In spe

andreas Bloch lille Tordenskjold ca 1895.PNG

Latin for i håpet, forhåpningsvis. In spe benyttes i dag som blivende, kommende, og har kun denne definisjonen i SNL: «fremtidig, vordende». Fra latin har det integrert seg i andre språk, som i teksten Theodora Dimetri (uten forfatter) i Morgenbladet 18. september 1825: «Forkaster hans Hovmod Pladsen ved min Side, saa lader jeg Professoren in spe angives som Demagog og forvises fra sin Viisdomskilde». Her og senere er det ikke alltid opplagt om det er ment i håpet eller blivende; Norsk Handels Tidende 11. november 1829: «Dog for at vende tilbage til Portugal, saa finde vi fyrst Cantanhede in spe (Barbereren Pirez) den 10 Oct. endnu indespærret». Steen Steensen Blichers fortelling Skibsjournal (1829): «Den arme Fyr! jeg troer bestemt, han vil ægte hende. Men bie kun, min gode Frue Lieutenantinde in spe! jeg skal nok sætte en Strek i Regningen». I dag oppfattes det nok mest som en posisjon man er på vei mot, om enn det ikke nødvendigvis må realiseres. Et nyere eksempel er fra Anders Heger, Mykle – et diktet liv (1999, s. 70): «En fiolinspillende, litteraturbesatt handelsmann in spe», senere i samme bok (s. 97) er Mykle også beskrevet som forfatter in spe, og én av de to ble jo virkelighet.

Illustrasjon: Andreas Bloch, Lille Tordenskjold, ca. 1895

.

.

Advertisements
In spe

Gå ad undas

com an 1832 boarding school

engelsk: go down the drain; tysk: in die Binsen gehen

Gå dårlig, gå under; en litt mildere variant av til helvete, selv om det er til helvete ad undas noen ganger skal bety.

Ad undas er latin og betyr til bølgene, ofte feilskrevet ad dundas. Dundas er et slott utenfor Edinburgh, og det er en klan i Skottland (familienavnet til Petter Dass var opprinnelig Dundas, faren kom fra Dundee). Ifølge Dumesnil (1809) viser Acherons bølger, «Hinc via, Tartarei quæ fert Acherontis ad undas» i Vergils Æneiden til helvete (ca. 29 til 19 fvt.), og selv om det virker litt søkt tolket på meg er det utvilsom slik ad undas stort sett blir forstått og brukt. Acheron, sukkenes elv i gresk mytologi, er en av fem elver som leder til / omslutter underverden, og er den fergemannen Charon frakter de døde over. Elven finnes virkelig og ligger i Epirus-regionen i det nordvestre Hellas.

Eldste forekomst jeg finner i en norsk tekst, er fra farsen Ah! av Wergeland, for øvrig hans første for scenen (1827): «Bort! Du har drukket en Syndflod af Sved! Bort! kom aldrig igen! bort! Men her … ad undas! … det er en Geometri!». Avisen Den Norske Rigstidende 18. desember 1848 beskriver i en usignert artikkel den bestialske danske vårfest-leken å slå katten av tønnen (å plage livet av en katt i en tønne): «nu kunne i lite paa, at han virkelig gik ad undas.» På nrk.no kunne man 25. juni 2008 lese «Dømt til å gå ad undas: En reformklar Bjarne Håkon Hanssen startet onsdag sin signingsferd som helseminister i Nord-Trøndelag.» Det er selvfølgelig noe pussig å bli dømt til å gå til helvete på en signingsferd, men tilsynelatende unngikk statsråden båtturer på reisen.

Uansett er vel det som går til bølgene i hvert fall tapt, enten det er sjelen eller en krabbeteine.

* Illustrasjon: Boarding School, Thomas Hood, The Comic Annual 1832
Gå ad undas