Gå nedenom og hjem

engelsk: go down the drain (be in Davy Jones’s locker); tysk: den bach runter gehen (von der See verschlungen werden)

Nedenom og hjem er et uttrykk for at noe går dårlig, et foretak som går konkurs eller foretagende som mislykkes totalt. Flere ordbøker gir også definisjonen å drukne. De eldste funnene av talemåten er også på en eller annen måte relatert til sjøen. I Grundtvigs Saxo (vol. 3, 1822, s. 221) blir det ytret ombord i en båt at: «ja jeg er ikke saadan en Lykkens Kjæle-Dægge som du, thi vilde jeg ikke gaae neden om og hjem, var jeg nød til at vende om i Tide.» Hos Steen Steensen Blicher i novellen Høstferierne (1840, s. 47) er det en skute som går «neden om og hjem» fordi skipsnissen har forlatt fartøyet (den hoppet over bord kvelden før). Det er også snakk om forlis i Charles Lever, Tom Burke (del 3, 1846, s. 353): «de andre, en to hundrede og halvtredsindstyve Stykker, tilligemed Capitainen og alle Officiererne, vare gaaede nedenom og hjem». Les videre “Gå nedenom og hjem”

Gå nedenom og hjem

Politisk jordskjelv

the cat did it cruikshank 1847 the greatest plague of life

engelsk: political earthquake; tysk: politisches Erdbeben

Typisk språklig hyperbol, gjerne brukt om valgresultater som er overraskende (særlig om de overrasker ekspertene). VGs leder 27.1.2006 gir nettopp mindre grunn til rystelser etter hvert som man leser: «Parlamentsvalget i de palestinske områdene ble et politisk jordskjelv. Seieren til den militante organisasjonen Hamas er formodentlig et resultat av mangel på resultater hos det regjerende Fatah-partiet, en omfattende korrupsjon blant politiske ledere, en elendig sosial og økonomisk situasjon i Gaza og på Vestbredden og sterk og voldelig uro i Gaza etter at Israel trakk ut soldater og bosettere.» Noen ganger er det mulig å søke dekning i tide, kanskje særlig i ettertid; NRK Urix 11.5.2017: «Sverigedemokraterna har blitt Sveriges nest største parti, ifølge TV4. Det er et godt varslet politisk jordskjelv, sier ekspert på høyrepopulistiske bevegelser i Europa.» Og hvis en synes jordskjelv er blitt så utvannet som klisjé at det må mer til, kan man legge på en dimensjon: «Det er liten tvil om at dette er et politisk jordskjelv av dimensjoner, som vi kanskje bare har begynt å forstå», skriver leder i Unge Høyre, Kristian Tonning Riise, i et innlegg i Aftenposten 10.11.2016 om valget som ga Donald Trump presidentembetet i USA.

Det kan også dreie seg om generelt omveltende politiske begivenheter, som i det eldste belegget jeg har, i novellen Letacq (1829) av Steen Steensen Blicher: «Vi ansaa denne Begivenhed som noget os ganske uvedkommende: ‘L’état, c’est le roi,’ (Kongen er Staten), tænkte vi med Louis quatorze (L. XIV) ved hvilken som helst Statsbegivenhed og drømte mindst om, at Stat og Konge saa snart skulde staa adskilte, ja fjendtligt mod hinanden, at Venskabs og Kærligheds skønne Baand saa mangelunde skulde sønderrives, de blødeste Hjerter selv forhærdes – kort, alle Naturens hellige Følelser for en Tid omvendes i dette politiske Jordskælv.» Fort ble uttrykket knyttet til noe sensasjonalistisk, som overdrivelser gjerne gjør. Her Morgenbladet 30.11.1842 om hendelser i «de tyrkiske Donaulande», bl.a. kuppet mot den serbiske fyrsten Mihajlo Obrenović: «Ved disse notoriske handlinger rystes samtlige Throner, og man har Grund til at befrygte baade diplomatiske og politiske Jordskjælv, der kunne forvandle Dale til Bjerge og Bjerge til Dale».

Treffsikkerheten i å forutse jordskjelv er opplagt vanskelig, både i platetektonikken og altså i politikken. Det ser man i Arbeiderbladet 11.7.1935, s. 3, som optimistisk handler om et stemningsskifte i den tyske fristaten Danzig under nazismen: «Disse dramatiske begivenheter på det økonomiske livs område har hatt et politisk jordskjelv til følge. Selv borgerlige iakttagere mener at det brune diktatur under et nytt valg neppe vil få mer enn 20 pct. av stemmene, og at et demokratisk styresett med utelatelse av nazistene er tallmessig mulig og sikret.» Som vi vet var det ikke så sikret likevel. Oppslutningen om NSDAP skapte nærmest jordskjelv i verden med tiden, dessverre ikke så den lokale motstanden i Tyskland. Sånn er det når flertallet ikke oppfører seg som de skal.

Illustrasjon: George Cruikshank, The Cat Did It, fra The Greatest Plague of Life 1847

 –

.

Politisk jordskjelv

In spe

andreas Bloch lille Tordenskjold ca 1895.PNG

Latin for i håpet, forhåpningsvis. In spe benyttes i dag som blivende, kommende, og har kun denne definisjonen i SNL: «fremtidig, vordende». Fra latin har det integrert seg i andre språk, som i teksten Theodora Dimetri (uten forfatter) i Morgenbladet 18. september 1825: «Forkaster hans Hovmod Pladsen ved min Side, saa lader jeg Professoren in spe angives som Demagog og forvises fra sin Viisdomskilde». Her og senere er det ikke alltid opplagt om det er ment i håpet eller blivende; Norsk Handels Tidende 11. november 1829: «Dog for at vende tilbage til Portugal, saa finde vi fyrst Cantanhede in spe (Barbereren Pirez) den 10 Oct. endnu indespærret». Steen Steensen Blichers fortelling Skibsjournal (1829): «Den arme Fyr! jeg troer bestemt, han vil ægte hende. Men bie kun, min gode Frue Lieutenantinde in spe! jeg skal nok sætte en Strek i Regningen». I dag oppfattes det nok mest som en posisjon man er på vei mot, om enn det ikke nødvendigvis må realiseres. Et nyere eksempel er fra Anders Heger, Mykle – et diktet liv (1999, s. 70): «En fiolinspillende, litteraturbesatt handelsmann in spe», senere i samme bok (s. 97) er Mykle også beskrevet som forfatter in spe, og én av de to ble jo virkelighet.

Illustrasjon: Andreas Bloch, Lille Tordenskjold, ca. 1895

.

.

In spe

Ugler i mosen

ulv trubadur hood c a 1836

engelsk: something fishy is going on; tysk: dem Braten nicht trauen

Noe som ikke stemmer, noe er mistenkelig, noe galt er i gjære, og tilsvarende noe muffens. Det er vel ganske kjent at uglene en gang var ulver og at mose betyr myr på dansk. Opprinnelig var nok uttrykket ulver i mosen mer om fare på ferde enn bare at noe ikke er helt som det skal.

Ulver i mosen finnes i Peder Syvs Danske Ordsproge (1682) under emnet Fare (nr. 2089): «Der er ondt i Gryden; onde tov paa rokke. Ulve i mosen; høgen i hylderne», og under Ond. Ondskab. U-lykke (nr. 6807): «Smaa ulykker vare tidt for større. Her er ond tov paa rok; Onde i gære; Ulve i mosen; Høgen i hylderne». Moths ordbok (ca. 1700) har på oppslaget Ûlf: «der er ûlve i mosen. Tempestas ingruit»; latinen betyr noe sånt som at en storm truer.  

Falk og Torp (1903–1906) skriver «[e]fterat ulvene var udryddede i Danmark, misopfattedes dialektformen uller som ‘ugler’, medens den repræsenterer ‘ulve’». DR.dk skriver at «[i] Sønderjylland havde man oven i købet en blandingsform, for der sagde man: ‘Der er uller i mosen’», og oppgir at uglene kom da ulvene ble utryddet. Også dansk Wikipedia mener det er fra jysk dialekt. Sjællandsfødte N.F.S. Grundtvig benytter likevel uller i mosen i sin Snorre-oversettelse Norges Konge-Krønike (1818–1822, s. 695), så litt mer utbredelse enn sør på Jylland har det nok hatt. Også Språkrådet, SNL og Wikipedia påstår at ulvens utryddelse medvirket overgangen fra ulv til ugle.

Ulven ble utryddet i Danmark først i 1813 (Hein 2015), så da stemmer det ikke helt med at ODS oppgir en håndskriftkilde i Det Kgl. Bibl. i København alt fra begynnelsen av 1700-tallet som dokumenterer anvendelse av ugler i mosen, og det finnes (med samme betydning som i dag) hos Holberg i Dend Pandtsatte Bonde-Dreng (1731, III,3): «Spring strax hen og see. Ach jeg er bange der er Ugler i Mosen» samt i Huus-Spøgelse (1753, III,7): «Hvad vil det sige: Jeg troer her er Ugler i Mosen». Det er altså ikke mange år mellom eldste belegg for begrepet ulver i mosen (Peder Syv i 1682) til uglene fløy inn i frasen, men Syv skrev jo om faktisk etablerte talemåter og ordspråk, og det er kanskje ikke et typisk uttrykk til bruk i religiøse tekster og for kansellistene på 1500- og 1600-tallet, som utgjør store deler av de skriftlige kildene før 1700.

Selv om uglene tok over for ulvene i de danske myrene, eksisterte de lenge side om side i idiomet, som hos Steen Steensen Blicher i fortellingen Viinhandleren og Herremanden (1846, s. 27): «‘Aah!’ tyssede Faderen , ‘der er ingen Ulve i den Mose – tredsindstyve Aar – graa Haar!’», i Hedmarkens Amtstidende 25.8.1882: «… Indsenderen har sanket Temaet til Avisartiklen i sin nærmest omgivende Vennekreds, som ikke har anet Ulver i Mosen …» og i Edv. Blaumüllers Agnete og Havmanden (1894, s. 79):

Jeg hader Vrøvl. De forarges på mig,
og mener, jeg slipper Ulve i Mosen,
så har De vel selv så rent Mel i Posen,
at De enten kan svare Ja eller Nej.

I Norge finnes det så sent som i 1921 i oversettelsen av Ellis’ Paa Ohio (en av Hjortefot-bøkene, s. 16): «og først da jeg hørte skuddet, skjønte, at der var ulver i mosen». Siden er det bare ugler å finne i mosen. At utryddelsen av ulven i et land skulle hatt særlig å si for et fast uttrykk, virker ikke fullstendig overbevisende. Jeg tviler på at danskene helt glemte dyret. At ulve, ugle og ulle i Danmark hadde et lydlikt sammenfall, har jeg derimot lite problemer med å tro, og at slørete diksjon har skapt et humoristisk nonsens-begrep som var lett å omfavne og utbre av innflytelsesrike forfattere som Holberg og Grundtvig.

* Illustrasjon: Thomas Hood, The Comic Annual 1836

.

Ugler i mosen