Latin for i håpet, forhåpningsvis. In spe benyttes i dag som blivende, kommende, og har kun denne definisjonen i SNL: «fremtidig, vordende». Fra latin har det integrert seg i andre språk, som i teksten Theodora Dimetri (uten forfatter) i Morgenbladet 18. september 1825: «Forkaster hans Hovmod Pladsen ved min Side, saa lader jeg Professoren in spe angives som Demagog og forvises fra sin Viisdomskilde». Her og senere er det ikke alltid opplagt om det er ment i håpet eller blivende; Norsk Handels Tidende 11. november 1829: «Dog for at vende tilbage til Portugal, saa finde vi fyrst Cantanhede in spe (Barbereren Pirez) den 10 Oct. endnu indespærret». Steen Steensen Blichers fortelling Skibsjournal (1829): «Den arme Fyr! jeg troer bestemt, han vil ægte hende. Men bie kun, min gode Frue Lieutenantinde in spe! jeg skal nok sætte en Strek i Regningen». I dag oppfattes det nok mest som en posisjon man er på vei mot, om enn det ikke nødvendigvis må realiseres. Et nyere eksempel er fra Anders Heger, Mykle – et diktet liv (1999, s. 70): «En fiolinspillende, litteraturbesatt handelsmann in spe», senere i samme bok (s. 97) er Mykle også beskrevet som forfatter in spe, og én av de to ble jo virkelighet.

Illustrasjon: Andreas Bloch, Lille Tordenskjold, ca. 1895