» Les videre “Arbeidere i alle land, foren dere!”

Arbeidere i alle land, foren dere!

Yt etter evne, få etter behov

Blind to his own interest hood c a 1833

engelsk: From each according to his ability, to each according to his needs;
tysk: Jeder nach seinen Fähigkeiten, jedem nach seinen Bedürfnissen

I nyttårstalen 1. januar 2013 sa tidligere statsminister Jens Stoltenberg: «Et inkluderende, likestilt og trygt Norge. Et samfunn av fem millioner individer – vevd sammen til en nasjon av tillit til hverandre. Kontrakten er enkel. Alle må yte etter evne, og alle skal få etter behov. Frihet og trygghet – skapt av fellesskapet – det er magien i landet vårt.» Stoltenberg definerer det altså som en samfunnskontrakt, selv om noen vil mene at dette er en anelse kontroversielt. Uttrykket er et av arbeiderbevegelsens slagord som går langt tilbake i tid, og attribueres gjerne til forskjellige av dens tidlige forkjempere, og svært ofte til Karl Marx. Les videre “Yt etter evne, få etter behov”

Yt etter evne, få etter behov