Hummer og kanari

EMBLEMATA NOVA AV ANDREAS FRIEDRICH, 1617

engelsk: a mixed bag; tysk: bunte Mischung

Hummer og kanari pleier å bety en blandig av bra og dårlig, kanskje med vekt på det dårlige.

Ordet hummer kommer ifølge de Caprona (2013) av norrønt humarr, og gjennom vikingene i Normandie er det lånt til fransk som homard. Den kokte variantens farge, som absolutt er ganske rød, er opphav til similen rød som en hummer. Les videre «Hummer og kanari»

Hummer og kanari

Herdet

the comic offering seymour 1832 sheridan 7

engelsk: hardy; tysk: abgehärtet

En hardfør og tøff person.

Å herde er å gjøre hard, fra norrønt herða, avledet av harðr, som også har gitt norsk hard (de Caprona 2013). Det brukes om prosessen for å øke hardheten i metall. Men bildet med å herde annet enn metall, f.eks. sinnet og hjertet, går tilbake til norrøn tid, eksempelvis i Odd Munks Óláfs saga Tryggvasonar (ca. 1200) kap. 73: «ok herða nú hugi sína». Forherdet brukt billedlig finner jeg eksempel på i sangen Mariæ Besøgelses Dag av Steen Wirtmand (Petter Dass svoger), trykket i Epistler og Evangelier fra 1723, men skrevet før 1700 (jf. D.A. Seip 1960):

Simpel siele giør han viis,
Stolthed straffer med rettens riis
Hver den siæl, som er forhærdet
Skal for sværdet, Slet forfærdet
Sig nedbukke med livs forliis.

Et nyere eksempel på bruk av herde ser vi i diktet Innvielsen av Anders Eidslott (1973): «Det var krig alt i min mors liv / og jeg ble en herdet soldat».

I motsetning til garving og og barking (begge har nær synonym anvendelse som metaforer, jf. respektive oppslag), som dreier seg om å behandling av overflater (hud eller seil), er herding en metode som endrer selve strukturen i metallet ved rask nedkjøling etter oppvarming. Det er også et godt bilde på hvordan å gjøre et hjerte hardt.

*  Illustrasjon: Robert Seymour, fra Louisa Henrietta Sheridans The Comic Offering, 1832

 

Herdet

Dette og/eller hint

 misc hood com an 1832

engelsk: this, that, and the other; tysk: dies und das

En ukonkret angivelse av forskjellige saker. Hint er ikke umiddelbart lett å skjønne hva er, siden ordet ikke brukes i andre sammenhenger på norsk (med denne betydning), og det upresise i uttrykket blir for så vidt styrket ved det. Dette og hint er ellers nært beslektet med løst og fast og ditt og datt. Hint er ikke oppført i norske etymologiske ordbøker, med mindre det skulle være det samme som det engelske hint, som igjen har fellesgermansk opphav i betydningen gripe. Det kan også være en avledning av hin fra det norrøne hin(n), den, den der og som vi finner igjen i ordet han (Caprona 2013). Moth (1686–1719) har ført opp hint sammen med ordet hit, men gir ingen ytterligere informasjon.

Brukes vekselvis med og og eller. Formen dette oc hint har eldste treff i nb.no hos Herman Weigeres En Ræffue Bok (Reveboken, 1555), i omvendt rekkefølge (kanskje for rimets skyld): «Til sin tid baade for hint og dette, / At i voss saa falskelige haffue ladet sette». Se også oversettelsen av Heinrich Müllers Aandelige Spare-Timer (1681): «Om dette oc hint Lifs Forskæl». Dernest med eller i en oversettelse av Qvirsfeld (en bok med tittel: Ny formerede Himmelske Have-Selskab[!] fra 1691, som er en rekke samtaler mellom Jesus og enhver troendes sjel): «Jeg vedstaar det, jeg har self offte holdet an hos dig om dette eller hint Jordiske, som du icke har givet mig.»

Biskop Johan Ernst Gunnerus benytter det i sin bok om natur- og folkeretten fra 1758: «… og undersøger altsaa, hvad for tvangslove der bør iagttages i dette og hint Sælskab». Gunnerus er ellers mer kjent som naturforsker enn som juridisk vitenskapsmann (han var den første som beskrev haifisken brugde). Gunnerus ga også ut en norsk flora i to bind, var professor i hebraisk og selvfølgelig teolog: En mann som drev med dette og hint, med andre ord.  I dag har han et bibliotek oppkalt etter seg i Trondhjem og en sterkt trafikkert gate i Oslo.

* Illustrasjon: Thomas Hood, Comic Annual 1832

Redigert 31. oktober 2016: Eldste funn (Weigere 1555) tilføyd.

Dette og/eller hint

Babelsk forvirring / babbel, å bable

Cornelis Anthonisz 1547, Rijksmuseum Amsterdamengelsk: babel; tysk: babylonisches Sprachengewirr

Fullstendig forvirring, språklig kaos. Fra 1. mosebok kap. 11,4 (2011):

«Og de sa: ‘Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen, og skaffe oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!’ Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde. Herren sa: ‘Se, de er ett folk, og ett språk har de alle. Og dette er det første de gjør! Nå vil ingen ting være umulig for dem, uansett hva de bestemmer seg for å gjøre. Kom, la oss stige ned og forvirre språket deres så den ene ikke forstår den andre!’ Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. Derfor kalte de den Babel, for der forvirret Herren hele jordens språk. Og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.»

Ordet babel skal altså etter GT hatt betydningen forvirring før det ble navnet på hovedstaden i Babylon, og i så fall er uttrykket babelsk forvirring en pleonasme. I Merriam-Webster, etymonline oas. oppgis det som fra akkadisk bāb-ilu, guds port, men andre igjen (f.eks. Mills et al. 1990, s. 81) mener at det faktisk stammer fra et hebraisk ord (bālal) som skal bety forvirring, og i så fall er det ganske forvirrende. Uansett hva som er rett, betyr det utvilsomt det i dag, særlig en språklig sådan. Den eldste bruk jeg har klart å finne, er i Welhavens Henr. Wergelands Digtekunst og Polemik fra 1832 (s. 85), der han går sterkt imot å fornorske og ta i bruk dialektuttrykk i skriftspråket: «og hvilken Babels Forvirring maatte der ikke opstaae hvis enhver Forfatter paa denne Maade vilde gjøre sit Hjems idiomer gjældende?».

Ludvig Kr. Daa skrev i et politisk skrift i 1846, (s. 7): «Derimod udtrykker det, som hidtil er ytret om ellevte Storthing, kun en babelsk Forvirring mellem to Partier, der afvige i saa meget, at det endog er tvivlsomt om de to forstaa hinandens Mening.» Politikk har ikke forandret seg stort på 170 år. Noe tidligere er det å finne som Babylonisk Forvirring i Morgenbladet 12. januar 1844 der H.J. Hofgaard siterer fra en avhandling kalt Nogle Ord om Agerbrugets Tilstand i vort Fædreneland som skal være utgitt i Drammen 1843. I Morgenbladet 24.1.1849 ser man varianten «babylonsk Vilrede». Morsommere i en anmeldelse av en oppsetning av Daniel Aubers opera L’ambassadrice kan man lese i Den Constitusjonelle 24.01.1861: «Med Puddelhundeskind paa Hovedet fremsagde han sin Rolles italienske Floskler med engelsk Pronunciation, og jeg er vis paa, at en egte Bro[d]er Jack vilde om han fra Galleriet havde hørt ham, hilset ham som Landsmand. Der er stor Forskjel paa en babelsk Tungemaalsforvirring og paa en kaudervelsk Tunge.» (Librettoen er for øvrig på fransk, ikke italiensk, så enten sang han virkelig dårlig eller anmelderen var gått på gjestgiveriet (puddelhundskinn?) i stedet.)

Camilla Collett i Et undersøisk Parlament (1863, s. 8), en vittig fabel der  fisk og skalldyr debatterer enkepensjonene (politikk har igjen ikke forandret seg stort): «Det var et trykt Blad, en avis, der ved et flygtigt Overblik syntes at indeholde de sædvanlige Bladanoncer. Sproget ingenlunde, som jeg befrygtede, et originalt, forhen ukjendt og følgelig ikke for nogen jordisk Sproggransker tilgjængeligt Sprog, det bestod meget mere i en Blanding af alle Nationers Idiomer, men i saa babelsk Forvirring, at jeg mistvivlede om at kunne bringe noget Forstaaeligt ud deraf.»

Ordet babbel, å bable, er oppført likt med betydningen «tale uforstaaelig, pludre, sludre» i von Aphelens Kongelig Dansk Ord-Bog fra 1764. Litt overraskende er det ifølge de Caprona (2013) opprinnelig et lydord, det finnes i en lignende form på fransk, engelsk, tysk, sen latin m.fl. Tilsvarende i OED: «No direct connexion with Babel can be traced; though association with that may have affected the senses».

Arnulf Øverland raljerer i Hvor ofte skal vi skifte sprog? (1948) over Enok Opsunds nye ordliste: «’Hvordan’ bør man ikke si. Det heter ‘åssen’. Og ‘hvorfor’ heter ‘åffer’. Mange mennesker har aldri lært å snakke rent. Det er sinkenes babbel vi skal lære.»

* Illustrasjon: Val van de toren van Babel av Cornelis Anthonisz 1547, Rijksmuseum Amsterdam

[Redigert: Artikkel i Morgenbladet 1844 av H.J. Hofgaard siterer Nogle Ord om Agerbrugets Tilstand i vort Fædreneland lagt til 23. oktober 2016, 3. november 2016: Welhavens bruk lagt til.]

Babelsk forvirring / babbel, å bable

En hard negl

Javert er uberørt
En uberørt Javert, fra Les Misérables

engelsk: hard as nails; tysk: knallhart

En tøff, rå, fryktløs eller følelseskald person. Neglen er en hornplate av forskjellig tykkelse og hardhet. Fotsopp kan forårsake ekstra tykkhet, og en hard negl egner seg (muligvis urelatert) som beskrivelse av forbrytere, politikere og vanskelige forhandlingsmotparter. Det må være noe i skjoldfunksjonen de alle har felles for å unngå klemte fingre og ømme tær.

Antagelig er det kommet som en oversettelse av det engelske hard as nails, som etymonline tidsfester til 1828 (jeg finner også to fra dette år: The Sporting Magazine vol 21 og Blackwood’s magazine vol 24). I et kapittel om slang ved en skole (The Blue-Coat boys av W.H. Blanch, 1877, s. 97) hevdes opphavet derimot å være en hard kjeks, cruggynailer, men argumentene Blanch angir er kanskje bare sånn passe overbevisende. Ammer i The Dictionary of Clichés (2013) skriver at uttrykket overtok for hard as stone, hard as flint, som stammer fra slutten av 1300-tallet. Det gir også assosiasjoner til den harkokte sjangeren av kriminallitteraturen.

Etymologisk har nagle og negl felles germansk opphav (de Caprona 2013), mens det er «tå-/fingernegl»-betydningen som etymonline mener at er den eldste av de to. Ammer tar det for gitt at i vårt tilfelle er det nagle, altså spiker som skal tåle hammerslag, det er tale om. I så fall er en hard negl en litt puslete oversettertabbe samtidig som neglens skjoldfunksjon også gir bildet en noe utvidet og faktisk passende betydning.

Holger Drachmann brukte det i Peder Tordenskjold, et «nationalt digt i sytten sange» fra 1880 (Samlede poetiske Skrifter, b4, s. 468):

Og Tordenskjold gør Sejl, han;
han er saa haard en Negl, han;

Jan Otto Johansen skriver i en billedtekst i boken Kald krig og varme vennskap (2000, s. 51): «Israels statsminister Golda Meir var en hard negl. Hun er mer ‘mannfolk’ enn sine mannlige statsråder, sa en av hennes medarbeidere til meg.» Selve bildet er av Johansen og Meir, men det er uklart om dette var et av de varme vennskapene.

I En anarkists fengselserindringer fra 1912, oversatt av Karin Michaëlis, 1926, skriver Alexander Berkman om sine erfaringer fra fengsel der han satt i 14 år for et mislykket, politisk motivert, drapsforsøk på industrimannen Henry Clay Frick i 1892 (s. 148): «– Oh, hvis du kunde få benådning ved å be om det, så vil du ikke? Er det så du mener, Aleck?/ – Ja. / – Du er en hård negl. Hva er det du kaller dig? Narkist? Hård negl.» Aleck, den harde neglen (i originalen: «You’re hot stuff, Aleck»), er selvfølgelig Berkman selv. Boken betegnes fortsatt som en klassiker (Ward 1970, Zinn 2002). Oversettelsen til norsk ble utgitt på Det Norske arbeiderpartis forlag.

Henry Clay Frick, som er samme mann som donerte kunstsamlingen sin for å etablere det fantastiske The Frick Collection i New York, passer i og for seg svært godt selv til betegnelsen en hard negl: Han var en kynisk og skruppelløs forretningsmann som avskydde fagforeninger. Under Homestead strike var han ansvarlig for en så hardhendt behandling av de streikende at han er blitt beskrevt som Amerikas mest forhatte mann (CNBC), og dette var nok bakgrunnen for drapsforsøket. Berkman trengte seg inn på Fricks kontor og skjøt ham på kloss hold; først i øreflippen og så i nakken. Frick falt om mens en annen i rommet fikk tak i armen til Berkman før han kunne avfyre et tredje skudd. I tumultene kom Frick seg inn i kampen og fikk fire knivstikk i beinet før andre kom til og overmannet gjerningsmannen (han må ha ært en elendig skytter). Frick var tilbake på arbeid innen en uke. Streiken dabbet av rett etterpå og halvparten av arbeiderne mistet jobben og den resterende halvpart fikk halvert lønnen sin.

Av annen Frick-kuriosa kan nevnes at hans kone skadet ankelen på en reise de var på i Italia. Forsinket av dette kansellerte de billetten tilbake til USA med passasjerskipet Titanic. En både hard og heldig negl.

* Illustrasjon fra Les Miserables av Gustave Brion, 1862
En hard negl