Gå på limpinnen

limpinne

engelsk: to be duped; tysk: auf den Leim gehen

La seg lure; tilsvarende å bli tatt ved nesen, gå fem på.

Moth har oppført i ordboken sin (ca. 1700): «Lîm-pinde/de/kaldes pinde, som er besmûrt med fûglelîm, at fange fûgl med». Han har også Lîm-stang: «kaldes en hoi stang, besmûrt med fûgle lîm, hvormed fugl fanges.». Det kommer altså fra en jaktmetode på småfugl. I Hammers Norsk Huusholdnings-Kalender fra 1772 (s. 86) har et oppslag under Aprilis: «Nu og i Maji kan man tiilig om Morgenen og Aftenen ved Lokkefugle og Liimstang bestrøget med Fugleliim udi Marken fange sig adskillige Slags Sang-Fugle, som ere fornøjelige baade Sommer og Vinter.» Les videre «Gå på limpinnen»

Gå på limpinnen

Ikke tapt bak en vogn

dame på vogn i vind, fat

engelsk: to be nobody’s fool; tysk: nicht auf den Kopf gefallen sein

Å være rådsnar, ikke dum. Man sier ikke om noen at de er tapt bak en vogn, det brukes kun nektende, men implisitt betyr det jo at den som befinner seg tapt bak vognen er motsatt anlagt. Tapt brukes her i betydningen mistet, og frasen er beslektet med uttrykket å falle av lasset, som betegner det å ikke klare å holde følge, både overført og reelt. Les videre «Ikke tapt bak en vogn»

Ikke tapt bak en vogn

Dette og/eller hint

 misc hood com an 1832

engelsk: this, that, and the other; tysk: dies und das

En ukonkret angivelse av forskjellige saker. Hint er ikke umiddelbart lett å skjønne hva er, siden ordet ikke brukes i andre sammenhenger på norsk (med denne betydning), og det upresise i uttrykket blir for så vidt styrket ved det.

Dette og hint er ellers nært beslektet med løst og fast og ditt og datt. Hint er ikke oppført i norske etymologiske ordbøker, med mindre det skulle være det samme som det engelske hint, som igjen har fellesgermansk opphav i betydningen gripe. Det kan også være en avledning av hin fra det norrøne hin(n), den, den der og som vi finner igjen i ordet han (Caprona 2013). Moth (1686–1719) har ført opp hint sammen med ordet hit, men gir ingen ytterligere informasjon. Maurits Hansen har en interessant anvendelse i  Brøders mindre latinske Grammatik for Begyndere (1827 s. 2): «u og v ere to forskjellige Bogstaver, hiint en Vocal, dette en Consonant.» Det synes som en angivelse av først- og sistnevnte, nærmest og lenger unna. Les videre «Dette og/eller hint»

Dette og/eller hint

Mons: Mat for mons, matmons, kakemons og katten Mons

If it fits, I sits
If it’s feeds, we eats. (Wilhelm Busch)

Mat for mons
engelsk: good fodder; tysk: gefundenes fressen

Mons
engelsk: Tom(cat); tysk: Kater

Mat for mons er noe man setter stor pris på, gjerne mat, gjerne noe man blir glad for å få del eller tak i. Moth har i sin ordbok (ca. 1700) oppslaget «Mogens eller Mòns / Et mande nafn. Magnus. / Et katte nàun». Les videre «Mons: Mat for mons, matmons, kakemons og katten Mons»

Mons: Mat for mons, matmons, kakemons og katten Mons

Tomme tønner ramler mest

på hodet i tønne 1844

engelsk: empty vessels make the most sound; tysk Leere Fässer klingen hohl

Albert Thura skrev, noe sørgmodig, i 1730:

Betænkning over en stor Nødd,
som der var slet intet i:
Store Nødder, Ingen Kjerne
Tomme Tønder, höyest klang
Lange Slyngler, liden Hjerne
Gaar det saa ej mangen gang. Les videre «Tomme tønner ramler mest»

Tomme tønner ramler mest