Trådløs

george-cruikshank-grimaldi

engelsk: wireless; tysk: Kabellos

Aftenposten kunne 12. august 1902 melde at «Panserskibet ‘Harald Haarfager’ […] som har faaet traadløs Telegraf anbragt i Agtermasten, kunde i Søndags korrespondere med Panserskibet ‘Norge’». Alt 22.4.1899 meldte Asker og Bærums Budstikke at  «Wireless company aabner snart traadløs Telegrafering mellem London og New York». Det var i 1899 Guillermo Marconi fikk sitt gjennombrudd med å sende radiobølger over lange distanser, selv om det skulle gå ytterligere to år før den første meldingen (bokstaven M) ble sendt over Atlanterhavet. For dette arbeidet fikk han nobelprisen i fysikk i 1909. En periode var trådløs synonymt med en trådløs «fastelefon». De ble oppfunnet på 60-tallet, men vel ikke vanlig i Norge før på 80-tallet. At ledninger og kabler skal omtales som tråder, er i seg selv en merkverdighet som går tilbake til telefonens barndom, se oppslaget Slå på tråden.

I Aftenposten 17.6.2003 står det for øvrig at «[d]en gamle telefonen er i ferd med å miste summetonen. I løpet av tre år vil 200.000 husstander og bedrifter ha gått over til en trådløs tilværelse.» Det var snakk om en gradvis overgang til mobiltelefoner, som nok gikk mindre gradvis enn teleselskapene regnet med den gang. Mobiltelefonen blir likevel ikke omtalt som trådløs, selv om mye av teknologien rundt den gjør det. «En rekke nye telefontilbud i tida framover vil fortsatt gjøre det svært interessant med en fast-telefon i tillegg til lommetelefonen», uttalte informasjonsdirektøren i Telenor Mobil til Arbeiderbladet 10.9.1996. Ord som summetone og fasttelefon (som selv er et overgangsord fra begynnelsen av 90-tallet) vil antageligvis trenge forklarende fotnoter i litteraturen i fremtiden.

I 2017 betegner trådløs overveiende teknologier som blåtann, WLAN og Wi-Fi (wireless fidelity, et registret varemerke tilhørende bransje- og sertifiseringsorganisasjonen Wi-Fi Alliance): «trådløse lokale datanettverk innenfor et avgrenset område. Datamaskiner, smarttelefoner og andre trådløse enheter kan koble seg til det trådløse nettet for å få Internett-tilgang» (SNL). Med tiden vil kanskje så få produkter ha behov for ledninger at også ordet trådløs blir fullstendig meningsløst.

Enn så lenge må man huske at å være trådløs ikke innebærer det samme som å være uten en tråd (se denne).

* Illustrasjon: George Cruikshank, fra Memoirs of Joseph Grimaldi, 1838

.

.

Advertisements
Trådløs

Slå på tråden

tradtelefon-thore-kahlmeters-ovesettelse-av-la-clef-de-la-science-explication-des-phenomenes-de-tous-les-jours-par-brewer-et-moigno-1890

engelsk: give a buzz; tysk: anrufen

Telefonere. Dette merkelige uttrykket for å ringe en telefon, er i grunnen blitt enda merkeligere etter at mobiltelefoner gjorde det permanent trådløst. Ranens Tidende 12.6.1912: «Men en ting maatte først skaffes og det var noe aa drekke. Nu har M[osjøen] inte samlag, og da enkelte handlende desværre ikke bruker reklameskilter til veiledning for tørstige sjæle, blev de tre enige om aa marsjere til telegrafstasjonen og slaa paa traaden til Trondhjem.» Det er ca. 40 mil mellom Mosjøen og Trondheim, men hvis den lokale forretningsstanden ikke har vett til å annonsere sine alkoholvarer, var det vel ikke annet å gjøre. Et eksempel av Agnar Mykle i Lasso rundt fru Luna (1954, s. 249): «‘Jeg har vært et ludder for deg,’ sa hun. ‘Gratisludder. Har ikke kostet deg et øre. Helt gratis. Bare å slå på tråden, så kommer a. Billigste hore som har levd.’» Det første sitatet kunne indikere at frasen stammer fra telegrafien, der man jo faktisk slår på et apparat som står i forbindelse med en ledning, en «tråd». En annen teori er at det stammer fra en stang eller knott som eldre telefoner skal ha hatt og som måtte slås på for å gi signal til sentralen eller for å få ringesignal (Vannebo: Prikken over i-en, 2013). Man kan undres over hvordan denne anakronismen ser ut til å overleve uansett telefonens endringer. Dagsavisen etter kommunevalget i Oslo 15. september 2015: «Etter det Dagsavisen forstår skal Johansen slå på tråden til MDGs 1.kandidat i Oslo».

Når man så først hadde slått på den og kommet i kontakt med noen, var man på tråden. Det er ikke like merkelig, all den tid det jo gikk telefonledninger overalt; Sjur Lothe, Det blir aldri som før (1938, s. 94): «Ute på Strøms kontor kimte telefonen, og han forstod av kontorsjefens tjenstivrige stemme at en ny kjøper var på tråden.» (Det er noen ikke undersøkte treff på frasen «være/er/var/vært på tråden» i Arbeiderbladet m.fl. fra 1933 og fremover.) ODS har et sitat av Vilhelm Bergstrøm i Magasinpigen (1922): «han kom paa Traaden og […] sagde Hallo.»

Som en avledning, antar jeg, begynte man etter hvert også å slå telefonnummer. Først funnet i en sak om «Det talende ur i telefonen» (i Tyskland) i Smaalenenes Social-Demokrat 16.1.1935: «På de helautomatiske telefonstasjoner i Tyskland vil slike ‘talende ur’ efterhvert bli opstillet, og abonnentene vil, ved å slå nummeret for ‘det talende ur’ på sin telefonapparatskive, få opgitt den nøiaktige tid i timer og minutter.»

*Illustrasjon: Fra Thore Kahlmeters ovesettelse av La clef de la science, explication des phénomènes de tous les jours par Brewer et Moigno, 1890

.

Slå på tråden