Galimatias

engelsk: rigmarole (gallimawfrey), gobbledygook; tysk: Galimathias, Brimborium

Rørete tullprat. Galskap.

Definisjonen i Gotthardt Fursmanns Nye Fransk Grammatica, (1751, s. 403) er ganske grei: «confus slidder, sladder, opstruede og forvirrede Ord, som ingen Sammenhæng eller Forstand er i». Men betydningen har senere utvidet seg til usunne innfall, galskap og galning. Les videre “Galimatias”

Galimatias

Klar som et egg

klar som et egg

engelsk: keen as mustard; tysk: gestiefelt und gespornt 

Svært rede til å gjøre noe, ivrig etter å komme i gang. Klisjeen er av ukjent opphav, men er neppe veldig gammel. Det eldste treffet er i Morten Jørgensens Sennepslegionen fra 1987 (s. 247): «Animal likte seg ikke noe særlig i innlandet, men for å gå på jakt kunne han ha reist til tjukkeste Finnmarksvidda. Skikkelig hagle hadde han også. En strøken Remington over/under. Animal var klar som et egg.» I Nasjonalbiblioteket finnes en del forekomster av «blank som et egg», gjerne om en manns skalle/isse. Det er vel ikke utenkelig at uttrykket viser til egg som er klare til å klekke, eller at det bare er humoristisk absurd.

Vannebo i Prikken over i-en (2013) skriver at «sannsynligvis var det opphavelig ikke snakk om et egg i dette uttrykket, men om en egg. Det skulle i så fall bety at en var klar som en kniv-, bajonett- eller sverdegg, og den kunne jo være klar til hugg eller stikk!”. Også Finn-Erik Vinje hevder dette ganske bestemt i et oppslag i VG 17.08.2015, der det omtales som en språkstrid mellom ham og Sylfest Lomheim. «– Jeg kan umulig tro at Sylfest mener at man skal si ‘et’ egg. I så fall må han trekke til seg følehornene. Jeg mener bestemt at det er ‘hvass/skarp som en (knivs-) egg’», sier Vinje. Uenigheten er smått underholdende, men hvorfor man skulle si klar når man mener skarp/hvass, er ikke helt opplagt. Det finnes knapt treff på klar som en egg i skriftlig norsk foruten ved påstander om at det det egentlig skal være, så jeg tror Vinje og Vannebo tar feil.

Lignende, pussige uttrykk finner vi i klart som blekk og full som et egg, men begge disse har en slags forklaring på sin merkelige ordlyd. Eggehviter brukes ellers til å klare kraft og vin, og i Sør-Tyskland og Østerrike heter for øvrig eggehvite eiklar, uten at det av den grunn finnes et likelydende begrep på tysk.

* Illustrasjon: utsnitt av maleriet Luilekkerland (Slaraffenland) av Pieter Brueghel den eldre, 1567
Klar som et egg

Drite på draget

misc leech c a 1846

engelsk: screw the pooch; tysk: vermasseln

Dumme seg ut. Gjøre en tabbe. Bevingede ord (2012) skriver at det stammer fra  landbruket, der skåka er det ene av to drag (skjæker) som hesten står mellom når den trekker. Hvis hesten skiter skjevt, havner det på draget. Videre hevdes det her at  uttrykket ble vanlig fra 70-tallet. Frasen er med i Gleditsch’ slangordbok Det får’n si fra 1952 og må altså ha hatt utbredelse forut for det.

Også Sylfest Lomheim hevder denne opprinnelsen i et nettmøte i Dagbladet 15. februar 2004: «[D]raget er frå den tida (eg enno hugsar) då me køyrde med slede eller kjerre. [H]esten kunne då stundom treffa feil og drita på draget, i staden for at skiten fall ned der han skulle – på bakken. [U]trykket er svært treffande, det betyr at nokon ikkje treffer!»

En annen forklaring ble trukket frem i fjernsynsprogrammet Typisk norsk med Petter Schjerven (NRK 2005) i en episode som omhandlet ord og uttrykk fra seilskutetiden. Her ble det påstått at å drite på draget kom av at sjøfolk slapp seg ut i forkant av båten for å kunne skite på tauet de trakk seg tilbake med. Kjell Ivar Vannebo i Prikken over i-en (2011) og Per Egil Hegge i Perler for Svin (2015), som begge også nevner hest og slede som mulig forklaring, skriver at draget er tauet under bommen, som kunne treffes hvis sjømannen gjorde fra seg derfra.

Ingen av teoriene underbygges med noen form for kilder, og det er få treff i litteraturen, så man får selv velge hva man synes passer.

* Illustrasjon: J. Leech fra Thomas Hood’s Comic Annual, 1846

 

 

Drite på draget

Toppen av kransekaken

monument to napoleon G Cruikshank's omnibus 1842

engelsk: the icing on the cake; tysk: das Sahnehäubchen

Det beste av det beste, et høydepunkt. Brukes ofte ironisk.

Kransekake er en stekt mandeldeig (i marsipanslekten) i konsentriske ringer lagt oppå hverandre slik at den smalner oppover og streber mot himmelen som et pyntet Babels tårn. Den øverste ringen – toppen – er altså den minste, men tidligere var det nok vanlig å ha en fin figur oppå der, som man kan lese i L. Dillings Hverdagsmennesker (1880, s. 11): «Men nu kommer det allerbedste, og det skal du faa beholde ganske alene. Det er Toppen af Kransekagen. Damen allerøverst med den røde Kjole er Frihedsgudinnen, sagde Konditoren. Hun er gyselig sød, for hun er lavet af bare Sukker. Du kan gjerne bide Hovedet af hende, det gjør ingenting; men du maa ikke slikke paa hendes røde Skjørt, for det er arsenikholdigt og meget farligt.» Kan skjønne det er stas med sukker, arsenikk og hodeavbiting.

I en slektshistorie (Grønvold 1925, s. 36) omtales en håndskrevet kokebok til en 17-årig pike i Spydeberg fra 1779, der det nevnes en «yderst complicered Taarn-kage» som jo kan være et tidlig spor av kaken. Mandelkrands er med i den første trykte norske kokebok, Maren Elisabeth Bangs Huusholdnings-Bog fra 1831 på s. 94 (rett nok uten eksplisitt tårn, men monteres som tårn i 3. utgaven fra 1839, s. 95). Også Hanna Winsnes har den med i sin første kokebok, Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen (1841, s. 318).

Danskene ser på kaken som særdansk, en utvikling av mandelkranser (som har omtrent den samme marsipan/kakedeigen) og, ifølge samvirke.dk, oppfunnet av en konditor i Danmark på slutten av 1700-tallet som overflødighetshorn (en liggende kransekake i form av et vridd bukkehorn fylt med sjokolade og annet godt). På bloggen madamsif.dk gjengis det en oppskrift fra Hans Henrick Petersens Nye Original Dansk Kogebog (1806): «1 Pund Mandler, 1 Pund Sukker, 2 til 3 Æggehvider og Skallen af 1 Citron». Morsomt nok avsluttes oppskriften med en oppfordring om heller å kjøpe kaken hos en konditor, den er for komplisert. Samvirke.dk forteller også i sin artikkel at «Wienerbasserne, kransekagen og andre af konditorens kreationer er Danmarks bidrag til den kulinariske verdenskunst. […] Fortegnelserne over og dokumentation af de danske gastronomiske fyrtårne er bogført på allerhøjeste sted i EU som Danmarks bidrag til den kulinariske verdenskultur». 

I en novelle av Maurits Hansen (muligvis verdens første kriminalforfatter) trykket i Morgenbladet 12.08.1838 beskrives en overdådig oppdekning slik: «En Napoleonskage og Kransekage, Vindruer og – Gud forlade hende, en Annanas! Jesus!» Napoleonskake har ifølge Lomheim Ordomord (2004) for øvrig navn som direkte følge av at sukkerroeproduksjonen i Danmark kom i gang under Napoleonskrigen da landet tidvis var uten sukkerforsyninger. Kransekaken, om dansk, er en svært naturalisert innvandrer i Norge. Den blir vel knapt servert uten en mengde norske flagg (samt smellbonboner inneholdende for store, simpelt utformede papirhatter og ubehjelpelige vitser).

Billedlig som noe mer enn bare det beste med kaken, finner jeg uttrykket først i en lang og svært morsom beskrivelse av en postordresvindel i Stavanger Aftenblad 7.10.1902: «Og saa kommer vi til rosinen i pølsen, toppen af kransekagen, humbugen sat i system, uhyret» (Papas nye uhr).

På Wikipedia beskrives det som en bryllupstradisjon at brud og brudgom setter fingrene på hver sin side av den øverste ringen og løfter. Hvor mange ringer som blir med den øverste er en spådom om hvor mange barn de skal få. Toppen av kransekaken blir da likt med å ikke få så mange barn, eller, hvis det blir svært mange ringer, så er jo ironien tilstedeværende.

* Illustrasjon: George Cruikshank, Monument to Napoleon, George Cruikshank’s Omnibus 1842

 

Toppen av kransekaken