Gå sport i

a Bloch Korsarens Sportshaandbog 3 1906

Gjøre konkurranse ut av ting; at man øker innsats og intensitet for sin egen skyld i en aktivitet som ikke vanligvis karakteriseres som sport. Ordet sport har utviklet seg som forkortelse fra engelsk disport, eldre fransk desport (fornøyelse, eg. føre bort), og som vi kjenner igjen i idrettsklubbnavn i latinske land som desportivo/deportivo. Dette at det skal gå i, gjør uttrykket merkelig, men strengt tatt er det heller ikke helt nødvendig. Det er samme betydning når vi leser J.O. Wahl, Felttogene 1716 og 1718 (1903, s. 63): «Det lader til, at det af de svenske officerer blev betragtet som en sport at udsætte sig for fæstningens kugler.»

Disport blir i Geelmuydens Engelsk Ordbog (1855, s. 123) oversatt med Tidsfordriv, Løjer og fornøje, lege og fjase. Sport skal altså føre oss bort fra arbeid og kjas, og det er en grei påminnelse om at idrettens opphav er av underholdnings- og adspredelsesformål, ikke blodig alvor. I M.C. Hansens Fremmed-Ordbog fra 1851 er forklaringen på oppføringen Sportsman «Jæger, overh. en i mandige Øvelser kyndig Mand».

Betydningen av sport har endret seg fra generelt tidsfordriv, inklusive idrett, til nesten bare å dreie seg om idrett. Første gang jeg finner ordet sport i en norsk tekst, er det om ferskvannsfiske i Beretning om den Internationale Fiskeriudstilling i Bergen i Aaret 1865 (s. 28): «thi her fandtes Alt, hvad selv den mest fordringsfulde Liebhaber af dette Slags Sport kunde önske sig». Hvis noen lurte på om fiske var en sport, er det altså den eldste vi har.

Sport ble likevel raskt et begrep for idrett eller foretagender med element av konkurranse (størst eller flest fisk, raskest til å seile, flinkest til å skyte vilt, osv.), men eksisterte parallelt om generell adspredelse. I Victor Hansens Illustreret Idrætsbog (b1, 1890, s. 111) finner vi: «‘Væddestriden er Sjælen i al Sport’, paastaa Mange, der anse sig som Sportsmænd, og saaledes gjøre Præmietagning til et Maal, medens den kun skal være et Middel til Fremgang». Mindre kompetitivt og mer for bare søren er det i Edvard Bull, Fra Alperne og Provence (1901, s. 143): «At staa og spytte saa nær op til sine Medmennesker som muligt finder de at være en behagelig sport.» I Et mennesketyveri av Stein Riverton (Sven Elvestad) følger detektiven Knut Gribb et spor i form av en sandstrek (1908, s.19): «Skal jeg kjøre, saalenge Stregen varer? spurgte Kusken, en ung, ivrig Vognmandsgut, – han synes dette tegnede til at bli en herlig Sport».

På noen måter er uttrykket å la det gå sport i nærmere tidsfordriv-opprinnelsen enn det er en metafor for idrettskonkurranser, men man kan vel gå ut fra anvendelsen også har tatt opp i seg idrettselementet. De første eksemplene jeg har funnet kan i og for seg tolkes i begge retninger: Bergens Adressecontoirs Efterretninger 8.4.1880: «Mellem Nytaar og Paaske bestaar Kjøbenhavnernes Sport i at gjøre og gaa i det størst mulige Antal Selskaber»; Anna Munch, To mennesker (1897 s. 47): «Og dette optrin nu. Det saa jo næsten ud som gjort med hensigt … som det var sport i det … denne sport med at gøre hinanden jaloux o. s. v.». Klart usportslig i Stortingsforhandlinger 1.2.1902 (1901/1902 Vol. 51 nr. 7, s. 771): «Om professor Morgenstiernes lærergjerning siger docent Gjelsvik følgende: ‘Det er en gammel yndet sport i ‘Verdens Gang’ og maaske også i nogle andre af vore blade at fremkomme med grovhede mod professor Morgenstierne som universitetslærer …’». Sport fortsatte å være et generelt begrep for både idrett og andre sysler, som nok er årsaken til at sjakk, fiske, hesteløp, konkurranser med båter og biler mv. og annet omtales som sport, men vel sjeldnere som idrett (enn skjønt særlig for sjakken går det tidvis høye bølger om dette).

Det som det går sport i, behøver på ingen måte være bare lek og moro. Jens Bjørneboe, Kruttårnet (1969, s. 125): «Han slo meg nesten ihjel, og det gikk sport i det, mens vi holdt på. Men det var en snill mann; han kom og besøkte meg på sykehuset efterpå.» Trond Berg Eriksen, Egne veier 1997, s. 332: «Alle betydelige diktere i Roma i det siste århundre før Kristus kjente hverandre eller hadde felles bekjente. De lot det gå sport i sitt dagdriverliv og tingenes tiltalende letthet.»

Ordet sportsidiot, altså en som bruker (for) mye av sin tid og interesse på sport, dukker opp alt i oversettelsen av tyske Rudolph Stratz, Den engelske hustru (først som føljetong) i Aftenposten 1.10.1914: «Nutildags værdsettes man efter sit arbeide. Undtagen i dette land, hvor en saakaldt gentleman uværgerlig maa faa spleen eller ty til flasken, hvis han da ikke er sportsidiot.» Som man ser har skillelinjene alkohol/sport/idiot vært de samme i over 100 år. Sportsidioter er folk som overdriver og trekker interessen for langt. Som Agnar Mykle skriver i Sangen om den røde rubin (1956, s. 268): «Efterhvert gikk det sport i det. Så gikk det faenskap i det.»

* Illustrasjon: Andreas Bloch, Korsarens Sportshaandbog 1906

Advertisements
Gå sport i

Walkover

fc3a5-bein-c3a5-gc3a5-pc3a5-punch

engelsk: walkover; tysk: Freilos, Spaziergang, walkover

Seier uten kamp eller motstad. Å vinne på walkover stammer fra engelsk hesteveddeløp, der Jockey Club-reglene bestemte at om kun én hest stilte til start måtte den (og rytter) i det minste rusle over banen for å tildeles seieren. Jeg fnner det ikke nevnt i noen regelsamling, men bruken er i hvert fall etablert i Racing Calendar fra 1795 (og med omtale av tidligere år). Det lyder kanskje merkelig at det skulle være så utbredt, men all den tid det ikke var premier for andre plass, var det vanlig å ikke utsette hestene for risikable og anstrengende løp mot periodevis overlegen motstand. En kjent fullblodhest som Eclipse, en av ganske få hester som har fått sin egen biografi i bokform, vant f.eks. ni store løp på walkover i karrieren sin mellom 1769 til 1771.

I Geelmuydens Engelsk-norsk ordbog (1886, s. 744): «to [run] (el. to walk) over the course at vinde en let (el. magelig) seier». Beskrevet for tilfellet hesteløp i ordfortegnelsen i Victor Hansens Illustreret Idrætsbog (bind 2, 1893, s. 824): «Walk-over, Løb, hvortil kun een Hest er mødt, og hvorved den gaar alene over Banen.» Forklart om engelsk politikk av Aug. Western i Omrids af engelske Institutioner for det sproglig-historiske Gymnasium (1901, s. 7) slik: «Hvis der i en valgkreds blot melder sig én kandidat, afholdes intet egentlig valg, men denne erklæres for lovlig valgt (duly elected). Dette kaldes paa engelsk a Walk over

I overført betydning i Aftenposten 23.6.1904: «Den almindelige Mening er, at Præsident Roosevelt vil blive gjenvalgt. Alting taler i hans Favør. Men hvis Parker skulde blive nominert, vil Roosevelt ikke have nogen ‘walk over’, det bliver ikke bare en Promenadetur.» Alton B. Parker ble nominert for Demokratene i 1904, men Roosevelt vant 336 av valgmannsstemmene mot Parkers 140, så en veldig anstrengende promenadetur kan det ikke ha vært. Aftenposten dekning av «Lawn Tennis-Turneringerne paa Bygdø» 8.9.1908 viser at det har spredt seg til annen sport: «Som rimelig sløifede de fleste Skjønnere sit Kontorarbeide for Eftermiddagen og sluttede sig til det ganske talrige og interesserede Publikum […] Igaar naaede man at faa udkjæmpet 1ste Omgang i de forskjellige Serier, undtagen i begge Damespil, hvor frk. B. Bjurstedt, som desværre er bleven forhindret fra at deltage, i aabent Enkeltspil har maattet give Fru M. Irgens et walk over og i Enkeltspil med Handicap har maattet indrømme Frk. Willumsen det samme.»

Et eksempel på annet man kan gå over fra nyere tid, er i Ot.prp. nr. 56 (2000–2001), endringslov til energiloven av 1990, med en høringsuttalelse fra Samarbeidande Kraftfylke som «mener at vannkraft i dag blir underlagt svært strenge miljøvurderinger i forhold til alternativ energiproduksjojn som for eksempel vindkraft og fjernvarmeanlegg, som nærmest synes å få ‘walkover’ når det gjelder miljøkonsekvenser». Uten å ta stilling til akkurat den saken, mener jeg det var en bransje som i lang tid vant på walkover mot nær ethvert annet hensyn da Norge skulle elektrifiseres. Det er vel det som kalles å smake sin egen medisin.

* Illustrasjon: Fra Punch annen halvdel av 1800-tallet

Walkover

Dødt løp

john leech rob s Surtees mr. sponge's sporting tour6.PNG

engelsk: dead heat, dead race; tysk: totes Rennen

Uavgjort i konkurranser, særlig i renn og løp. Uttrykket kan også brukes om like resultater i andre sammenhenger, som ved politiske valg mv.

Første dokumenterte bruk på norsk  er i en beskrivelse av kapproing i Victor Hansens Illustreret Idrætsbog (b1, 1890, s. 136): «I et dødt Løb, hvor Baadene altsaa komme samtidig til Maalet, kan en Omroning finde sted med samme Mandskaber». Aftenposten rapporterer 1.9.1912 om 100-meteren fra «Kristiania Idrætsforenings 10de internationale stevne […] I første heat var Bie og svensken Inge Lindholm favoriter. Bie blev først i starten og de første 40 à 50 meter, da svensken gik op og kom ind i dødt løb med Bie. Tiden var 11.8 sec.» Verdensrekorden i 1912 var for øvrig 10.6, Bolts nåværende 9.58.

Akkurat når frasen ble anvendelig også i politikken, er ikke helt sikkert, men i hvert fall slik i Arbeiderbladet 1.4.1950: «Under kongekrisen har kong Leopold hatt sin beste støtte i de flamske distriktene og møtt den kraftigste motstanden i de vallonske. I Brusselområdet blev avstemningen dødt løp.»

Det er nok et lån fra engelsk, der dead heat først dreide seg om hesteløp, men nå er anvendelig for de fleste idretter. Det har ifølge Ammer (2013) vært i bruk siden sent 1700-tall. Det kan i hvert fall leses i The Sporting Magazine september 1795. I Max Jähns Ross und Reiter in Leben und Sprache 1872 (s. 412) beskrives det tyske totes Rennen (i hesteløp) som en overføring av det engelsk dead heat. Det tilsvarende dead race er nyere; Emerson Bennett The Border Rover (1867, s. 374): «The distance between us, to the best of my judgement, could not be less than four or five miles–a start that would save us in a dead race provided our horse could hold out and we meet with no accident.» 

Heat her er i betydningen gruppe, avdeling, men hvorfor man har begynt å omtale et resultat der det er umulig å avgjøre hvem som har vunnet som dødt, er heller merkelig. I andre sammenhenger, f.eks. hopp- og kasteidretter, betyr dødt at forsøket er ugyldig, som når en lengdehopper tråkker over satslinjen (planken, overtramp) eller andre feil er begått. Løvland og Schiøtz, Idrettsbok for norske gutter (1925, s. 222) sier om kulestøt: «I tilfelle av oversteg, eller om kastet av annen grunn av dommeren dømmes som dødt kast, skal dette meddeles dommerne på feltet av den dommer, som er plasert ved kastegrensen.»

Illustrasjon: John Leech, fra Surtees Mr. Sponge’s Sporting Tour, 1853
Dødt løp