Strutsepolitikk

Karikatur fra 1756, publisert av Darly & Edwards, London. Bemerk at strutsen her fortsatt gjemmer hodet i buskene, ikke sanden, som er i overensstemmelse med de eldste beskrivelsene.

engelsk: ostrich policy; tysk: Vogel-Strauß-Politik

Strutsepolitikk kalles det når politikere fortrenger ubehagelige sannheter eller fører en politikk som ignorerer viktige problemer. Vi har også uttrykket stikke hodet i sanden, som dekker enhver slik tendens, ikke bare innen politikken. Ordbildet viser til påstanden om at strutsen gjemmer hodet (for eksempel stikker det i sanden) når den blir redd, noe som ganske sikkert er lite effektivt når løven er sulten (eller hvis man leker gjemsel).

Les videre «Strutsepolitikk»
Strutsepolitikk

Pausefisk

Illustrasjon av W.H., fra Naturhistorisk atlas, 1900

engelsk: fishcam

Pausefisk var et fenomen fra lineær-fjernsynets yngre dager. Den gang det støtt kunne være noen minutter mellom programmene (samt før og etter sending), og man plasserte et kamera foran et akvarium med fisk. Basert på egen upålitelige hukommelse forsvant fiskene på begynnelsen av 80-tallet.

Les videre «Pausefisk»
Pausefisk

Alle monner drar / et piss i havet

Theodor Kittelsen, Ordsprog 1898

engelsk: every little bit helps; tysk: Auch der kleinste Beitrag zählt

At alle monner drar, er noe musa sier, før det tillegges at «den pissa i havet». Betydningen er at også små bidrag hjelper. Ordtaket er i dag oftest delt i to. Man sier typisk at noe bare er et piss i havet eller at alle monner drar.

Les videre «Alle monner drar / et piss i havet»
Alle monner drar / et piss i havet

Sauer er ålreite dyr

mens lammene søker sitt ly hos Kjell Magne
så ikke av ulven de skal blive fangne
og sauer er ålreite dyr som må med
de breker sin korsang for AKP

Nils-Fredrik Nielsen, Politikkdyrediktet, 1985

Bjørn Hansen og Tom Berntzen spurte i NRKs Valgtimen 17.8.1983 sosiologen og RV-politikeren Liv Finstad (senere professor i kriminologi) om hvorfor Rød Valgallianse i sitt valgprogram ivret etter økt sauehold i Norge til tross for overproduksjon. Finstad svarte «Ja, det må jo være fordi at sauer er ålreite dyr, og fordi det er snakk om å opprettholde en jordbruksnæring som har å gjøre med Norges sjølberging, for eksempel.» Les videre «Sauer er ålreite dyr»

Sauer er ålreite dyr

Sneglefart, å snegle seg frem

engelsk: a snail’s pace; tysk: im Schneckentempo

Sneglens seige tempo har gjort den til et egnet bilde på noe som skjer langsomt. Allerede rundt 1700 har Matthias Moth «Snegle eller Sneile» oppført i ordboken sin som verb: «Er at gâe sagte, som en snegle». Slik brukes det jo fortsatt. Å snegle seg frem er et godt bilde på f.eks. en saktegående bilkø; Anker Rogstad, Lansen (1976, s. 144): «Bilkøen sneglet seg fram i begge retninger». Les videre «Sneglefart, å snegle seg frem»

Sneglefart, å snegle seg frem

Gråte krokodilletårer

engelsk: to shed crocodile tears; tysk: Krokodilstränen weinen

Hyklersk sympati, falske tårer, uærlig gråt.

Krokodillen har sjelden, om noen sinne, en sympatisk rolle i fortellinger og folkemytologien. «O at enhver, som er Crocodilsk i Sinde, sin velfortiente Løn og Undergang maae finde», sier Anders Bording i Danske Mercurius fra  september 1669. Selv ikke tårene deres skal tolkes forsonende. «Wie der Krokodil weint, wenn er einen zu fressen meint», som Georg Rollenhagen skrev i Froschmeuseler (1595). Krokodillene sies nemlig å gråte mens den spiser – av sorg fordi måltidet allerede snart er ferdig, eller fordi den skal lure til seg et nysgjerrig lite barn. Les videre «Gråte krokodilletårer»

Gråte krokodilletårer

Gå i hundene

engelsk: go to the dogs; tysk: auf den Hund kommen, vor die Hunde gehen

Det finnes et utall av forklaringer på dette uttrykket, men det behøver strengt tatt ikke være så komplisert. Den generelt lave vurderingen av hunden, som jo ofte kommer til uttrykk i skjellsord og sammenligninger (hundeliv, bikkjekaldt), kan i seg selv forsvare at noe som går nedenom og hjem, går i hundene. Altså når ting går riktig dårlig, når planer feiler eller liv ødelegges, går det i hundene.  Les videre «Gå i hundene»

Gå i hundene

Kall meg en krakk

Dette er en ekstra forsikring, et tilbud om at hvis noe ikke forholder seg etter påstanden, kan man kalles en krakk. En skulle kanskje ikke tro det var så mange som faktisk sa dette, men det gir overraskende mange treff ved frasesøk på Google. Muligvis er det holdt i hevd av Donald eller onkel Skrue for stadig nye generasjoner. Les videre «Kall meg en krakk»

Kall meg en krakk

Gå over bekken etter vann

engelsk: carry coals to Newcastle; tysk: Eulen nach Athen tragen

Uttrykket beskriver det å gjøre noe mer tungvint enn nødvendig, for eksempel søke noe langt borte når det også finnes ganske nærme. I J.L. Heibergs essay «Symbolik» (Kjøbenhavns Flyvende Post 1834) har forfatteren en fotnote der han hevder at det «kulturtrinn» folket i Danmark står på skyldes nær ene og alene «Holbergs aldrig høit nok vurderende Indflydelse paa Nationen. […] man overseer den uimodstaaelige Magt, som ligger i de tilsyneladende ubetydelige, trykte Papiirs-Blade, og gaaer over Aaen efter Vand, for at forklare de simple Følger af Skribenternes Herredømme.» Vi kan vel kanskje si at danskene ikke gikk over åen, men Skagerak etter akkurat Holberg, men det er en annen sak. Les videre «Gå over bekken etter vann»

Gå over bekken etter vann

Skille sauene fra geitene

engelsk: separate the sheep from the goats; tysk: die Böcke von den Schafen trennen

Formuleringen er relatert til Matteus 13 og det mer vanlige å skille klinten fra hveten, men selve bildet her forteller at sauer er ålreite dyr, mens geiter (og særlig geitebukker) av en eller annen grunn ikke er det. At det handler om å skjelne godt og rettferdig fra dårlig og ondt er opplagt.

I Matteus 25,31 flg. finner vi under overskriften Dommen at «menneskesønnen» skal sitte på tronen, og «alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene». De han samler på høyre side (sauene), er de gode, mens de på den venstre (geitene) sendes til den evige ild. I tidligere oversettelser lød det fårene fra gjetene (1930), og før det, f.eks. i den lenge gjeldende Resen-Svaningske bibel fra 1647 var det får og bukker, tilsvarende det tyske. Les videre «Skille sauene fra geitene»

Skille sauene fra geitene