engelsk: carrot and stick; tysk: Zuckerbrot und Peitsche
To motsatte virkemidler for å oppnå ønsket resultat: å true eller lokke, straffe eller belønne.
Det lyder som noe fra en gammel fabel, men i den eldre litteraturen dreier det seg om pisk eller svøpe, pisk eller kjepp osv. Gulroten – lokkemiddelet – er ganske ny, selv om vi har hatt et ordtak som lød Man kjører bedre med Havren, end med Pisken (Mau I 1879, nr. 93). Kanskje er det en ganske ny idé å forsøke gulroten, og ikke bare trussel om juling. Begge deler relaterer seg nok uansett til et ridedyr, og havren som lokkemiddel er sikkert vel så effektivt. Heller ikke i ODS, som beskriver danske ord og uttrykk frem til 1950, er det oppført (men på DDS/ordnet.dk finner man det).
Om gulroten er ny som bilde, kan man se spor av metoden hos Egil Strand i Fra støvet til stjernene (1953, s. 36): «Vi må elske Gud, og da også Guds hånd, enten den kommer imot oss med en svøpe eller med en lindrende salvekrukke.»
Akkurat pisken og gulroten som par finner vi på norsk først i 1973 i Kjell og Kari Risviks oversettelse av den tidstypiske boken av Göran Palm: Et år på fabrikken (s. 181): «Industriarbeiderne, for nå bare å ta dem, tålte først tvangsflyttingen fra land til by, fra én levemåte til en annen, med alt det innebar av kulturell vold og fysisk lidelse. Siden har de tålt pisken i form av den stadige tvangen til å lystre eller miste jobben: ‘Passer det ikke, er det bare å gå.’ Så har de tålt ‘gulrota’ i form av det dels fristende, dels pressende, altså nerveslitende akkordsystemet. Og i dag, da lønnen er høyere, arbeidstiden kortere og den sosiale tryggheten større, må de tåle den djevelske krysningen av pisk og gulrot som ‘strukturrasjonaliseringen og den harde konkurransen på verdensmarkedet’, for å bruke bedriftsledernes språk, har klart å få i stand – prestasjonsjag med innebygd trussel om avskjedigelse.» Det var fra den gang en utdannet mann selvproletariserte seg, og så skrev en bok om det. Litt på samme måte som man hundre år før bodde et år blant kannibaler i Borneo eller krysset Alaska med en hund og en skolisse, men alltid med dyp respekt for den edle ville.
Det leder oss altså til Sverige, som tok i bruk uttrykket piska eller morot noe før oss. Her er det i hvert fall dokumentert i en protokoll til Riksdagen fra 1960 (s. 196): «Det hade ju varit intressant att få veta vilken morot eller vilken piska man använt vid förhandlingarna för att på det sättet påverka dem, men jag antar att det är ogörligt att lätta på den slöjan.» På svensk finnes også ordet morotsmobb, som beskriver en form for forbrukeraktivisme hvor elementene trussel (boikott) og belønning er en viktig del, og vel direkte oversatt fra det engelske carrotmob. Det leder oss videre til carrot and stick, en frase på engelsk som er først dokumentert fra en artikkel i The Economist i 1946 (vol. 150): «Both the Russian and the American economies are, avowedly and deliberatly, carrot-and-stick economies; the British is rapidly becoming a sugar-candy economy.» Alt i 1954 er frasen innarbeidet såpass at den kan omtales slik i J. A. C. Brown Social Psychology of Industry (s. 15): «most men […] are […] solely motivated by fear or greed (a motive now described as ‘the carrot or the stick’)».
En fin måte å benytte klisjeer på, er som Simen Markussen gjør i et innlegg i DN 13.2.2015 der han både spiller på uttrykket pisk eller gulrot og blander det med smake pisken i ingressen: «60-åringene trenger ikke å smake pisken for å jobbe lenger. Det holder lenge å gi dem gulrøtter». Han avslutter innlegget med at «Gulrøtter virker altså, men kun når man ser dem foran seg», som er enda en engelsk klisjé (carrot on a stick), som selv om den ikke finnes i norsk (annet enn kanskje som en gulrot) er velkjent som (visuelt) bilde.
