engelsk: a mixed bag; tysk: bunte Mischung
Hummer og kanari pleier å bety en blandig av bra og dårlig, kanskje med vekt på det dårlige.
Ordet hummer kommer ifølge de Caprona (2013) av norrønt humarr, og gjennom vikingene i Normandie er det lånt til fransk som homard. Den kokte variantens farge, som absolutt er ganske rød, er opphav til similen rød som en hummer. Les videre «Hummer og kanari»
engelsk: hardy; tysk: abgehärtet
En hardfør og tøff person.
Å herde er å gjøre hard, fra norrønt herða, avledet av harðr, som også har gitt norsk hard (de Caprona 2013). Det brukes om prosessen for å øke hardheten i metall. Men bildet med å herde annet enn metall, f.eks. sinnet og hjertet, går tilbake til norrøn tid, eksempelvis i Odd Munks Óláfs saga Tryggvasonar (ca. 1200) kap. 73: «ok herða nú hugi sína». Forherdet brukt billedlig finner jeg eksempel på i sangen Mariæ Besøgelses Dag av Steen Wirtmand (Petter Dass svoger), trykket i Epistler og Evangelier fra 1723, men skrevet før 1700 (jf. D.A. Seip 1960):
Simpel siele giør han viis,
Stolthed straffer med rettens riis
Hver den siæl, som er forhærdet
Skal for sværdet, Slet forfærdet
Sig nedbukke med livs forliis.
Et nyere eksempel på bruk av herde ser vi i diktet Innvielsen av Anders Eidslott (1973): «Det var krig alt i min mors liv / og jeg ble en herdet soldat».
I motsetning til garving og og barking (begge har nær synonym anvendelse som metaforer, jf. respektive oppslag), som dreier seg om å behandling av overflater (hud eller seil), er herding en metode som endrer selve strukturen i metallet ved rask nedkjøling etter oppvarming. Det er også et godt bilde på hvordan å gjøre et hjerte hardt.
engelsk: this, that, and the other; tysk: dies und das
En ukonkret angivelse av forskjellige saker. Hint er ikke umiddelbart lett å skjønne hva er, siden ordet ikke brukes i andre sammenhenger på norsk (med denne betydning), og det upresise i uttrykket blir for så vidt styrket ved det.
Dette og hint er ellers nært beslektet med løst og fast og ditt og datt. Hint er ikke oppført i norske etymologiske ordbøker, med mindre det skulle være det samme som det engelske hint, som igjen har fellesgermansk opphav i betydningen gripe. Det kan også være en avledning av hin fra det norrøne hin(n), den, den der og som vi finner igjen i ordet han (Caprona 2013). Moth (1686–1719) har ført opp hint sammen med ordet hit, men gir ingen ytterligere informasjon. Maurits Hansen har en interessant anvendelse i Brøders mindre latinske Grammatik for Begyndere (1827 s. 2): «u og v ere to forskjellige Bogstaver, hiint en Vocal, dette en Consonant.» Det synes som en angivelse av først- og sistnevnte, nærmest og lenger unna. Les videre «Dette og/eller hint»
engelsk: babel; tysk: babylonisches Sprachengewirr
Fullstendig forvirring, språklig kaos. Fra 1. mosebok kap. 11,4 (2011): Les videre «Babelsk forvirring / babbel, å bable»
engelsk: hard as nails; tysk: knallhart
En tøff, rå, fryktløs eller følelseskald person. Neglen er en hornplate av forskjellig tykkelse og hardhet. Fotsopp kan forårsake ekstra tykkhet, og en hard negl egner seg (muligvis urelatert) som beskrivelse av forbrytere, politikere og vanskelige forhandlingsmotparter. Det må være noe i skjoldfunksjonen de alle har felles for å unngå klemte fingre og ømme tær. Les videre «En hard negl»
engelsk: give up the ghost; tysk: seinen Geist aushauchen
Utånde, dø. Ånde er naturligvis ikke annet enn pust, men brukes vel mest om hvordan den lukter. At man kan gi den opp er eufemistisk, eller metonymisk for livsevne. Les videre «Oppgi ånden»
