Ha et horn i siden på noen

Illustrasjon: Thomas Hood, (1799–1845)

engelsk: have a grudge against someone; tysk: einen Pik auf jemanden haben

Bære nag, være bitter for noe på noen. Beskrivelse for uvennskap. Ofte om å ha en mindre, uløst sak med noen, men intensitet vil variere etter omstendighetene. Noen eksempler: Rogalands Avis 27.1.2018 s. 55: «Jeg må innrømme at jeg har et horn i siden til NTF». Henrik Almskog, Mordere i midnattssol 1997 s. 231: «Haldor hadde fått et lite horn i siden på meg etter min obsternasighet». Henrik Ibsen Samfundets støtter (1877 s. 167): «Jeg skønner nok at De har et horn i siden til manden; men vil De ham tillivs, så bør De vælge en anden anledning.»

Les videre «Ha et horn i siden på noen»
Ha et horn i siden på noen

Ulv i fåreklær

Illustrasjon: Thomas Rowlandson, Wolf in sheep’s clothing, før 1800

engelsk: wolf in sheep’s clothing, tysk: Wolf im Schafspelz

Ulv i fåreklær er et uttrykk som beskriver at et uskyldig og vennlig ytre kan dekke over en farlig eller uredelig personlighet. En ulv i fåreklær kan utvidende brukes om alt fra mennesker som skjuler sine skumle hensikter bak et skinn av godhet, til en bil som har en langt sterkere motor og ytelse enn den ser ut til. Det er en slags negativ variant av at man ikke skal skue hunden på hårene.

Les videre «Ulv i fåreklær»
Ulv i fåreklær

Strutsepolitikk

Karikatur fra 1756, publisert av Darly & Edwards, London. Bemerk at strutsen her fortsatt gjemmer hodet i buskene, ikke sanden, som er i overensstemmelse med de eldste beskrivelsene.

engelsk: ostrich policy; tysk: Vogel-Strauß-Politik

Strutsepolitikk kalles det når politikere fortrenger ubehagelige sannheter eller fører en politikk som ignorerer viktige problemer. Vi har også uttrykket stikke hodet i sanden, som dekker enhver slik tendens, ikke bare innen politikken. Ordbildet viser til påstanden om at strutsen gjemmer hodet (for eksempel stikker det i sanden) når den blir redd, noe som ganske sikkert er lite effektivt når løven er sulten (eller hvis man leker gjemsel).

Les videre «Strutsepolitikk»
Strutsepolitikk

Pausefisk

Illustrasjon av W.H., fra Naturhistorisk atlas, 1900

engelsk: fishcam

Pausefisk var et fenomen fra lineær-fjernsynets yngre dager. Den gang det støtt kunne være noen minutter mellom programmene (samt før og etter sending), og man plasserte et kamera foran et akvarium med fisk. Basert på egen upålitelige hukommelse forsvant fiskene på begynnelsen av 80-tallet.

Les videre «Pausefisk»
Pausefisk

Alle monner drar / et piss i havet

Theodor Kittelsen, Ordsprog 1898

engelsk: every little bit helps; tysk: Auch der kleinste Beitrag zählt

At alle monner drar, er noe musa sier, før det tillegges at «den pissa i havet». Betydningen er at også små bidrag hjelper. Ordtaket er i dag oftest delt i to. Man sier typisk at noe bare er et piss i havet eller at alle monner drar.

Les videre «Alle monner drar / et piss i havet»
Alle monner drar / et piss i havet

Sauer er ålreite dyr

mens lammene søker sitt ly hos Kjell Magne
så ikke av ulven de skal blive fangne
og sauer er ålreite dyr som må med
de breker sin korsang for AKP

Nils-Fredrik Nielsen, Politikkdyrediktet, 1985

Bjørn Hansen og Tom Berntzen spurte i NRKs Valgtimen 17.8.1983 sosiologen og RV-politikeren Liv Finstad (senere professor i kriminologi) om hvorfor Rød Valgallianse i sitt valgprogram ivret etter økt sauehold i Norge til tross for overproduksjon. Finstad svarte «Ja, det må jo være fordi at sauer er ålreite dyr, og fordi det er snakk om å opprettholde en jordbruksnæring som har å gjøre med Norges sjølberging, for eksempel.» Les videre «Sauer er ålreite dyr»

Sauer er ålreite dyr

Sneglefart, å snegle seg frem

engelsk: a snail’s pace; tysk: im Schneckentempo

Sneglens seige tempo har gjort den til et egnet bilde på noe som skjer langsomt. Allerede rundt 1700 har Matthias Moth «Snegle eller Sneile» oppført i ordboken sin som verb: «Er at gâe sagte, som en snegle». Slik brukes det jo fortsatt. Å snegle seg frem er et godt bilde på f.eks. en saktegående bilkø; Anker Rogstad, Lansen (1976, s. 144): «Bilkøen sneglet seg fram i begge retninger». Les videre «Sneglefart, å snegle seg frem»

Sneglefart, å snegle seg frem

Gråte krokodilletårer

engelsk: to shed crocodile tears; tysk: Krokodilstränen weinen

Hyklersk sympati, falske tårer, uærlig gråt.

Krokodillen har sjelden, om noen sinne, en sympatisk rolle i fortellinger og folkemytologien. «O at enhver, som er Crocodilsk i Sinde, sin velfortiente Løn og Undergang maae finde», sier Anders Bording i Danske Mercurius fra  september 1669. Selv ikke tårene deres skal tolkes forsonende. «Wie der Krokodil weint, wenn er einen zu fressen meint», som Georg Rollenhagen skrev i Froschmeuseler (1595). Krokodillene sies nemlig å gråte mens den spiser – av sorg fordi måltidet allerede snart er ferdig, eller fordi den skal lure til seg et nysgjerrig lite barn. Les videre «Gråte krokodilletårer»

Gråte krokodilletårer

Gå i hundene

engelsk: go to the dogs; tysk: auf den Hund kommen, vor die Hunde gehen

Det finnes et utall av forklaringer på dette uttrykket, men det behøver strengt tatt ikke være så komplisert. Den generelt lave vurderingen av hunden, som tidvis kommer til uttrykk i skjellsord og sammenligninger (hundeliv, bikkjekaldt), kan i seg selv forsvare at noe som går nedenom og hjem, går i hundene. Altså når ting går riktig dårlig, når planer feiler eller liv ødelegges, går det i hundene.  Les videre «Gå i hundene»

Gå i hundene